hits

easy come, easy go

Dette er et innlegg jeg aldri trodde ble å se dagens lys på bloggen... Jeg har hatt det i arkivet siden april i år, og jeg har gått inn på det utallige ganger, men krysset like fort ut av det igjen. For litt siden ble jeg ukomfortabel bare ved tanken på å publisere en såpass personlig tekst om en så vanskelig tid i livet mitt på bloggen, men nå har jeg faktisk lyst til å få det ut. Jeg vil gjerne at dere skal forstå litt mer hvorfor ting har vært som de har for meg, selv om det er vanskelig å forklare og få dere til å skjønne helt hvordan jeg har hatt det. For å forstå litt mer må vi spole litt tilbake i tid, så la oss si at vi er i slutten av januar 2014. Jeg hadde en tøff start på året i begynnelsen på grunn av diverse, men slutten av januar knakk meg helt sammen. Det kom fram en del sannheter om personer i mitt liv som virkelig skuffet meg. Jeg var ikke lei meg, men jeg var sint. Jeg satt med et sinne som kunne eksplodere når som helst, jeg hadde aldri følt et så stort sinne og hat i hele mitt liv før. Innerst inne var jeg veldig lei meg og såret, men dette var noe jeg nektet å innse selv. Istedenfor skjøv jeg alt til sides og innbilte meg selv at alt var okei, jeg lekte mye sterkere enn jeg var. Jeg prøvde av en eller annen merkelig grunn å ikke la ting påvirke meg, jeg prøvde å la hverdagen fortsette som om ingenting hadde skjedd. Hvem var det jeg prøvde å overbevise? Kanskje jeg bare var for stolt til å la andre se at jeg ikke var den sterke jenta jeg trodde jeg var hele tiden. Det var så mye å takle på en gang at det tok et par uker før ting virkelig begynte å gå inn på meg, før jeg tillot meg selv å ligge med hodet gravd ned i puta mens jeg gråt og trodde at livet aldri kom til å bli bedre. Jeg gikk rundt som en apatisk zombie - jeg spiste ikke, jeg brydde meg ikke om noe, verken meg selv eller andre. Ingenting ga mening lengre. Jeg lurte på hvem jeg kunne stole på, hvem som virkelig brydde seg om meg og hvorfor i faen ting hadde endt opp slik de gjorde. Jeg følte at jeg bare levde i vente på å dø, så hvorfor kunne jeg ikke bare dø med en gang? 



Dette er det kun et fåtall personer som har visst av, fordi jeg har vært flau over det. Jeg hadde tenkt til og skyve det vekk og glemme det - slik som jeg gjør med alt annet, men av egen erfaring vet jeg at det funker dårlig i lengden. 16. februar. En søndag. Jeg sitter alene i leiligheten, jeg tenker for mye og plutselig har jeg et ekstremt svakt øyeblikk. Jeg får et innfall der jeg sitter gravd ned i min egen depresjon, og jeg begynner å klandre meg selv for ting som overhodet ikke var min feil.. Jeg leter fram paracet, ibux og andre tabletter. Jeg svelger haugevis med paracet og annet. Før jeg gjorde det ønsket jeg å dø. Mens jeg gjorde det ønsket jeg å bli hørt, et rop om hjelp. Etter jeg hadde gjort det og tenkt meg om ti ganger, stakk jeg fingeren i halsen og spydde det opp - det gikk opp for meg at jeg skulle da faen ikke få livet mitt ødelagt på grunn av noen andre. På 20 minutter gikk jeg fra å være ekstremt deprimert med et ønske om å ta mitt eget liv til å innse at det ikke var verdt det uansett hvor såret jeg var. Jeg mener selv at jeg ikke hadde et ønske om å dø, så hvorfor jeg gjorde det skjønner jeg ikke helt selv en gang. Der og da var vel dette en mye enklere løsning enn å møte problemene. Når jeg ser tilbake på det tenker jeg at det var latterlig, at det ikke var meg i det hele tatt. Long story short: jeg ringer min bestevenninne etter jeg hadde kastet opp tabelettene, hun ringer legevakten, de ber henne om å ta meg med, hun henter meg og drar dit med meg, de kjører en del prøver og jeg blir innlagt på sykehuset og får motgift mot paracetamolen over 24 lange og kjedelige timer. Hadde jeg ikke fått denne motgiften kunne jeg ifølge legene endt opp med en lang og smertefull død ettersom leveren kunne sviktet sakte men sikkert etter et par uker på grunn av paracetamolforgiftning, men heldigvis ordnet alt seg pga en snarrådig venninne som stilte opp på sekundet. Hadde det ikke vært for henne, hadde jeg lagt meg hjemme i sengen for å sove etter jeg kastet opp tabelettene. Herregud så svak jeg følte meg når jeg hadde gjort dette, jeg som alltid hadde vært så sterk. Jeg var ekstremt sårbar, jeg hadde nådd bunnen av bunnen og alt var helt mørkt. Jeg så ikke noe håp for fremtiden, jeg tenkte ikke klart... 

Jeg kunne aldri funnet på noe slikt igjen den dag i dag, jeg har mye mer respekt ovenfor meg selv enn jeg hadde på den tiden. Når jeg ser tilbake på det nå, tror jeg at det var dette som gjorde at jeg kom meg videre. At jeg kom meg litt ovenpå igjen.. Det var, i fare for å høres for klisjè ut, på en måte en liten milepæl i livet mitt. Det fikk meg til å innse at livet er verdt så mye mer, det stopper ikke bare fordi du havner på bunnen - selv om det der og da ser ut til at det ikke blir noe bedre. Men det gjør det, tro meg. Jeg har vært der selv, og jeg kom meg opp. Det tar tid, jeg har fremdeles dager jeg faller litt tilbake - men det er så mye bedre nå enn det var for litt siden. Jeg har vokst på det, og jeg har kommet meg sterkere ut av det. Nå lar jeg meg selv kjenne smerte og skuffelse, istedenfor å skyve vekk problemene tar jeg meg faktisk tid til å la ting gå inn på meg. For uansett hvor mye man skyver det til sides for å slippe å takle det, så vil det slå tilbake på deg før eller senere -  og da slår det tilbake hardt. Det var det som knakk meg.

 

235 kommentarer

❤️

Må innrømme at det kom noen tårer når jeg leste dette, jeg vet akkurat hvordan det er.. Du er utrolig sterk! Og jeg er stolt over at du har kommet så langt!

Oi. Det er et sterkt steg å ta å skrive om det. Fælt at noen skal ha det så vondt og være så langt nede. <3 lykke til videre.

Har lest bloggen din så lenge jeg kan huske, men jeg har ikke vært en som har kommentert, dessverre. Har alltid tenkt at fraværet ditt fra bloggen måtte skyldes noe mer alvorlig, og det bekreftet du nå... Har fulgt bloggen din fra starten, og det siste året har jeg sett at du ikke har noen livsgnist, om du forstår? Mange har beskrevet deg som likegyldig, men jeg tror ikke det var/er tilfellet. Du har rett og slett sett trist og tom ut, og jeg har tenkt på det hver gang du legger ut bilder av deg selv. Jeg kan ikke kjenne deg igjen... Utrolig trist å lese om hvordan du har hatt det. Jeg er glad på dine vegne når du forteller at du har det bedre nå og er på rett vei. Aldri la personer ødelegge livet ditt, du er verdt så mye mer. Ha en god jul videre, og jeg ønsker deg ett riktig godt nyttår fylt med gode opplevelser og mennesker ❤️ Klem fra meg

❤️

Håper du aldri faller tilbake! du fortjener det beste, du er den fineste personen jeg vet om. Du fortjener en som er vakker, snill og godhjertet. Håper du finner det og at du alltid har det bra

har vert i denne gropa mange ganger, Ikke så dypt som du skriver - men det er forferdelig. Har grått mange tårer, uten helt å skjønne hvorfor jeg er så lei meg. Nå, sakte men sikkert prøver jeg å klatre meg opp til en vanlig, fin hverdag uten slike vonde,triste tanker. Heldigvis er det folk som man er glad i, og som er glad i deg - jeg kunne aldri ha forlatt dem alene her på jorden. Lykke til videre Therese

så utrolig sterk du er!

