hits

nå er det nok



Hva skal man egentlig si til andre, når man ikke helt selv vet hva det er som er galt? Når noe inni deg forteller deg at "jeg har det ikke bra", uten at du finner noe konkret grunn til hvorfor. Slik har jeg hatt det lenge nå, så lenge at jeg ikke husker når det startet. Jeg fortalte dere jo for en god stund siden at jeg var deprimert.. Det gikk nedover først, så gikk det oppover en liten periode. Så kom bruddet med eksen min, og jeg nådde bunnen helt - jeg var så langt nede som jeg kunne komme. Etter det har jeg aldri kommet meg helt opp igjen, det er et eller annet som plager meg - men jeg klarer ikke sette ord på hva det er fordi jeg vet ikke selv. Jeg tror kanskje jeg har glemt av meg selv litt oppi alt som har skjedd det siste halvåret, at jeg har klistret på et smil i de øyeblikkene det gjaldt og taklet ting i ettertid. Jeg har så vidt kommet meg gjennom hverdagen, og her for et par uker siden sa det bare stopp - da klarte jeg ikke mer. Jeg fikk nok av å gå rundt og late som at alt var OK. Jeg fikk nok av å slite meg gjennom dagen, klistre på meg titalls falske smil til alle kundene gjennom arbeidsdagen for så å bruke de siste 10% av energien min på å være med venner når jeg egentlig bare ville sitte hjemme alene og stirre i en vegg. Jeg fikk nok av alt. Når dagen var over, var jeg helt tom for energi. Kom hjem til et rot uten like, for å legge meg i en seng fylt av rot hvor jeg ble liggende i flere timer helt til jeg sovnet. Slik gikk hver dag, og jeg kviet meg for å stå opp om morgenen for da var det bare å starte om igjen på den onde sirkelen jeg var i. Hva er det slags hverdag liksom? 



Når det kom til det punktet at jeg rett og slett ikke giddet mer, dro jeg til legen og fikk ordnet meg sykemelding. Så nå har jeg vært sykemeldt i to uker, og det har vært GODT. De to ukene har jeg tilbringt sørpå, nærmere bestemt på Kløfta. Hvorfor? Jo, for halvannen måned siden flyttet nemlig mamma og småsøskenene mine dit. Dette har jeg tatt veldig tungt på, jeg syns det er så utrolig kjipt at jeg ikke får være en del av hverdagen til Thia og Julian mens de vokser og blir eldre. Derfor dro jeg ned og overrasket mamma og de og tilbringte litt tid der. Det hjalp faktisk litt på at jeg dro sørover og fikk sett hvordan de hadde det og alt det der - jeg er ikke like "bitter" eller hva jeg skal si for at de har flyttet. Jeg tar litt lettere på det, og tenker litt mer positivt rundt det hele. Nå har jeg omsider kommet meg hjem til Tromsø, startet å jobbe igjen og jeg er egentlig ganske positivt innstilt på å få det litt bedre framover. Jeg skal virkelig anstrenge meg for at ting skal bli lettere, for nå er jeg faktisk møkklei av å bare være halvveis OK. Og hva skjer når jeg som person bare er halvveis? Alt jeg gjør og foretar meg blir halvveis, det er bloggen min et solid bevis på. Egentlig burde den vært slettet for lenge siden, men da hadde jeg nok angret i ettertid. Så da får jeg bare krysse fingrene for at jeg klarer det denne gangen. Det at jeg nå har delt det med dere gir meg en liten reminder om at jeg har sagt at jeg skal gjøre mitt beste og anstrenge meg for å komme meg over kneika og få det bra med meg selv - så det at dere vet gir meg motivasjon til å klare det.



Det er så vanskelig å skrive om noe når man ikke helt klarer å forklare hva det er man mener, men jeg håper det ga litt mening for dere iallefall. Jeg skal prøve å få blogget oftere, jeg lover ingenting - men det gir meg virkelig noe å åpne meg på bloggen fordi jeg får så utrolig mange gode tilbakemeldinger og gode råd som hjelper meg stort når jeg har det kjipt. Dere hjelper meg på en måte å komme meg ovenpå, noe jeg virkelig trenger. Jeg elsker jo å blogge i utgangspunktet, men når man ikke har livsgnist eller noen motivasjon i hverdagen så er det ikke alltid førsteprioritet å knipse selfies og dele dagens gjøremål med flere tusen lesere.

