Hei!

Så det var mange av dere som ønsket innlegg om barnevernet, så da kjører vi på med det. Jeg er ikke under barnevernet av noen "alvorlige" grunner, men rett og slett fordi mamma ble utslitt av meg og ikke viste hva hun skulle gjøre lengre når det kom til skolegang og festingen. Hun meldte meg vel inn til barnevernet for ca 1 år og 3 måneder siden, leverte inn en bekymringsmelding på en måte. Hun ville ha hjelp fra de, fordi hun følte at det var nødvendig med tanke på situasjonen. Hun fikk høyt blodtrykk fordi hun ble så stresset når hun ikke viste hvor jeg var, hvor dritings jeg ble de gangene jeg var ute og drakk og sånne ting. I tillegg til at hun måtte ta vare på mine to yngre småsøsken. Jeg hadde en periode i fjor da jeg var utrolig lite på skolen, ikke orket å høre på noe mamma sa og drakk meg suuuperdritings hver helg. Det var ille, til og med vennene mine ble bekymret. Så da kom barnevernet inn i bildet, og vi var jevnlig i møte med de. Vi kom sammen frem til regler som vi ble enige om, regler som gjaldt innetider, alkoholmengder osv. Fulgte de greit opp, kanskje ikke helt men jeg prøvde så godt jeg kunne.

Etterhvert ble det verre, jeg falt tilbake til samme gamle uvanen igjen. Dro ikke på skolen, drakk meg sanseløs, endte opp med blåveis osv. Spesielt da vi var i Bulgaria, da drakk jeg meg skikkelig full og sparket gjennom en glassdør barfotet så jeg måtte på legevakten og sy. Samme kvelden sto jeg og skjelte ut mamma forran alle hotellgjestene, noe som sikkert var greit flaut for henne. Etter dette ble MST koblet inn, noe som er en annen avdeling innenfor barnevernet. MST er strengere, og fulger konkrete mål til punkt og prikke i en intensiv periode på 3-6 mnd med samtaler hver uke. Vi startet opp ganske kjapt, og jeg fikk regler jeg overhodet ikke var enig i. Straffen for å bryte disse var at jeg fikk mindre penger hver uke (mer til sparing da, hehe) og andre ting. Når jeg fulgte reglene, så fikk jeg "goder" med utvidet innetider og mindre strenge regler. Hele perioden med MST var ganske slitsom samtidig som jeg bare gledet meg til å bli ferdig med det. Det kleineste med MST var at de hadde tenkt å henge opp plakater der det sto at jeg var savnet om jeg ikke var kommet hjem eller gitt lyd fra meg senest 3 timer etter innetiden, haha... Heldigvis skjedde det aldri. Tror vi holdte på i 5 måneder før vi avsluttet. Da var det tilbake til det vanlige barnevernet med oppfølgingssamtaler for å se hvordan det gikk. I dag var vi inne for den siste oppfølgingssamtalen og nå er barnevernet ute av bildet. Om jeg ønsker videre hjelp kan jeg få det fram til jeg er 23, men per dags dato ser jeg ikke noe behov for det.

Det er selvfølgelig ikke alle som opplever barnevernet på samme måte, men min erfaring har vært god. Barnevernet er altså ikke der for å ødelegge for deg, de er der for å gi deg veiledning og hjelpe deg på rett vei. Prøve å forme deg best mulig sammen med foreldrene dine frem til du blir 18 og myndig, eventuelt hjelpe deg om sitausjonen hjemme gjør at du ikke kan bo der. For noen går det ikke like bra, og det er utrolig synd. Jeg er kanskje ikke direkte glad for å ha hatt de, men de har vært til god hjelp på veien. Både jeg og mamma har hatt noen å snakke med når vi ville få ut frustrasjonen, vi har fått gode råd og vi har fått gått gjennom ting og snakket ut om ting. Hadde det ikke vært for barnevernet hadde det gått 10 ganger verre enn en ussel blåveis og noen kutt på foten, så tror at både mamma og jeg er fornøyde med det. Nå har oppførselen min blitt skjerpet til de grader, og den gale ungen som jeg var før barnevernet kom inn i bildet er nå borte. Så til dere som velger å si "hvordan kan du oppføre deg slik mot moren din, respektløst" osv, så sier jeg det samme. MEN det var før, det er ikke nå. Har som sagt endret oppførsel!

- Er det noen andre som er inn under barnevernet, hvorfor, hva er deres opplevelse med de?