utrolig godt å lese selv om det var så vondt sammtidig <3 Når sånne mennesker som deg, som man ser på som perfekt, forteller slike ting, så sier det så mye om hvor like vi alle er :( <3

Så glad i deg 😣 visste alltid at du var en god jente innerst inne

Oi... At du tørr å dele dette med oss lesere er stort...<3 du er nydelig Therese, ALDRI glem det. Det er så mange som er glad i deg

<3 har opplevd lignende selv, men har aldri faktisk prøvd å tatt mitt eget liv. Tanken har vært der, altfor mange ganger. Men hvorfor? Hvilken gutt eller annen person kan sørge for at man føler seg så lite verdt?! INGEN. Man må elske seg selv først, og det er dit jeg skal nå. Jeg håper vi når ditt sammen!

hei jeg har lest bloggen din en stund, er en fast leser.

jeg håper at det går bra med deg! <3

God bearing therese :)

Fikk en god del tårer i øynene av dette... Sterkt innlegg og fint av deg å dele dette med oss andre som kanskje har det like gale om ikke værre! <3

Du drakk kull, ikkesant? Og en annen ting, å ta overdose av paracet er ikke en smertefull død, det er det motsatte. Ta de rådene fra en som faktisk har vært der, bare mer alvorlig.

Jeg blir helt tom når jeg leser dette her. Jeg klarer ikke sette ord på hvor lei meg jeg blir. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, men en ting er sikkert, du er sterk. Så utrolig sterk, Therese. Du var og er forbildet mitt, noe du må vite. Du er en fantastisk person, som jeg virkelig ser opp til! Stå på, Therese <3

Hei!

I fjor gjorde jeg slik som deg,men spydde dem ikke for jeg ville vekk...det følyes deilig der og da,kunne kjenne at jeg på en måte endelig er fri og er helt rolig. Ble kjørt til sykehuset hvor dårlig følelse og skuffelse kom frem. Det var da jeg så min mor og forlover gråte,at jeg forstod at jeg har folk å leve for. Folk som elsker deg for den du er. Den episoden gjorde meg sterk!! Å siden da klarer jeg å fokusere på viktigiere ting og se luset på alt og ikke minst bry seg om meg og nærmeste istedet for alle de andre som vi gjøre oss vondt.

Synes det er tøft å klare å si det for hele Norge, å stå for dette og ikke minst så må du vite,at i mine øyne er du perfekt og en man kan virkelig se opp til 💜

Hold hodet oppe 😘

Jeg vet hvordan det er. Du er utrolig sterk. Og veldig flott at du fortalte historien. Ingen kan vite hvordan en annen person har det bare ved å se på utseende.

Veldig ærlig innlegg! Har vært der selv, dessverre. En dag for tre måneder siden tok jeg selv masse piller; paracet, naproxen og tramadol. Turte ikke å ringe noen da jeg hadde gjort det, så du var utrolig sterk som turte å ringe venninnen din. Kastet opp, og måtte innse alvoret etter et par dager med smerter. Leveren min var i ferd med å svikte... Ble lagt inn, fikk behandling og er i dag nesten frisk. Kan aldri mer bruke paracet, får syke smerter av det og kaster opp. Glad det går bedre med deg :)

Utrolig sterkt av dæ å dele med læseran dine! <3

Håper får det mye bedre nå! Ønsker deg alt godt! <3

♥ Takk for at du deler dette

Wow utrolig tøft av deg å dele dette! Har selv tatt over 9 overdoser med paracet og ibux så vett hvor skummelt den følelsen rett etter på du har tatt di er... lykke til videre du er sterk <3

Sterkt <3 takk for at du deler dette, du er ikke alene, og du er en helt utrolig jente! :)

❤️ Utrolig tøft gjort å dele dette innlegget, og en utrolig stor hjelp til flere i samme situasjon. Har selv vært der, så var noen tårer som trillet nedover kinnet mens jeg satt å leste dette. Var akkurat som å se min egen historie, bare svart på hvitt.

Forferdelig å lese. Jeg er så glad for at du sa ifra, og at du har det bedre nå. Du er en herlg person. Har fulgt bloggen din lenge. Jeg har merket det siste året du ikke er helt som før, at noe er galt. Vit at det viktigste er at du klarer deg. Du er viktig. Ikke gi opp kjære deg. Du er verdifull <3

Trist å lese, men veldig modig av deg å dele! Da skjønner leserne dine at ikke alt er så bra alltid og hvorfor du kanskje har hatt lange bloggpauser.

Veit veldig godt hvordan det er og, dessverre. Har gjort det fler ganger selv og jeg hadde også fått leversvikt om jeg ikke hadde kommet meg på sykehus, så det var det veldig bra at venninen din tenkte på!:)

I'm so sorry you felt so hurt and alone :( You're never really alone no matter how hard life seems, and I hope everything is getting better for you now. It's okay to feel hurt and to cry. That doesn't mean you're not strong, it means you're strong enough to acknowledge all your feelings and deal with them the healthy way. You ARE strong and it was very brave of you to call your friend and get the help you needed. I'm so proud of you for holding on and pushing through life and being determined to get better and get past that rough patch. You can do anything, I hope you know that! Thank you for sharing this post. You have a lot of readers that are here for you and who will always encourage you!

Much love from Michigan, USA <3 <3

det at du i det heletatt tør å dele noe sånt er jo helt sykt tøft av deg, du som blogger vet jo at uansett hva du skriver så kommer du til å få noe negativt om det du skriver om, men dette var tøft. ikke la noen dra deg ned

Hvordan tok familien din det:(?

Depression is a demon many have inside. I myself am a manic depressive, aka bipolar, find I have tackled it pretty well by focusing on the outside when I am depressed. The outside I mean by others, friends, family, community, etc. Goals are good to help curb depression too. Set a goal, easy or hard and work towards it. The world is a giant place, there is always going to be a reason to stay in it no matter how dark it can get!

Det gjorde virkelig inntrykk på meg å lese dette Therese! Jeg har lest bloggen din utrolig lenge og har sett hvor mye dritt du har fått. Jeg syntes du fortjener respekt for at du tør å være deg selv! Og at du deler dette betyr utrolig mye! Jeg har alltid digga deg og håper du fortsetter med å blogge! Du er utrolig sterk! ❤️

Veldig trist å lese, du er modig og sterk og dette gjorde at du ble et enda større forbilde for meg!

Du er nydelig, og jeg digger deg! er så glad for at det ikke skjedde noe med deg da du tok pillene. Takk gud for at du spydde opp dem igjen!

Jeg elsker deg, du er best! stå på, du kommer langt! <3

klem <3

oj, dette var jeg ikke forberedt på! Må si det falt litt tårer her jeg sitter.. Og jeg må også si at disse type innlegg, krever et veldig stort mot til å skrive, så stor respekt ovenfor deg!

Respekt, trenger ikke si no mer. Ingen fortjener å gå igjennom no slikt, men uansett så er det noe alle ogenhver en gang kommer til å kjenne på. Å husk at det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere! Masse lykke til videre Therese Charlotte! <3

❤️❤️

Du er en ufattelig sterk person. Du er fantastisk❤️

Du er en sykt sterk person! Stå på videre <3

Til du over som skrev dette: Du drakk kull, ikkesant? Og en annen ting, å ta overdose av paracet er ikke en smertefull død, det er det motsatte. Ta de rådene fra en som faktisk har vært der, bare mer alvorlig.

Det er ikke alle som får kull. Man behandles forskjellig. Å ta overdose av paracet er en smertefull død.. hvis du googler får du det opp. Leversvikt er veldig smertefult. Så dette rådet ditt var veldig idiotiskt, du har fakisk vært der? da hadde du ikke sittet å skrive denne kommentaren nå, da hadde du vært død. Og hva vet du egentlig om Therese sin, tilstand før besøket på sykehuset, underveis og etterpå? Hun har nemlig ikke delt dette med oss! Og bagatilisere henne historie på den måte fordi din historie er mer alvorlig er helt utrolig unødvendig av deg.