Må bare få sagt det - dere er ufattelig tålmodige med meg. At dere enda titter innom her daglig er helt ufortjent, men samtidig betryggende - tusen takk ♥

166 kommentarer

Kjempebra at du er tilbake! Jeg elsker bloggen din❤️

Dette klarer du! :)

Hei. jeg bor på kløfta :D hvor på kløfta har de flyttet ? :)

Stay strong! Dette klarer du, vi har troen på deg"

Håper alt ordner seg, for ingen fortjener å sitte med den følelsen, i hvert fall ikke i en alder av 19 år! Har troa på deg!

Stå på! Du er både sterk å god! <3

Stå på :-) du virker som en fantastisk person :-)

slik det høres ut som så er det pga du har gått igjennom et brudd at du er slik! det sliter veldig psykisk har jeg også erfart selv

Lykke til i kvardagen!! Eg har true på deg <3

Jeg skjønner deg veldig godt. Har det litt på samme måte.. Kan ikke helt sette ord på hva som er galt liksom. Uansett, håper du komer deg gjennom dette <3 Du er en herlig jente!

Du er fantastisk, elsker blogge din og har lest den siden du begynte. Stay strong, du klarer dette❤

Stå på videre! Du er en fantastisk inspirasjon for andre:)

Håper livet smiler til deg igjen snart

vet at det e ikke mye man kan si for at det skal bli bedre, men prøve det ska æ. du virke som ei helt utrulig jenta, og det e vel vanskelig å bli forstått når du ikke forstår sjøl. men æ ønske at du får masse opptura framover, så en dag e det kanskje bra. og om ikke bra, så bedre.❤️

Har det helt likt som deg!! Jeg også hadde det utrolig vanskelig, kom meg litt opp igjen, så ble det slutt med kjæresten, å jeg traff bånn. Men jeg hadde aldri muligheten til å bare knekke sammen å ha det vondt, jeg måtte bare klistre på et smil å gjøre det som var forventet av meg. Dette var i februar, og fortsatt går jeg bare rundt med den følelsen av at jeg ikke har det bra, jeg føler meg tom å sliten hele tiden! Jeg er med venner osv, bare fordi jeg må, aller helst vil jeg bare sitte alene, eller sove. Det er så utrolig vondt, å så utrolig slitsomt!! Spesielt når du ikke vet helt selv hva som er grunnen til at du har det slik, for når venner osv spør, har du ikke et konkret svar. Jeg er også drittlei av å ha det slik, og har flere ganger prøvd å bare innstille meg på at jeg skal ha det bra, men det går som regel over etter ett par dager, noen ganger bare et par timer senere. Dersom du får noen gode råd, del dem gjerne på bloggen!

Jeg håper for alt i verden at jeg kommer meg opp igjen så raskt som mulig, for det er virkelig ikke bra å gå rundt slik som dette.. Håpe det ordner seg for deg også, å vit at du ikke er alene!! Vet ikke med deg, men jeg føler ofte at jeg er helt alene, selv om det er mange rundt meg. Det at ingen forstår hvordan jeg egentlig har det, gjør at jeg noen ganger føler meg forferdelig ensom. Lykke til, vakre deg!! Håper det snur for oss begge, og at livsgleden kan komme tilbake fort som faen!! :-)

Der beskrev du nøyaktig hvordan æ har det for tiden. Gir bare faen i alt, og ingenting gir mening.. tenke alltid "ka i hellvette vil du" i stedet for "hei" når æ møte folk hahaha.. når folk spørr koffer æ e sur, eller ka som e galt har æ heller ikke nåkka anna svar enn "vet ikke"... e bare den retarda kombinasjon av alt ikkesant. "Godt" å høre at æ ikke e den eneste da, men håpe det blir bedre for din del therese! detta klare du, fineste! <3

Hei! Jeg leste igjennom dette innlegget, og jeg ble rett og slett lei meg men også lettet, fordi jeg har å hatt det på noenlunde samme måte. Jeg har følt at jeg trøtt, sliten, ikke motivasjon til noe som helst, og egentlig lei meg, uten noe spesiell grunn. Jeg føler jeg lever i en boble, å ikke er lykkelig, men jeg har alt jeg kan ønske om, men det er noe som ikke er helt som det skal. Å jeg er så nervøs for fremtiden, angående yrkevalg og studie. Men jeg jobber med det å prøver å gjør noe som får hodet på andre tanker, selvom ikke det er heller like lett hvergang. For å si det sånn, mange oppfordrer gjør noe du blir glad av, men etter du har gjort den tingen du blir glad av, så er det rett tilbake med tanker og ikke føle seg glad igjen. Utrolig komplisert. Håper du finner din løsning på dette! Har all medfølelse for deg og at ikke du prioriterer bloggen 100 prosent, når det er sånn det er ! Lykke til :)

Dette klarer du fint Therese :)

Bare vær sterk, gjør så godt du kan<3

Kjipt å lese at du har det slikt, for jeg har det akkurat likens selv. Det er ekstremt tungt, noen dager knekker jeg bare sammen jeg også. Her er det blitt så ille at jeg skal begynne på antidepressivia faktisk! Kanskje det hadde hjulpet for deg også, om det ikke blir bedre etterhvert?

