Mange som leser bloggen min har seg den formening at mitt liv er "perfekt". At jeg ikke har noen større problemer enn at blogg.no ikke virker, at jeg må ta buss selv om jeg hater det eller at jeg forsover meg til skolen. Selv om det for mange kan fremstå som jeg ikke har mye problemer, er det mye jeg ikke deler på bloggen. Jeg føler ikke at alt trenger å bli skrevet på nettet for at bloggen min skal være bra - jeg vil føle meg selv komfortabel med hva dere vet om meg. At 40 000 - 45 000 mennesker i Norge skal vite alt om meg er en ganske skremmende tanke, og man vet aldri hvordan informasjonen jeg deler kan bli mistolket og misbrukt. Jeg velger derfor det jeg føler at dere trenger å vite, og velger og ikke brette ut livet mitt fullstendig i håp om å bli en større og bedre blogger.

Jeg har slitt med mitt i livet - jeg har gjort ting mot bestevennene mine og fått tilgivilse for noe jeg ikke selv vet om jeg ville tilgitt. Jeg har vært en rebell i hjemmet, stukket av når jeg har vært barnevakt for å dra på fest (egoistisk og dumt valg). Jeg har gjort mye dumt og mye jeg angrer på den dag i dag, men life goes on og man må bare tenke positivt fremover. Prøve å endre på det som man tidligere har feilet med, og få en vending i livet. Tenke langsiktig og vise hvem du bryr deg om. Det viktigste i livet er absolutt ikke å være rik på penger, men å være rik på alt annet. Venner, hendelser i livet, erfaringer og alt annet som er verdt å huske og ta med seg videre i livet. 

Hele veien gjennom bloggtiden min har jeg alltid vært veldig bestemt på at jeg ikke skal putte opp en falsk fasade for å virke som en perfekt blogger som svever rundt på en rosa sky. Jeg har alltid prøvd å fremstille "TCMN" så lik virkelighetens meg som mulig. Jeg har alltid vært ærlig og virkelig prøvd å ikke bli sett på som en som aldri gjør noe galt, en feilfri og perfekt person - for det finnes ikke. Alle gjør sine feil i livet, jeg har kanskje gjort enda flere feil enn mange av dere, nettopp fordi jeg er menneskelig. Det jeg mener er at jeg er akkurat som dere, som alle andre. Det dere som har meg som "forbilde" egentlig har, er dere selv. For jeg har feilet like mye i livet som dere har eller kommer til å gjøre, jeg har samme problemer som alle andre!