Ble du innlagt på psykiatrisk etterpå? Og hvor mange ganger har du vært innlagt på psykiatrisk

Utrolig sterkt av deg å dele dette, det krever virkelig mot! Det er ikke mange som hadde våget å dele noe så personlig. Samtidig så er det nok en del som kjenner seg igjen i det du skriver, som både er betryggende og trist på samme tid. Jeg håper virkelig at det går bra med deg, som igrunn er ganske rart for meg å skrive med tanke på at jeg ikke kjenner deg uten om det du velger å dele på denne bloggen. Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med denne kommentaren.. Men stol på det at ingen har makten til å knekke deg, foruten om deg selv! Lykke til :)

Ta vare på deg selv. Du lever ikke for noen andres skyld - bare deg selv.

Det krever guts for å dele noe så personlig og du skal være veldig stolt. Dette beviser at du har kommet deg. Flott du er Therese.

du er en fantastisk sterk jente, ikke glem det <3

Dette var veldig trist å høre... Jeg har selv slitt med depresjon veldig lenge, og har mange ganger dessverre nesten kommet dit du kom. Jeg skulle ønske jeg turte å være så åpen om det som du er, for det tror jeg vil hjelpe mange. Du er flott Therese, og lykke til videre. Vet du klarer dette <3

Sterkt av deg å dele svake sider med så mange personer! Mange som sliter og skjuler det, viktig å få det belyst!!! Lykke til videre, fine Theresse❤️

Må si det er utrolig tøft av deg å fortelle om noe så personlig og vanskelig. Har vært der selv for en del år tilbake, og jeg har egentlig aldr snakket ordentlig om det med noen. Tror det er et ganske tabu tema som ikke så mange snakker om,. Det er nok mange som har hatt det slik eller har det sånn nå, som kanskje føler at de er litt alene, syns det er utrolig bra og tøft av deg å skrive om. Du virker som en utrolig bra person. Håper du har det bra, ønsker deg alt godt. Det fortjener du!

Utrolig sterkt av deg å dele dette med oss lesere, all respekt til deg! vondt å lese at du har hatt/har det slik.. Du er en utrolig vakker jente! Stå på videre :-)

Respekt til deg!

Takk for at du deler<3 Jeg vet det må ha vært vanskelig. Besteveninna mi gjorde akkurat det samme, så jeg føler med deg. Takk gud hun lever og takk gud du lever. Jeg har aldri gått så langt at jeg har gjort noe, men tankene har vært der hele tiden. Det er så trist å vite at så mange tenker og faktisk tar selvmord. Masse god bedring. Ønsker deg alt godt.

Hilsen jente 95

God bedring videre.😊

Jeg kjenner nå hvor sterk respekt jeg har for deg Therese, det har jeg faktisk ikke tenkt på Før. Har fulgt bloggen din lenge, og tenkte dessverre ikke stort over det når du var borte fra bloggen.. ferie tenke jeg. Men nå skjønner jeg så mye bedre alt det som ble skrevet på den tiden. Jeg har hatt mye av dette selv, og det står virkelig respekt av det at du sier dette på bloggen din. Utrolig godt skrevet! ♡

Elsker deg Therese ❤️ stå på dette greier du❤️

Utrolig tøft av deg å publisere dette. Du er sterk, ønsker deg alt godt <3

wow. Orker vanligvis ikke kommentere og ironisk nok velger jeg kommentere når jeg er tom for ord. Så ufattelig sterk du er, fikk så mye respekt for deg akkurat nå. Lykke til videre❤️

Du er tøff Therese! Bra alt ordnet seg, jeg har vært igjennom noe lignende, men det viktigste er rett og slett og huske at livet går videre! Og at det aldri vil være forferdelig for alltid, det vil snu på et tidspunkt, selvom det ikke virker sånn i det øyeblikket!! Stå på videre, og være stolt av deg selv! <3

Therese er en veldig omsorgsfull jente/datter og hun forsøkte å skjule denne hendelsen fra meg og sin pappa. Rett og slett for å skåne oss, ikke gi oss "flere" bekymringer og var redd for å skuffe oss. Så hensynet til seg selv kom sist! Jeg fant tilfeldigvis ut av dette et par dager senere og tok kontakt med henne. Hun var for "flau" til å fortelle noe og fikk sin gode venninne til å snakke med meg og fortelle hva som var skjedd. Fantastisk venninne ♡

Therese er ikke flink å snakke om følelser og når man spør bagatelliserer hun hvordan hun har det. Slik har hun alltid vært. Dette innlegget koster henne mye å dele, men jeg er utrolig stolt over at hun gjør det - det viser at hun er et sårbart normalt menneske som alle dere lesere. Det forteller meg at hun har det bedre og at hun har åpnet seg.

Utrolig glad i deg Therese ♡♡♡

Mamma

Du har en fantastisk venninne som stilte opp for deg! :) husker også de gangene jeg gjorde det. Det var å påføre meg smerte. Jeg ville dø. Intenst. Jeg spiste masse tabletter og skylte dem ned. Ringte til legen dagen etter fordi jeg angret, og skyldsfølelsen kom fram. Jeg ble lagt inn på sykehuset og måtte ta mange prøver. Og så overnattet jeg et døgn på psykiatrisk, for de ville observere meg mer. Og de turde ikke slippe meg ut før de fikk snakket med meg. Off, indre demoner!

Og så gjorde jeg samme tabbe tre-fire ganger. Og det er merkelig at jeg er i live i dag! Og kroppen fungerer like bra som før. Jeg har lært meg å ikke gi meg etter når det er vonde følelser. Da ringer jeg legen og spør om en time. Har en fantastisk bra lege!

Og jeg er mye bedre i dag enn i fjor og to år siden! 2014 var virkelig et bra år for min del! :)

Du er tøff og sterk! Drit i de som vil dra deg ned. Og du viser at du er akkurat som oss andre selv om du er kjent! Jeg har alltid likt bloggen din! <3

»»» Alex «««

»»» Alex «««

Även om vissa människor vill dra ner dig till botten så kommer du alltid ha folk omkring dig som drar upp dig igen! Det du har till din fördel är att du blir starkare var gång du tar dig upp.

Tror på dig! :)

Dette var utrolig sterkt å lese. Du skal være veldig takknemmelig for at du har en så fantastisk god venninne. Jeg mener? Jeg tør ikke engang tenke på hva som ville skjedd dersom du valgte å ikke ringe henne, og bare sovne? Jeg er veldig glad for at du er bedre (mye bedre) og at du faktisk trurte og ville dele dette med dine altfor nysgjerrige lesere.. ;) Heier på deg, og ønsker deg alt godt <3

"Stooooor klem" :-)

Var det pga kjærlighetssorg?

Jeg har vært på bunn mangen ganger selv, og helt ærlig kom det mangen tårer når jeg leste dette! Utifra bloggen din som jeg har lest ja gud vet hvor lenge, er du en herlig person og jeg har så stor respekt for deg og jeg skjønner ikke hvordan folk kan leve med seg selv etter å si hat eller lyge! De som er så heldige å ha deg i livet deres er VIRKELIG heldige!! Stå på dette klarer du!

❤️ så tøff du er, som har skrevet noe så personlig, ønsker deg lykke til vildere!

Kjenner meg igjen i det du skriver har møtt mye motgang og blir veldig knekt av ting som jeg egentlig bare skal heve meg over .modig gjort av deg å dele dette ,håper alt står bra til nå <3

Tror aldri jeg har lest ett så sårbart innlegg på bloggen din før, veldig fint og sterkt av deg å lese! ♥

Til dere som spør om kjærlighetssorg, psykiatrisk osv. la det vær, det angår ikke oss og Therese deler det hun selv føler for. Prøv å ha respekt for hvor utrolig mye mot det tar å dele dette her med verden. Anbefaler dere å lese litt om depresjon dersom dere ønsker å vite litt mer hva det går i, hvorfor man får det og hvordan man kan ha det når man er i den o.l.