Om det ikke er noen spesifikk hendelse som har gjort deg deprimert (så at du skrev at du ikke helt visste hvorfor du følte deg slik) så kan det faktisk være noe ''feil'' i hjernen, og akkurat det hjelper antidepressivia mot. Det forandrer tankegangen din og ting føles lettere etterhvert.

Nå sier ikke jeg at du bør stappe i deg piller for å bli bra, men det er et tips om du ikke blir bedre. :)

Hvor har du lagt vipper?

Å hvor tar du restylane?

ta tiden godt til å ta vare på deg selv, det er det eneste som må til for deg akkurat nå. håper alt ordner seg etterhvert, det tror iallefall jeg at det vil <3

Æ e ikke en som komentere på bloggen din egentlig..Men æ har følgt med bloggen din sia 2010, og e nesten kvær dag inne på den for å se om du har blogga. Føle æ kjenne dæ som en person, æ e en menneske kjenner. Æ syns du e sterk, du fortjene å ha det bra, du fortjene å føle dæ bra. Du e en nydelig jente med så mange verdia, du har det kanskje ikke så lett men du e flink til å skjule det, ikke gjør det. La dem rundt dæ hjelpe dæ, løfte dæ opp og gjøre dagen din bedre. Ikke tenk på eksen din i det hele tatt, det gjør alt værre. Har vært der sjøl, og vet kordan det der e. Æ kan ikke si at æ har følt det samme som dæ, for det har æ ikk,e men æ trur du skjønne ka æ mene. Gjennom de her 4, snart 5 åran, så har du gjedd mæ å andre SÅ inderlig mye. Du har gjedd oss smil, tåra, latter og ikke minst et innblikk i live ditt. Det skal mye til for å dele så mye, og det at du lage en nettsie der alle kan lese og lære om dæ e så fantastisk stort gjort av dæ Therese. Som sagt så e ikke æ den som komentere bloggen din, når æ tenke etter så har æ faktisk aldri skreve en eneste komentar her. Men e ikke det som e poenge. Æ vet ikke ka mer æ skal skrive, æ bare syns du fortjene å ha det bra. Du e en nydelig jente, du har så mye positivt å komme med, og æ trur alle her skjønne at det ikke e lett og blogge når man ikke har det så greit. Æ bare håpe du tar til dæ alt æ har skreve, selvom du får sånne her komentara sikkert daglig, men æ syns det va på tide at æ skreiv nokka i komentar feltet! Stå på Therese, det her klare du! :D

Håper alt ordner seg og at det blir bedre for hver dag som går! Du er en utrolig fin og søt jente som fortjener å være lykkelig og glad <3

I samme situasjon

I samme situasjon

Jeg sliter også med depresjon og har også angst. Mitt beste tips til deg er og fylle opp hverdagen med ting å gjøre, men anstreng deg ikke mer enn du har energi og krefter til. Andre ting å gjøre - andre ting og tenke på. Husk også at det er DU som bestemmer i ditt hode, ikke de deprimerte tankene. Du skal opp og fram i verden, du skal videre 😊

Skjønne deg, jeg føler med deg. Fokuser på positive ting, og begynn å tren og spis sunt, det hjelper faktisk mer enn man skulle tro på psyken og energi nivået! Det blir bedre, sålenge du prøver å gjøre det bedre og ikke gir opp :)

Hdde det på samme måte for to år siden. Blir som regel hardt rammet av vinterdepresjoner, men så ble det slutt med kjæresten gjennom to år, og selvom det var jeg som gjorde det slutt, så var det jeg som satt igjen som en knekt sjel. Vinteren 2012 var noe av det hardeste og tøffeste jeg har vært igjennom, ikke bare var jeg deprimert, eg var også mye syk, nyrene mine gjorde konstant vondt og jeg var forkjølet omtrent fra oktober til mai. Men så kom jeg meg til en manuellterapeut i forbindelse med det dårlige immunforsvaret mitt, og mens hun tok en titt på immunforsvaret mitt (dette er alternativ medisin, så det er vel ikke for alle, men det hjalp for meg!) snakket vi en del, og hun fortalte at hun kunne sepå meg at jeg var deprimert. Hun fikk satt ord på følelser jeg ikke visste at jeg følte en gang, og det var så utrolig godt. Vil på det aller sterkeste anbefale en manuellterapeut eller psykolog - en utenforstående som forstår hvordan du har det, og kan forklare hvorfor du har det sånn!