Til Therese vil jeg bare få si at du er kjempesterk, ikke bare fordi du deler dette, men fordi du har levd i det. Å vise sårbarhet slik som du gjør i dette innlegget det krever så mye det at man kan ikke måle det. Depresjon og alt som kan følge med er ikke noe spøk å være i, det vet du alt om, det gjør vi alle som har vært der. Og at du velger å dele dette, husk at det sier ikke bare noe om mot, det sier også noe om at du har kommet et langt stykke på veien. Og for hver person som snakker om sin egen depresjon rives stigma rundt dette temaet ned. Personlig snakker jeg om min som den mest naturlige ting. Og det håper jeg du også gjør eller vil klare med tiden.

Takk for at du deler :) <3

Såklart er det pga kjærlighetssorg. Kun kjærlighet kan få en til å ta steget så langt.. Søtt det moren din skreiv her oppe forresten <3

Oj dette var tøft av deg og skrive :-) 💞

Jeg har aldri hatt venner før, så vet ikke hvordan det er...

oii, du er sterk <3

var dette fordi typen din var utro ? :O

heier på deg

therese,du er en flott person og ei flott jente,tårene sto rett ut når jeg leste inlegge ditt;(

❤️❤️❤️

Håper neste år blir et bedre år for deg. Jeg kjenner deg ikke eller noe men jeg syntes du er dn herlig person og en så herlig person spm deg burde få ha en ganske bra hverdag

<3 du er sterk Therese! Husk på at du har nesten 15.000 lesere daglig som støtter deg uansett :) Har lenge skjønt at fraværet ditt på bloggen var litt mere enn dårlig tid eller lite motivasjon. Jeg har valgt å ikke kommentere det, for jeg vet at når en er langt nede er det siste man tenger noen som påpeker det hele tiden. Har sett hvordan noen har kommentert her, og du fortjener så mye bedre. Håper året 2015 vil bli mye bedre <3 <3 Stå på :)

<3<3 du er en fantastisk fin jente, og jeg ønsker deg alt godt. du er sterk!

♥ herregud, så modig du er som deler dette med oss Therese! Du er ei så flott jente, og jeg unner deg alt godt i livet videre!

Slik har jeg det hver dag og har hatt det slik i over fem år.Pga hvordan din tante blir behandlet.

Kjære vakre deg <3 utrolig godt å høre at ting har blitt bedre! Håper det hjalp å få det ut til oss lesere. Har en vanskelig periode selv, og da hjelper det å lese slike innlegg som dette. Takk for at du er du <3

Vi elsker deg uansett vi Therese. Vi er også kjempe glade alle sammen for at vi fikk vite hvorfor du har vært som du har vært og hva du har gått igjennom.. Jeg er kjempe glad for at du kom deg ut ifra det du var inni. Depresjon er noe faenskap det der.. Klikker på kjæresten uten grunn, sjalu, sammenligner deg med andre, hater deg selv, griner deg selv til søvne, blir irritert, spiser ikke, spiser som en flodhest og alt i en ond liten sirkel. Jeg er glad du er på bedringsvei og jeg heier på deg! aldri gi opp. lov meg det, lov oss det! vi elsker deg for den du er, Tusen takk for at utrolig vakkert innlegg!

Takk for at du delte denne historien med oss leserne dine.. Du er så sterk Therese. Jeg har lest bloggen din siden starten, og jeg slutter aldri å kikke innom for et nytt innlegg, rett og slett fordi jeg digger deg for den du er! Du er så ekte, ei nydelig jente. Jeg forstår at det tar tid å komme tilbake for fullt etter noe slikt, og du må bare vite at jeg og de andre leserne dine venter på deg og støtter deg, uansett hvor lang tid det tar. Du har så mye mer å oppleve, og jeg håper vi får følge med på mye av det! Hilsen ei jente på 19 år

fine, flotte Therese. Såå utrolig glad for at ting er bedre for deg nå, og at du klarte å ta en smart valg etter et ikke så godt valg... Håper alt går fint med deg nå og framover! Du er den ene jenta i bloggverden jeg har følgt lengst og likt best siden du er deg elv og leker ikke at du har et perfekt liv,slik som mange andre gjør.. fortsett slik, du er satt pris på av mange <3

sterke ord å lese. Du e tøff!!<3

Sterkt å lese, men sikkert godt å kunne dele. Du fortjener alt godt, Therese. Stå på videre! <3

Har lest bloggen din i flere år, men vet ikke om jeg har kommentert på den før! Vil bare si at jeg vet akkurat hvordan du har det, og jeg vet hvor forferdelig smerten er. Men alt ordner seg til slutt, det er ihvertfall sikkert! Glad for at du delte dette Therese, du er sterk! <3

<3

Jeg har vært der selv og vet hvor vanskelig det må være for deg å dele dette.

Husk; du vil komme deg ut av dette 100 ganger sterkere.

Livet er et helvete, men et vakkert helvete til 7 og sist .

Ta vare på deg selv og vær med mennesker som løfter deg opp - ikke som drar deg ned.

Jeg bøyer meg for deg i dag :-) stå på videre

Du er utrolig sterk! Jeg har selv vært på bunnen og vet hvordan det er. Tøft gjort av deg å dele din historie på bloggen. Du har min respekt! Ikke la noen ødelegge for deg, stå på videre og ta vare på deg selv<3

Sterkt innlegg!! Utrolig tøft av deg, dette her!!

❤️💙💛💜💚

Det er vondt å sitte å lese innlegget ditt å se at jeg ikke er alene med å slite, du er et utrolig stort forbilde og du bør være utrolig stolt over at du er så tøff og sterk. jeg ser opp til deg stå på videre du er tøff og jeg heier på deg <3

:( <3 stå på videre! helt riktig med at andre ikke skal få lov å ødelegge livet ditt!

Du er sterk, Thetese. Du er sterk! Herregud, du er et fantastisk menneske på både innsiden og utdiden. Dette var rørende å lese. Stå på! 💕

Stå på Therese! Jeg VET at du er så utrolig sterk og det blir bli noe enda større ut av deg enn du noen gang hadde forestilt deg. Du er så utrolig mye verdt å det håper og tror jeg du vet godt selv. Ikke l noe andre knekke deg for du er for god for det!

En som ALLTID er her for deg❤

En som ALLTID er her for deg❤

Har lest på bloggen din siden du startet å blogge, og jeg må si at jeg er utrolig stolt over hva du har greid i livet. Du har vært nederst nede og tenkt bare negative tanker. Men nå stråler du opp og viser deg selv som den fantastiske jenta du er! Jeg er veldig stolt over å være en av dine faste leserne på bloggen din! Og jeg skal aldri slutte å lese den! Du er en av grunnene mine til å holde hodet oppe, og ikke la alle som prøver å dra meg ned med seg. Stå på og alltid vær den du er!❤❤

stå på! en utrolig sterk historie, kjempe tøft gjort av deg å klare å komme gjennom dette. utrolig bra og tøft gjort av deg å dele dette, du er et forbilde for så mange, så å la leserne dine vite at de ikke er alene og at de kommer seg gjennom det er en virkelig viktig ting. jeg håper 2015 bringer med seg mer glede til deg og at du får et bra år!

klem

Første innlegget jeg har lest på bloggen din, som er så dypt.. Skjønte jo at du ikke hadde det lett, men at du har vært så langt nede, ante jeg ikke:/ må ha vært veldig vanskelig for deg å prøve å holde bloggen oppe i denne tiden. Du fikk jo ganske negative kommentarer fordi du ikke blogget, men nå tror jeg alle har forståelse for hvorfor alt ble som det ble.