Ser du ikke enden av tunnellen burde du kanskje vurdere å flytte sammen med familien igjen,eller nærmere familien din i det minste. Det å være alene med en depresjon er rett og slett helt forjævlig, så selvom de i familien din ikke forstår helt hvordan du har det, så er det godt å bare ha noen rundt seg, noen å snakke med hverdagslige ting med og om ikke annet, ha noen du kan skrike litt til.

Håper du blir bedre, unner ingen å være deprimert!

Stay Strong!

Stå på! Du klarer det, jeg har troen på deg ❤️

Håpa alt komme til å gå bedre for deg, for det fortjena du virkelig! Du framstår som ei kjempesnill, beinhard jente, så eg trur virkelig at du komme til å komme deg gjennom detta. Håpa at leserane kan hjelpe deg med å komme deg over kneika!! Kryssa alle fingra for deg, vakre, pene, gode Therese!

Så godt å se at du hvertfall er "oppe nok" til at du klarer og blogge. 😊

Det er mange som får en skikkelig knekk etter et brudd, vært der selv.. Men man må bare prøve å gjøre det om til noe positivt, selvom (og ja, jeg vet) det er ikke lett.. Du er en tøff jente Therese, det har du alltid vært, heier på deg! 👍❤️

du er ikke alene:-) jeg finner meg i presis samme situasjon som deg, jeg har vært deprimert i et år etter det ble slutt med kjæresten, og siden da gikk det bare nedover. jeg er også frisør og sliter med det å klistre på et smil til hver og en kunde, og arbeidsdagen blir derfor også dobbelt så tung. Men jeg er fortsatt på bedringens vei, det går helsigvis framovet- og det gjør det for deg og!! :-)<3

Du er så utrolig pen og du er ei kjempe pen jente som jeg håper at alt faller på plass igjen og at du greier det!

Stå på og bare ta den tiden du trenger, god bedring! :)

agnete v. olsen

agnete v. olsen

Har vært der selv, og jeg vet det er vanskelig å se det nå, men det blir faktisk bedre!! Du må stå på og ha troa på deg selv. Dette klarer du!

Camilla Christensen

Camilla Christensen

Stå på videre <3 <3

åå fine deg<3 vi heier på deg, og vil hjelpe deg så mye vi kan slik at du kan få det bra. håper at du innser en dag hvor vakker du faktisk er, og at du får det bra med deg selv. ingen fortjener å ha det slik som du har hatt det, og jeg er så glad for at du er motivert til å komme deg ut av det! dette klarer du, og jeg skal stå på sidelinjen å heie på deg, det lover jeg.

Jeg synes virkelig at det er bra du er så åpen om dette! Jeg opplever det samme av og til, men det jeg gjør da er å gå gjennom meg selv for å lete etter det som er galt. Det funker ganske ofte hos meg :)

Stå på!

Stå på videre therese! Du er den tøffeste jenta jeg vet om, på mange måter :) Har hatt det akkurat slik som deg for litt siden. Det hjelper å samle tankene å få alt på plass :)

Hei therese, æ skulle bare si at du burde dra innom shampoo frisør i tromsdalen (tromsø) dem e kjempeflink med vipper, har prøvd sjøl og er kjempefornøyd :)

<3

Håper du finner motivasjon til å komme gjennom hverdagen.

Stå på Therese

oppgidd jente

oppgidd jente

Har det akkuratt sånn som du beskriver, nå! Aner ikke helt hvor jeg skal gjør av meg..

Fine Therese!

Sliter for tiden veldig psykisk selv. Har gjort det siden midten av sommerferien, og jeg er lei. Var en følelse inni meg som var ubehagelig og tung å bære på. Jeg snakket ikke med noen om det, for jeg tenkte det ville gå over til slutt uansett. Men jeg merket jeg ble sliten, og tårene kom hele tiden. Hvorfor ble det plutselig sånn? Jeg har gode venner og den beste familien jeg kan tenke meg, jeg hadde en lærlingjobb å se frem til og det var sommerferie. Jeg snakket med mamma, og merket det var fantastisk godt å snakke om det. Følte jeg slapp 10 tonn ned fra skuldrene mine. Noen dager gikk, og jeg merket det ikke ble bedre. Jeg snakket med mamma ofte, og det gjorde seg. Jeg fortalte det til noen venninner også, det var godt. Men dagene gikk og gikk, og jeg var fortsatt lei meg, bekymra og gråt mye. En natt etter at jeg hadde vært ute, la jeg meg i senga for å sove, og jeg fikk selvmordstanker. Jeg ville bare dø, jeg vridde meg i psykisk smerte og det var grusomt. Men jeg holdt meg fast og sovnet heldigvis til slutt. Det var en episode som jeg hater å se tilbake på. Dagen etter var jeg skremt og gråt masse, men jeg snakket med mamma og dagen ble bedre. Jeg sovnet godt hver kveld i ettertid også.

På slutten av sommerferien, var jeg hos ei dame som holder på med Akupressur. vi snakket sammen, og hun dro ut forskjellige tråder fra kroppen min. Hun trykte på punkter, og ladet opp batteriene mine. Jeg var inne hos hun i hele tre timer, men de timene funket også! Hun sa jeg var sliten, fordi at jeg tenkte så mye. Altså, psykisk sliten. Men hun lærte meg også forskjellig punkter jeg kunne trykke på om jeg følte at jeg begynte å bli urolig. Jeg blir fort urolig og bekymra, og det å trykke på de punktene funker veldig! Jeg synes det er enklere nå.

Jeg har også begynt hos psykolog, jeg har begynt å jobbe, jeg snakker med mamma, spiser godt, sover godt, har gjøremål hver dag og har lært meg å ta dag for dag. På de dagene som er ekstra tunge, får jeg ofte de tankene om at jeg vil bare bort fra livet, for jeg synes det er så sykt slitsomt å leve. Men det er ikke verdt det. Livet er en gave man skal ta vare på, den har med seg mange oppturer, men også mange nedturer. Man må lære seg å leve med det. For alt blir bedre, alt blir bra. Man må bare bite tenna sammen, ta dag for dag, og ikke minst ta i mot all hjelp man kan få. Og det vil ta tid, men det blir bra til slutt. Et lys vil skinne. Noen ganger virker det umulig, men det blir bra, men da må man først jobbe for det.

Jeg har troa på deg, Therese! Hold deg hardt og stå på <3

Håper det ordner seg for deg. Det viktigste er at du har det bra, har ikke du det bra er det ikke lett for deg og tilfredstille andre med bloggen. Det speiles. Håper virkelig du kommer over denne tunge perioden så fort som mulig, du har kommet deg gjennom mye ;)

Det å finne de små gledene igjen er en stor ting :) det kan være alt fra å ta for deg et av rommene i leiligheten din å gå inn for å gjøre om litt :D Den følelsen av å være fornøyd, og at man har gjort noen forandringer kan ha masse å si! :D Gå bananas og kjøp nye gardiner, kjøp noe nytt interiør slik at når du ser det så får du et smil og blir litt små glad av å se hvordan du har det :) det hjelper alltid på mitt humør, forandringer er flott selv i hverdagen :D Håper du kommer deg på topp igjen, for det er der du hører hjemme :) <3

Stay strong♥ du er utroli sterk★

Tusen takk for at du har delt dette me oss, det betyr så masse at du viser oss den tilliten <3 håper det ordner seg for deg, jeg kjenner meg selv i mye av det du skriver, Takk <3

Sjekker bloggen din hver dag, det har jeg gjort de tre siste årene. Det er en grunn til det.

Jeg har selv opplevd depresjon, har du forsøkt å prate med en psykolog? Det hjelper veldig selv om du nærmest må tvinge deg selv til å gå og spørre om hjelp. Prøv å få deg rutiner, spis mer og oftere. Få venninner til å hjelpe deg med mat og rutiner. Unn deg heller et feit måltid med take away enn å la være å spise i det hele tatt! Skulle gjerne gitt deg en stor klem, men jeg legger heller igjen en kommentar for å takke deg. Takk for at du er så ærlig mot leserne dine

Dette klarer du! Det blir bedre, Therese

Kjenner meg godt igjen i det du skriver, og vet hvor vanskelig det kan være å måtte klistre på det falske smilet å late som om alt er ok, men dette klarer du! Snart skal du se at ting blir bedre. Du er en fantastisk nydelig og sterk jente, det må du aldri glemme. :-)

Du er blogg for meg, husker enda må gjøre videoen til deg og Tuva! Første gang jeg noen sinne leste en blogg! Du er best, stå på:-)

Du er så utrolig sterk Therese!