Jeg ser virkelig opp til deg. Og jeg håper du forstår at du er vakker tvers gjennom! Klem <3

Har bestandig hatt respekt for deg og måten du skriver på, men har tidligere ikke tatt meg tida til å legge igjen en kommentar på innleggene dine. Likevel følte jeg at dette innlegget er så personlig og ekte at jeg bare måtte gi deg creds for å publisere det. Selv om du skriver at du "ikke er den sterke jenta du trodde du var", så framstår du i alle fall som utrolig sterk, spesielt med tanke på at du har valgt å dele dette med leserene dine. Håper ting ordner seg for deg fremover, Therese, og kanskje, (selv om det er ganske usannsynlig), vil enkelte folk begynne å tenke seg om to ganger før de slenger med spydige kommentarer i kommentarfeltet. Nå er jeg ikke så stor fan av quotes og slikt selv, men da jeg leste det du har skrevet tenkte jeg med en gang på dette ordtaket av Nelson Mandela; "Do not judge me by my successes, judge me by how many times I fell down and got back up again." Selv om jeg ble litt trist av å lese dette håper jeg på flere slike innlegg i framtiden, hvor vi lesere kan bli bedre kjent med deg som person under alt det overfladiske :-)

heier på deg <3

Jeg griner faktisk for deg. Høres sikkert rart ut, men har lest bloggen din i mange år. Og det er uansett alltid trist å høre at folk har det så vanskelig, selv om du ikke kjenner de. Når noen er så lei seg at de vil dø... Det er utrolig trist. Håper du har komt deg mye lenger siden den gangen <3

Jeg er en jente på 17 år med en fantastisk familie som er glade i meg og tar vare på meg. Jeg har venner som alltid er der for meg når jeg trenger dem. Jeg har flere ting å se frem til! Mye mer enn noen gang faktisk! Jeg har fått meg flere ekstra jobber som gjør at jeg har penger til det jeg trenger og litt ekstra. Jeg lykkes på skolen med gode karakterer og gode tilbakemeldinger på det jeg gjør. Jeg trener også. Ut i fra dette vil kanskje noen se på det som om jeg har alt, jeg har alt jeg trenger for å være lykkelig. Det som skjuler seg bak denne jenta er det bare hun selv som vet. Bak smilet er det så mye mer. Hun har problemer med å åpne seg fordi hun er redd for at det ikke skal bli tatt seriøst. Jeg kan gå hjem fra skolen og tenke på hvordan det ville vært å hoppet forran bilen som jeg hører bak meg. Jeg tenker på hva som ville vært den raskeste måten å gjøre det helt svart uten å våkne igjen. Jeg psyker meg selv psykisk ned med alle tankene om hva folk syns om meg, hvordan jeg ser ut, kunne jeg sagt det annerledes, ja tankene er mange.. Jeg har det vanskelig og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vet heller ikke hvor disse tankene kommer fra. Jeg vet ikke hvem jeg skal gå til. Jeg har alltid vært den vennina med godt humør som er venn med de fleste, men nå er det jeg som trenger noen som kan hjelpe meg. Det føles feil, og jeg har alltid trodd dette bare har vært i en periode. Denne perioden ser ut til å aldri ta slutt.. Hvis jeg forteller det til vennene mine er jeg redd de skal få et annet syn på meg, og det vil jeg ikke. Hvis jeg sier det til mamma vil hun få skyldfølelse eller ikke tro på meg. Kanskje de til og meg tror jeg gjør det for oppmerksomheten?

Det er feil å si at jeg blir glad av innlegget du skriver, men jeg føler meg mindre alene. Jeg ser opp til deg Therese! Det står i all respekt at du tørr å skrive det som du gjør! Jeg håper det går bedre med deg nå, og at du måtte få den hjelpa du trenger! Hold hodet høyt og aldri gi opp, du har mange som er glade i deg, og ser opp til deg<3

Stå på! Du e veldig modig som våge å skrive om nåkka sånt, å det ska du ha mye berøm før! Alt godt før dæ i live, lykke til vidre. Du fortjene mye bedre enn ka som har vært:-)

Helt utrolig sterkt og trist innlegg! Så kjipt at du har hatt det så vondt! Håper du har det mye bedre nå, og at du får ett fantastisk godt nytt år i 2015!! Du er en utrolig nydelig jente, og det mener jeg, både på bilder og i virkeligheten! Så deg på en restaurant i Sunny Beach i 2011, og fy fader så nydelig du var da, og er nå!! Vet ikke hvor lenge jeg har lest bloggen din, men det er ihvertfall rundt 4 år siden jeg startet å lese den, og hele veien har jeg sett opp til deg! Lykke til Therese! ❤️

Forresten!! Helt utrolig kjekt å se at det er så få negative kommentarer! Godt at folk ikke slenger med leppa i slike situasjoner. De burde vell egentlig aldri ha gjort det, men godt er det nå uansett! :)

Det er utrolig sterkt av deg æ skrive dette! All respekt går til deg! Håper du skjønner at de som slenger med leppa er på vei dit du var, og at du på ingen måte tar til deg det de sier! Du er fantastisk, stå på!!<3

Endelig! Jeg og vennene mine har lenge visst at noe må ha skjedd, og det gjør meg så rørt at du endelig deler dette. Det er veldig modig gjort av deg Therese og det viser at du bryr deg om leserene dine og at du generelt viser at til og med så nydelige, sterke jenter som deg selv kan nå ett sånnet lavpunkt. For utenfra virker det jo som om du har alt du kunne ønske deg med utseende, jobb, venner og familie, så det viser at depresjon kan ramme hvem som helst. Går du til psykolog nå? Er du bedre eller har du det fortsatt tungt? Du er ei sterk jente så må lære deg å ikke bære på alt alene, delt sorg er halvert sorg. Ta vare på deg selv vakre Therese<3

Masse varme klemmer<3

Kjære vakre deg. Jeg er så glad for at du deler dette med resten av omverdenen. Vi trenger mennesker som deg for at dette skal bli et mer åpent tema. Jeg var der for noen mnd siden. Ingen fortjener det. Lykke til videre, Therese! Jeg har troen på oss.

<3 <3 <3 <3 <3

Jeg har så stor respekt for deg etter at u fortalte dette, ikke bare viser du at du også er sårbar, men selv at de man skulle tro var tøffest - sliter eler har sliti. Jeg har selv vært i denne situasjonen, opptil fmere ganger - senest i september. Men som du sier. Man kan la se knekke, men man skjønner at du er verdt så mye mer.

DU er verdt det du selv ønsker og hva andre ønsker av deg!! <3

Anne sandberg

Anne sandberg

Åhh... For vondt i hjertet av det her. Felt noen tårer for deg Therese. Du betyr så my for mange, inkludert mange du ikke kjenner. Du er en bra person, en nydelig person med en helt fantastisk energi, elsker både deg og bloggen din. Syns du er så flink å utrykke deg når du først faktisk viser følelser som du sjeldent tar opp.. Syns du er en bra person, og det at du har følt det sånn.. er helt forferdelig og vit når jeg ikke engang kan gjør noe med det bortsett fra å fortell deg at jeg er her for deg. Ønsker deg bare det beste Therese, du er så herlig! :)

Jeg er målløs.. Vær sterk Therese.. Klem <3

Det er modig av deg å dele disse tankene med oss. Jeg selv var svært deprimert og utbrent for et par år siden, og slik hadde jeg det i 1-2 år. I denne perioden nådde også jeg bunnen. Da klarte heller ikke jeg å se noe mål eller mening med livet. Men jeg ble stadig bedre ved å la meg selv gråte og tenke/prate/drøfte om alt det vonde som ble gjort mot meg i oppveksten. Jeg lover deg at alt blir bedre når du gjør det... Det er jeg levende bevis på: Ved å prate/tenke/drøfte/gråte klarte jeg å bli kvitt de depressive tankene, og i disse dager har jeg det helt fantastisk bra! Det høres ut som du er på bedringens vei, og det er jeg glad for. Men jeg lover deg at det blir enda bedre om du bare fortsetter å jobbe med problemene du måtte ha. Håper alt ordner seg for deg<3 Jeg har troen på deg, stå på!

Håper det er en stor del av dine lesere som sitter med en klump av dårlig samvittighet i magen nå, Og at de har lært at også du og andre bloggere er mennesker... Stå på Therese, Det var et stort skritt å ta og jeg håper det fortsatt føles som det rette <3

Vil bare slenge meg på og si at jeg har dyp respekt for det du her deler. Slikt er ikke enkelt, men gjennom dette viser du at du har greid å overvinne frykten for å være sårbar, det er ingen enkel kamp!