som noen over her nevnte så ser det ut som om det er bruddet som har gjort det slik, dessverre :( Jeg var sammen med en fantastisk gutt for 3 år siden og jeg har ennå kjærlighetssorg. Vi har ingen kontakt på noen måter i det hele tatt, men jeg har forsatt bilde av han på veggen. Han var fantastisk på alle måter. Han behandlet meg og kroppen min, tingene jeg har vært igjennom og familien min med respekt, han respekterte at jeg ikke er den tynneste på jord, han respekterte selvskadingen, ja alt. Til og med at jeg hadde selvmordstanker. Han ville hjelpe, og det gjorde han og det er jeg såå takknemlig for. Vi var sammen i 2 måneder. Jeg husker dagen vi ble sammen på og dagen hvor det tok slutt. Jeg bruker hver eneste dag til å tenke på han og angre på hvordan bruddet ble. Både på hvordan hele bruddet ble og at jeg sa mange ting som jeg alltid kommer til å angre på. Jeg klarer ikke slutte å savne han. han har godkjent venneforespørselen på facebook, men jeg klarer ikke å skrive til han. det ender opp i tårer, og jeg bryter sammen.

Håper det kommer til å gå bedre Therese, har alltid vært en fast leser og kommer forsatt til å være det selvom du noen ganger blogger skjeldent. Mine tanker går til deg, du er fantastisk nydelig!!!! <3

If you think you won't be okey, then you won't. But if you think you will, you will. Cause what you believe, is what you get ✨ stå på!!

stay strong :) <3

Heier på deg<3

stay strong <3

Lykke til videre! Ta vare på deg selv, og prioriter de tingene som gir deg overskudd og får deg til å føle deg bra! :-)

Herregud, du var fin med blondt hår!😍Du er så peen💓

Jeg er sikker på at alt kommer til å ordne seg. Bare aldri gi

opp håpet. Du er en veldig sterk person som virker som du har

gått igjennom enn del ting. Jeg har hatt litt sånn perioder hvor jeg har tenkt at jeg har så fint lov og er så heldig, og så plutselig

så er det noe som supper opp eller at jeg har dårlig samvittighet..

Livet går veldig opp og ned.. Men som oftest ordner jo ting seg til slutt😚

Vakre Therese! Masse lykke til, elsket innlegget ditt, har selv en tøff periode, og jeg vet du vil klare å komme deg igjennom det. <3

Hei, jeg har vært deprimert i 5 år nå. Og jeg lover deg, dette gidder du ikke! Håper du blir frisk mye fortere enn meg! Stå på, jeg tror du klarer dette veldig fint <3

Stå på" ikke gi opp håbet! Du er et stort forbilde for mange av oss. Bloggen er din egen hjelp til å komme videre, det hjelper å skrive ut alt det man har inni seg <3<3

Nr 1: Rydd leiligheten! Når du har det ryddig, fint og rent rundt deg vil du automatisk føle deg litt bedre. Da har du samtidig ryddet litt i alle tankene dine.

Nr 2: Begynn å spis riktig! Da vil du få mye mer energi og føle deg mye bedre.

Nr 3: Begynn å lag faste rutiner for ting, både når du legger deg, står opp, når du gjør ditt og datt. Alt hjelper på.

Nr 4: Tren!! Det hjelper så utrolig mye! Trenger ikkje å være allverdens, bare en spasertur inni mellom hjelper.

Nr 5: Gå til psykolog! Kanskje du gjør dette allerede, men hvis du føler at du ikke kommer noen vei, så går du definitivt til feil psykolog! Man må finne en som passer til seg selv. Håper du kommer deg på beina igjen, Therese, og det tror jeg at du gjør!

Stå på! Dette klarer du! <3

With light exercise,good sleep,meditation,work therapy and company of beloved persons you will find the answer to all the problems.Don't take anything such as antidepressants because it will ruin your life definetely in the long term. Stå på og ha det bra!

Takk for et flott og ærlig innlegg. Jeg vet selv hvordan det er å være langt nede. Du står det over og kommer deg opp igjen, men bruk den tiden du trenger på dette. §:o)

Du er sterk som klarer å dele dette med så mange mennesker! Håper virkelig det blir bedre for deg <3

Føler meg mye sånn selv, og har begynt å ta bare en og en dag av gangen, og planlegger skjelden noe som helst. For av og til, blir det faktisk nok, og sånn er det bare. Ønsker at du kan få det bra igjen, og lykketil videre i lærlingtiden :)

Nowhere but up, stay strong :)

har du fått større lepper?