Du viser ikke bare at du er sterkere enn det du trodde, men enda viktigere at du er generøs med å dele sin opplevelse. Jeg tror du aldri kommer til å egentlig vite hvor mange du nå faktisk hjelper, men det er nok veldig mange, selv om du aldri vil få se deres ansikter. Så takk! :)

Jeg kan ikke la være, som en annen også nevner, å se hvor enorm positiv respons du får på dete. Jeg håper at du også føler at det gir et varmt håp om at omsorg og kjærlighet til våre medmennesker ligger i oss, selv om verden av og til kan virke helt annerledes.

Dyp respekt, og de beste ønsker fremover.

Tøft av deg å dele. Samtidig viktig å vise at alle kan nå bunnen. Stolt av deg for at du prøver å snu om livet ditt. Stor klem

Jeg gjorde det samme for 8 år siden, da jeg var 15. Så jeg kjenner igjen alle følelsene du beskriver. Og hvor utrolig teit man gøler seg rett etter, og helt til den dag i dag. Men det er godt å vite at verken du eller jeg kimmer til å prøve det igjen.

Respekt av at du deler noe så personlig! håper det går bedre no <3

du står av stor reskpekt av det du skreiv nå <3

Dette innlegget fikk meg til å føle så mye! Først og fremst, fy søren så sterk du er. Det står så sykt mye respekt av at du tøt å dele det ! Jeg kjenner deg ikke, men ble skikkelig stolt! Jeg føler meg skikkelig lettet, for at du endelig turte og stå frem.. De fleste har forstått at det har vært noe, men nå fikk vi det bekreftet.. Jeg bli Lei meg av at du må føle på en sånn smerte. Jeg håper virkelig du får det bedre og blir tatt godt vare på. Det gikk også veldig inn på meg da jeg er deprimert selv og nå står i fare for å miste jobben da jeg ikke klarer å fungere, da heller ikke møte opp på jobb. Dagene er tunge og tankene jeg sitter med er skumle. Du traff hodet på spikeren ved dette innlegget. Samtidig ser jeg er lys. Jeg er ikke alene og klarer du det, skal jeg klare det også!!

Du innleder med engelsk og behersker ikke norsk grammatikk. Rendyrk det lokale språket, som eksempelvis transitive og intransitive verb. Hengte/hang. Svakt språk svekker budskapet.

<3 fantastisk.

må forrresten si meg enig med hun over her, at jeg håper alle de drittungene som har kommet med noe negativt i nesten hvert innlegg endelig får kjenne litt på den dårlige samvittigheten de burde ha nå

Ove Knutsen: du må hvertfall være over 40, som henger deg opp i dette . Eller tar jeg feil? Uansett så har ikke det noe med innlegget å gjøre

var utrolig tøft å lese, kjente jeg fikk vondt inni meg.. du er så sterk som er så ærlig og åpen, det er det virkelig respekt av! du fortjener bare å være lykkelig, stå på videre fine deg<3

Gode tanker til deg Therese... Ingen som fortjener å ha det så vondt. Du er verdt så mye mer!! Håper du fortsetter med å finne det som gjør DEG lykkelig i hverdagen :) Sterkt av deg å velge å dele dette! Viser at ting går rette veien <3

Sender gode og varme tanker til deg <3 Sliter med depresjon selv, og føler jeg fikk en liten tankevekker av å lese dette. Husk at du når ut til så mange der ute som sliter med mye av det samme, og det er veldig tøft av deg å skrive så åpent om et såpass sårt tema <3

Du er sterk, Therese! At du tørr å dele dette med oss viser hvor langt du faktisk har kommet. Og du er virkelig ikke alene. Jeg var akkurat samme i januar, jeg hadde et så stort sinne at jeg var fare for andre enn bare meg selv. Jeg kunne gå fra å være kjempe glad til å knekke sammen. Jeg dyttet alt og alle bort fra meg og hadde bare lyst til å være alene. Har det forsatt sånn, men jeg har kommet et steg videre. Du er tøff som tørr å snakke om det. Jeg klarer ikke å vise meg svak.

Jeg var så svak på ferie i sommer der jeg trodde alt kom til å bli bra. Det var sommer og fint vær. Før jeg dro på ferie slet jeg med en angst så ille at jeg ikke turte å gå ut av rommet eller badet mitt. Jeg ringte mammaen min i hylende gråt, jeg vet ikke hva jeg var redd for. Jeg var bare redd!

Jeg kom til utlandet, og den ene kvelden dopet jeg meg faktisk ned. Noe jeg angrer på i etterkant, men det var det som virket lettest for meg der og da. Jeg husker jeg sa til vennene mine at jeg bare var veldig full og hadde drukket way to much, og det har jeg faktisk ikke turt og si til noen. Men det var faktisk veldig deilig å få det ut her:)

Takk for at du delte det med oss Therese, du er ikke alene <3

Fineste jeg har lest på lenge.

Therese, du er fantastisk. Tusen takk for at du delte dette med oss <3 Har ikke ord

Respekt! Du er en så utrolig sterk person

jeg har så utrulig mye respekt for deg, stå på! du er helt utrulig. Tusen takk for at du delte dette med oss. Kjempe glad i deg , du er sterk, nydelig og har en super personlighet <3 masse klemmer! lykke til i framtiden!!

bamseklem <3

Javel :)

Veldig tøft av deg å dele dette med alle andre, og bra du fikk det opp igjen å ringte venninnen! :) Jeg ønsker deg masse lykke i fremtiden :3

Du er ikke alene! Jeg selv har vært akkuratt der du er, flere ganger. Jeg må bare si at du er "heldig" (om du forstår?) som kom deg opp igjen etter dette og skjønte at du ikke egentlig ville dø, for det har jeg aldri klart og det er så tungt og mørkt her nede hele tiden. Jeg skulle ønske jeg kunne jobbe meg oppover snart jeg også, men vet ikke. Poenget mitt med dette var virkelig at du ikke er alene! Du er kjemep tøff som deler dette, som viser at det er normalt og ha dårlige perioder, noen værre enn for andre. Stå på Therese, du er så tøff og sterk og god og fin! Jeg heier på deg <3

Kan dessverre gi minimalt med støtte fra andre siden av pc skjermen her hjemme, men du er modig. Tro på deg selv og minn deg selv på hvor sterk og god du faktisk er. Sender en varm og god klem i din retning <3

du er sterk! kan du ha en ny video hvor du prøver alle kjolene dine? (ikke de som du viste i forje video da)

blir både trist men også veldig rørt av deg Therese.. Utrolig mange jenter som sliter med dette i dag og dessverre var du en av de men du skal vite at du er utrolig sterk som kjemper deg gjennom dette her. Mange har svake øyeblikk og mange når bunnen som du sa og går igjennom ting som snur hele livet opp ned..Men du kan fortsatt komme deg opp igjen:) ikke tro at du ikke er sterk, du er sterk som tørr å stå fram med dette her og du står på videre. Ikke tenk på all negativiteten du møter her i livet, er en ung jente selv og har lært meg å tenke på gode minner og de som bryr seg aller mest om deg, alt det er en motivasjon til å gå videre. Håper du ikke faller tilbake og håper at du står på videre og kommer deg igjennom dette, du er sterk<3

Det er så bra at du skriver dette slik at du kan få øynene opp for andre unge so, sliter med dette, at man kommer seg videre. Du er veldig tøff som tørr og skrive det på bloggen, og etter å ha bladd igjennom kommentarene står det stor respekt av deg. Så mange som respekterer deg og syntes du er en så flott jente. Har ikke selv slitt, men har nære relasjoner til like ting som du skriver om, så jeg kan sette meg litt inn i hvordan du/dine har hatt det.