Heier på deg😊

"Lev frem til du orker å leve igjen" er ordene min mormor sa til meg når jeg hadde det som vanskeligst - og som virkelig satte seg. Du må gjøre de hverdagslige tingene, gå på jobb, lage mat, spise, sove, repeat. Det føles meningsløst nå, det kan virke tomt, ensomt og ubetydelig. Men det vil komme en dag der du føler deg bedre. Og du vil støte på hinder på veien, men lev fram til du orker å leve! For DET livet er jo så godt.

You are not your age,

Nor the size of the clothes you wear,

You are not a weight,

Or the color of your hair.

You are not your name,

Or the dimples in your cheeks,

You are all the books you read,

And all the words you speak,

You are your croaky morning voice,

And the smiles you try to hide,

You are the sweetness in your laughter,

And every tear you've cried,

You're the songs you sing so loudly when you know you're all alone,

You're the places you've been too,

And the one that you call home,

You're the things that you believe in,

And the people that you love,

You're the photos in your bedroom,

And the future you dream of,

You're made of so much beauty,

But it seems you forgot,

When you decided that you were defined,

By all the things you're not.

Up and forward, dette greier du :)

Du er veldig pen på bildene her. Skjønner at det er tøft å være så ærlig og uleverende, men det er klokt at du skriver. Du trenger ikke dele alt med oss; skriv for din egen del for å bearbeide og forstå. Spander på deg en time aromaterapi på essens f.eks. Da får du pleid deg selv + at berøring heler. Finn noen du kan prate med. Lag lyspunkter i hverdagen; noe du unner deg, noen du ser fram til å møte, en god film du vil se... rett og slett grunner til å møte dagene.

Dette klarer du, Therese!

Jeg er faktisk ingen bloggleser i det hele tatt. Men stadig må jeg innom din da du er den eneste bloggeren som noengang har "fenget" meg. Utifra hvordan du forklarer hvordan du har hatt det den siste tiden har jeg nylig gått gjennom akkurat det samme selv. Og det er fullt forståelse for at du ikke har bloggingen på topp. Du er i en alder hvor det er mye som skjer og mye som forandrer seg og tanker som svirrer. Vit at det er helt normalt og det vil gå over etter hvert så lenge du jobber for det og innstiller deg på det. Kanskje du trenger helt blanke ark og starte på nytt? Hvorfor ikke vurdere og flytte sammen med moren din? Tenk tanken litt. Kanskje det kan være noe positivt for deg:)

Og når du får blogglysten og motivasjonen tilbake så vit at når du først setter i gang er jeg ganske sikker på at du får like mange lesere igjen om ikke flere. Er ganske sikker på at jeg snart ser deg på 1. Om ikke så lenge :) du er en kjempe jente både utvendig og innvendig og du må bare innstille deg selv på at du skal ha det bra og at tankene dine ikke skal bryte deg ned! Gleder meg til å se flere innlegg fra deg og så vil jeg fremdeles titte innom deg :)

Stå på, beautiful!

Har slitt med depresjon i 4 år jeg.. Har gått så langt at psykologen min vil ha meg på medisiner og i verste fall innleggelse..

Vær sterk Therese! Klem

Prøv å bynn å træn litt sånn som du gjor me ho Tuva og prøv å spis jevnlig og næringsrike måltida så kanskje du lægg på dæ litt mer. Så blir du kanskje litt mer fornøyd me kroppen din å du får bedre selvtillit, trur det kan hjælpe mye på :)

Æ e kjempeglad for at du tar tak i probleman dine, og jobba dæ igjennom dem, det e sårt å se dæ slite - selv om vi ikke kjenne hverandre! Du e ei superskjønn jenta som æ trur har så utrulig mye å by på, sååååå keep calm and RULE ON!^^, stor klem fra ei anna tromsøjenta

Jeg har en venninne som slet med det samme. Hun hadde det som deg, men i hennes tilfelle ble det bare verre og verre. Hun klarte til slutt ingenting. Kom seg ikke ut av sengen på flere mnd. Det var veldig lang ventetid på psykolog, men tilslutt kontaktet moren en privat psykolog som dog er en del dyrere enn offentlig. Venninnen min ble helt fin igjen på bare noen mnd. Det ble bedre og bedre etter hver psykolog time.