Håper er blitt bedre, du er utrolig vakker på innsiden og utsiden :)

Malin-Kristine

Malin-Kristine

Du er tøff og sterk som velger å legge det ut på bloggen! Det viser bare at du har kommet deg enda et steg videre. Har skjønt for lenge siden at noe ikke var helt som det skulle, men godt å se at du bygger deg selv opp igjen <3

jeg kjenner meg så veldig igjen i dette! men jeg har enda ikke kart å snakket ut om det på en slik måte som du gjør her.. Du er veldig modig!

jeg hadde fått vite noe jeg aldri hadde vist om men som var så nært meg. jeg følte meg sviktet, noen jeg alltid har vært glad i og bare trodd godt om slengte seg mot meg og viste seg å være det helt motsatte av alt jeg trodde jeg viste og kjente.dette gikk ut over alt i mitt nære miljø, alt var trist og dårlig. dette gikk ut over alt det sosiale i livet mitt, jeg følte ikke jeg kunne stole på noen lenger. jeg unngikk alt som hodet mitt varslet om problemer og levde 2-3 timer på trening hver dag, og etter det bar turen rett opp til kjæresten. Han visste om problemet, men ikke hva som gikk i tankene mine. jeg hatet å tenke på det, og jeg hatet å møte det. jeg ville bare være med han hvor jeg følte meg trygg og alle problemene kunne stenges ute.

en dag da hele familien skulle ut på et ærend i noen timer ble jeg alene hjemme. jeg var ferdig med treningen for den dagen og kjæresten hadde vært på trening og jeg fikk ikke tak i han. så da ble jeg sittende alene på rommet mitt. tankene stormet over meg og tårene rant. etterhvert ble det skrik hvor jeg vred og kastet meg rundt i sengen, jeg ble helt gal. Nå begynte jeg å skrike etter hjelp og ropte "jeg vil ikke være alene". jeg aner ikke hvor lenge det holdt på, men plutselig så var det en stemme i hodet mitt som sa "gå på badet og finn en saks!". jeg sprang gråtende på badet og romsterte i skuffer og skap etter en saks, før jeg viste ordet av det stod jeg der med saksen presset mot huden min. men akkurat da stoppet alt opp, jeg sluttet å gåte, stirret tomt ut i luften. det var som om fornuften i meg hadde klart å presset seg gjennom til meg. jeg kastet fra meg saksen og sa "herregud, hva er det du driver med?". jeg ble så satt ut over hva jeg hadde gjort i mer enn en time og hva jeg nettopp hadde tenkt til å gjøre mot meg selv.

dette var en sykt stor vekker for meg, og det åpnet for meg også øynene for hva livet faktisk er verdt.

har ikke fått sagt det ut på denne måten før og takker veldig for at du var så modig å dele dette på bloggen din. det fikk meg til å skjønne litt mer av hva jeg faktisk gikk i gjennom og at jeg ihvertfall ikke er alene om det :-)

stå på! du e en drit flink blogger med et PERFEKT utseene, skjønna faktisk kordan du hadde det.. skjønna d så alt førr godt. trur nok de va sjalu på dæ. STÅ PÅ fine snille du<3<3<3<3<3<3<3<3<3

Utrolig sterkt innlegg Therese! Så stolt av deg at du klarte dele dette med oss. Håper virkelig at du ikke faller i samme gropa igjen. Du fortjener så mye godt :)

Jeg er så stolt over deg.

Jeg leste alt du har skrevet du er flink modig og sterk person . Og alle Andre som har samme problemer. Men man lever av problemer hvordan Ville verden vært Om alt var som vi ønsket ? Men en ting vil jeg si , det er en grunn for at vi alle har kommer til denne verden så det er ikke opp til Oss å ta livet av Oss. Jeg skriver ikke det her for å leke smart Eller noe men skal gi deg verdens beste terapi/psykolog Fred og alt du vil . Ta kontakt med en moskee og spør Om å få lese koran og hva man må gjøre før man begyner å lese. Da skal du vite at livet er verdt og leve, du skal kjenne Fred og ikke minst få svar på alt viktige med livet du lurer på. Jeg sier ikke at du må Eller noe og du må ikke endre religion heller men kun lese Om du vil og er villig for å finne ut av forskjellen på og dø og leve. Takk på forhånd . Det er kunn ett råd som et hjelp for jeg selv har vært gjennom,det.

Kristine Johanne

Kristine Johanne

Tøft av deg å dele med oss, og det er enda godt du har en venninne som tenker raskt og handler raskere! Man trenger slike mennesker rundt seg skal man holde hodet over vann i en vanskelig periode!

Du er utrolig sterk som faktisk skriver et såpass personlig innlegg på bloggen din! Og for det fortjener du all respekt. Stå på videre, og aldri gi opp. Du virker som en fantastisk person, med så utrolig mange positive sider.

💖💖💖💖

Flott at du husket å ta et bilde av armbåndet oppi alt dette. Det var jo greit å ha ett minne.

Veldig sterkt å lese! Du virker som en utrolig herlig jente Therese, jeg håper at det går bedre med deg nå og at 2015 vil bli et bedre år for deg! Du fortjener virkelig ikke alle de dritt kommentarene som har vært mens du har hatt den tøffe perioden der.. Ønsker deg alt godt på nyåret ❤️💜

Du er ei sterk jente Therese :) Jeg håper 2015 blir mye bedre for deg og alle dere andre i kommentarfeltet som kjenner dere igjen i hennes historie <3

Jeg pleier aldri å kommentere, men dette var leit å høre og jeg håper virkelig 2015 blir eg bedre år for deg❤️ Du er sterk

Utrolig stolt av deg for å dele dette. Du er ei veldig sterk jente, Therese, og jeg håper virkelig 2015 blir mye bedre for deg. Kjenner så alt for godt til hva depresjon kan gjøre med en. Stå på! <3

Du er kjempesterk, stå på videre!! Ønsker deg et godt nyttår!

Tårene trillet.. ble helt tom for ord, puss på deg <3

stå på!

Hadde selv aldri turt å legge ut et slikt innlegg. Taperstemplet kan gjøre tilverelsen enda værr etter for mye åpenhet om egne psykiske lidelser. Noen sympatistemmer her og der vil aldri komme opp mot det stigmaet psyiske lidelser fører med seg. Jeg vet hva jeg snakker om. Det er aldri moro å være en folk synes synd på. Men når det er sagt så fint at du har det bra nå. Det er vel det viktigste. så jeg håper du kommer deg over problemen dine etter hvert.

Kan du plis si hvor du har kjøpt den jakka på det siste insta bildet ditt? :)

Wow! Sterkt å lese du hadde det visst kjempe tungt men mega bra at du er glad og oppe å går igjen Therese! Stå på ❤

Du er sterk! Ønsker deg alt godt, og du er modig som tør å dele dette med leserne dine.

http://ask.fm/Theresecharlottemn

Er dette din ask eller er den fake?

Håper du får et bedre 2015 enn 2014! Godt nyttår og stå på! Du er god!

Tøft gjort av deg å skrive dette innlegget, lykke til i 2015! Jeg krysser fingrene for at dette blir ditt år! <3

Har lest bloggen din i så mange år. Sterk jente du! Utrolig tøff er du! Vet du...jeg kjenner deg ikke...men jeg er glad i deg, Therese! Du er en flott jente med utrolig mange fine egenskaper og kvaliteter! Dyrk dem. Godt nyttår vakre du! Stor klem fra meg

Stå på, Therese! Dette rørte meg inne ved hjerterota. Får vondt av at andre har det så vondt. Har selv vært utrolig deprimert og hatt lyst til å bare gjøre en ende ved alt. Men jeg vet at de i rundt meg, og jeg selv, ville ha angret noe sykt... Bra du fikk gjort noe med det, og fikk hjelp umiddelbart!

lykke til videre, måtte 2015 bli bedre enn det forige året, det fortjener du! klem

Du er nydelig <3 godt nyttår Therese, håper 2015 blir et mye bedre år for deg !!

Stå på! Du er en herlig person som fortjener bedre <3

Victoria Mikkelsen

Victoria Mikkelsen

<3

Ønsker det beste for deg i 2015! Stå på ♥

Jævla sutreunge, har depresjon selv, svak er du. Du har fått alt du ønsker deg med de ufortjente bloggpengene så tar du det for gitt..

"Hadde jeg ikke fått denne motgiften kunne jeg ifølge legene endt opp med en lang og smertefull død ettersom leveren kunne sviktet sakte men sikkert etter et par uker på grunn av paracetamolforgiftning, "

Slike ting som dette kan være greit å ikke skrive... Fordi de som faktisk er suicidale den dag i dag kan få et godt tips til hvordan de skal klare å gjøre det akkurat med den setningen der.

Men fint at det går bedre med deg, men anbefaler at slike ting som akkurat den setningen burde bli tatt bort .

Så tøft gjort av deg og dele dette. Viktig og være ærlig mot seg selv og andre. Stå på videre! God helg ;D

"Anonym"; man trenger faktisk ikke å være rakettforsker for å skjønne at høye doser paracet og andre medikamenter kan ta livet av deg.

Du er virkelig sterk Therese! All respekt til deg <3 håper alt går fint med deg nå, du er en flott person!

Siri: kan jo være at du bare er veldig sterk, du høres jo så mye bedre ut enn alle andre. Forstår at du slenger dritt til mennesker som sliter, det er jo en menneskelig ting å gjøre hvis du selv har opplevd å være deprimert. Kan jo tenkes at hun sliter litt mer enn deg?

Og hvis du mener at hun ikke bør være deprimert fordi hun har penger, så forklarer det en hel del om hvor voksen du er oppi det knøttlite hue ditt! Du kan kjøpe så mye du vil, men det har absolutt ingenting med det å være lykkelig å gjøre!

Siri: du som er så deprimert burde da virkelig skjønne at å få høre du er en sutreunge og svak ikke gjør saken noe bedre. Helt sjokkert over at folk får til å skrive noe negativt til dette innlegget! :(

STÅ PÅ <3 DU ER EN SUPER JENTE OG FANTASTISK BLOGGER :)

PLIS SVARE NOEN

PLIS SVARE NOEN

Trenger hjelp her!!! Jeg er egentlig ganske redd. Idag har jeg tatt en del piller fenazon tabletter og en del piller paracetamol. Dette tok jeg samtidig. det var ganske mye til sammen. Dette har jeg tatt for rundt 6 timer siden. Jeg har magesmerter og har kvalme. Hva skal jeg gjøre??????? er det en sjangs for at jeg dør av dette? Plis svar noen, dette er sant og jeg er egentlig veldig redd akk nå.

Bra du klarer deg! Du er virkelig sterk. Hele mitt 2014 har vært jævlig, og jeg nådde bunnen ville ikke leve. Ikke se dagslys. Ikke møte venner, gå på skolen, spise - ting blir bedre. Men tar så alt for lang tid. Og mange har ikke tålmodigheten til å tro ting blir bedre.

2014 er det værste året jeg har opplevd. Mistet mange jeg var glad i. Mine nærmeste. DEN nærmeste viste seg æ være det værste av de alle - men jeg er her idag. Å lese det du skriver gir så mange motivasjon til å takle smerten! Du er sterk, og man vet det ikke selv før man har nådd bunnen.

Jeg tror ditt innlegg her kan redde mange 💗

Jeg kommenterer aldri på blogger, men dette var så uventet og sjokkerende at jeg har nødt.

Wow, Therese. Aldri hadde jeg trodd at en toppblogger/rosablogger/kall det hva du vil, kunne bære på så mye smerte bak fasaden. 09.11.13, tok jeg min første overdose som følger av suicidplaner. Jeg lå også de lange 24 timene med mucomyst intravenøst, før jeg ble sendt videre til BUPA. 25.12.13 tok jeg min andre overdose, skulle hoppe fra en bro, men politiet kom, og det samme skjedde, igjen. 12.02.14 tok jeg min tredje og siste overdose, og det samme skjedde. Jeg ble innlagt på psykiatrisk alle gangene. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og man skal være bra psykisk for å klare å skrive et sånt innlegg. All creds til deg, Therese. Jeg har lest bloggen din i alle år, og hadde ikke forventet meg dette. Vit at livet er verdt å leve.

Klem

Synes du er dramaqueen som tydligvis prøver å redde rævva si.

Det er utrolig fint å høre at du har kommet deg litt opp! Det er når man først tørr å være ærlig med seg selv om hva man tenker og føler og lar det slippe til at man kan begynne å jobbe med seg selv og få det bedre. Men det er så lett for andre å si, og en lang prosess å forstå det selv. Det høres ut som at du har kommet langt i prosessen, og det betyr vel bare at det stort sett ser lyst ut i fremtiden. Kjempebra jobba!

Matilde Kristin

Matilde Kristin

jeg skal aldri si at jeg vet akkuratt hvordan du har det, for det gjør jeg ikke. jeg er ikke deg, selv om vi har en ganske lik situasjon er den ikke helt lik!. men det jeg kan si er at jeg vet hvordan det føles å drukne i sin egen deprisjon jeg er der selv. jeg hadde planlagt det du gjorde da en venninne, min beste venninne fortalte alt fordi hun hadde funnet ut ( lest det ) på telefonen min at jeg hadde planlagt det. det tok derfra ett døgn før jeg ble lagt inn på akutt nps i bodø. så jeg vet hvordan det er, vet hvordan det er å ikke hvite om man lever eller om man bare eksisterer. så lykke til videre<3

jeg vet akkurat hvordan du har det, therese!

blir overgitt over noen av de patetiske kommentarene her. Ingen fortjener slik hat rettet mot seg selv. Det at noen i det hele tatt skriver slikt til noen, og ihvertfall det at dere ikke vet bedre enn å skrive dritt til en person som virkelig sliter, det får meg virkelig til å lure på hvordan dere har det med dere selv. Det er virkelig lavmål og ekstremt unødvendig.

I tillegg er det vanskelig å forstå seg på situasjonen til Therese. Alle mennesker opplever ting ulikt, og det at du tror du vet hvordan hun har det, betyr ikke nødvendigvis at du gjør det. Stå på, Therese. Du er jente-crushet mitt. digger deg

Utrulig sterkt! Fikk direkte innblikk i hva du tenkte og gjorde! Flott at du deler noe så personlig! Fikk stor respekt for deg akkurat nå!

Jeg vet hvordan det er, har gjort det flere ganger. Depresjon er grusomt, den tar all livslyst fra deg. Du er ikke svak, det må du aldri tro. Det krever utrolig mye styrke for å komme seg gjennom det du har opplevd, og det at du nå ser livet i et nytt perspektiv understreker hvor mye styrke det finnes i deg. Depresjon hemmer deg fra å tenke rasjonelt, det er akkurat som en svart vegg kommer opp, og all fornuft forsvinner. Det er lettere å se det når du får det på avstand og når depresjonen er svakere. Jeg vet hvor vondt det gjør og jeg er så ufattelig glad for at du har det bedre! Det tar tid og bli ordentlig frisk, men det går fremover og jeg er sikker på at du kommer til å få en utrolig god fremtid. Nå vet du hva smerte er, og det vil føre til at gleden og lykken blir enda sterkere når det kommer. Klem <3

Nå fikk jeg lyst til å bare gi deg en stor klem og holde rundt deg. Har vært der selv for ca 2 år siden.. Forskjellen er at jeg hadde en god del sterkere medikamenter så jeg havnet i koma..

Det verste med å våkne var å se reaksjonene til familien min. Og det at ingen venner hadde spurt etter meg eller merket at jeg var borte fra alt i 5 dager var utrolig smertefullt.. Enda i dag får jeg en klump i magen av å tenke på det. Men da folk fikk vite at jeg hadde vært innlagt ble jeg plutselig super interessant og "populær" pga nysgjerrighet.. Ingen vet den egentlig grunnen.

Det er ufattelig vondt, men som du sier, man får en "wake up call". Jeg fikk hjelpen jeg trengte uten å stå flere mnd i kø til psykolog, og det er trist at man må gå så langt for å bli sett og få hjelp og skikkelig oppfølging.

Men ey, etter den nedturen kan det bare gå oppover! Lykke til videre, vakre deg <3

Dette er ganske sykt. Jeg gjorde akkurat det samme, den 10. April 2014. Det var også et rop om hjelp fra min side. Jeg ønsket ikke å dø, bare ville ikke leve slik som jeg gjorde. Før jeg fikk den 24-timers lange motgiften ble magesekken min pumpet og jeg måtte drikke svart kull. Kastet opp igjen kullet foran to gamle damer som så på meg som om jeg var besatt av en demon.

Skriv en ny kommentar