Jeg håper du klarer dette. Å det tror jeg du gjør og. Solen skinner alltid bak skyene, uansett hvor grå de er. Ikke utsett deg selv for mer enn du klarer å prøv så godt du kan å legge merke til de små positive tingene i livet. Jeg heier på deg! Dette skal gå bra! God klem fra meg :-)

Utrulig glad for at du er tilbake 😊 jeg elsker bloggem din, og du er bare helt rå :-) kommer til å fortsette å lese bloggen din :-)

Folk må gjerne si at de vet hvordan du har det, men ingen av dem gjør. Vi føler, tenker og reagerer forskjellige alle sammen men det gjelder å finne sin indre ro og lykke. Jeg håper virkelig du finner veien tilbake og at du får det bra med deg selv igjen. Det fortjener du! Ikke la deg presses av utålmodige blogglesere som leter en underholdning i hverdagen. Ta heller den tiden du trenger så gleder vi oss heller til du kommer sterkt tilbake. Mange gode tanker til deg Therese. <3

Har selv sittet med den følelsen, gjør det forsåvidt enda. Men for nå klarer jeg meg. Jeg ønsker deg alt vell, kjære Therese. Har troa på at du kan komme sterkt tilbake igjen. Ikke bare for bloggen, men også hverdagen. Alt du må gjøre er å ta deg tida og ha troa på at du klarer det, for det tror jeg mange lesere gjør.

Lykke til, vakre deg!

❤️❤️ Vakre deg, masse lykke til videre i framtiden! Dette får du til.

Klem❤️

LYKKE TIL, STÅ PÅ! ❤️

Jeg vet at utrolig mange på vår alder har det slik. Jeg har vært igjennom perioden selv, og det tar tid å bli helt på topp igjen, men det skjer! Tror denne fasen kanskje er litt viktig for å bli ordentlig kjent med seg selv og sine egne grenser. Selvfølgelig tenker man ikke det når man er midt oppi det, men når man er ferdig med jævelskapen så ville man ikke ha vært foruten den, iallefall er det slik for meg. Håper ting blir bedre for deg :)

Alt blir bedre med trening:) var selv deprimert for flere år siden, etter den forrige typen min mishandlet meg flere gang i uka i ca 3 år. Både psykisk og fysisk. Hadde søvproblemer, depresjon og angst. Begynte å trene etter en stund, og alt ble bedre:)

Jeg syntes du er utrolig sterk. Stå på!! Tror du ahdde godt av disse to ukene :)

Håper ting kommer til å ordne seg, for denne bloggen liker jeg virkelig, og syntes det kommer til å bli veldig trist hvis jeg ikke ser tcmn på topplista... Og det tror det det er mange som kommer til å bli!!

Jeg heier på det, dette klarer du! :)

Har slitt en del selv, og du må bare huske at det blir bedre. Okei? Det blir mye bedre, og etter man har vært syk får man det faktisk bedre enn man hadde det før man ble syk, fordi da setter vi så mye mer pris på det fine tingene!

Først av alt vil jeg bare si at du er tøff som klarer å blottlegge deg slik, når du ikke har det bra. For det er ikke lett! Og du er heller ikke alene om å ha det slik, og det hjelper kanske litt å vite at du ikke er den eneste som er ..lost. Og det er forferdelig å ha det slik, men når man er helt nede, så er det jo bare en vei å gå, og det er opp! Det kommer nok til å ordne seg for deg, skal du se :)

det er i motbakke det går oppover !

E ikke meninga å diss, men herregud. Sje på dæ sjøl, du har alt, i forskjell te mæ, du har ALT! Æ får hele 1800 anna hver uke, levd i det værst tenkelige miljøe i norge, oppvokst med en voldelig far og attpåte fikk bipolar. Så si du at du har de så jævli at du ikke klare å knips selfies?? Kafaen ska æ si? Du tjene jo på bloggen, har peng på kontoen, har en haug venna. Så sitt du faktisk å klage over korr "ille" live ditt e? Voks opp.

Jeg sender deg et smil, og håper det varmer!

Dette klarer du Therese <3 vi støtter deg og har troen på deg<3 Love you<3

the hungarian girl

the hungarian girl

du er só fin, love you!

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, og hverdagen blir veldig tung når det er alt for mye på en gang! Jeg går nå på skole, har jobb, tar lappen osv. i tillegg til at jeg sliter med hodepine og lite energi pga. lite søvn og ubalansert kost. Noen dager er man så nede at man bare driter i alt og alle og bare vil ligge hjemme for man vet ikke hvor man skal gjøre av seg. Har akkurat slått opp med kjæresten min og alle tankene som flyter i hodet tærer også på energien!

Har snakket med lege og rådgiver og det beste de kan anbefale er faktisk å tilføre kroppen mer energi slik at man kan bygge seg selv opp innenfra... Jeg har før brukt mye paracet og tatt kosttilskudd innimellom for å gi kroppen min litt ekstra energi og for å klare meg i hverdagen. Men det er så lett å glemme å ta tablettene og slitsomt, noe smaker dritt og så har man plutselig ikke tid til å ta det. Så jeg mangler energi ofte! Jeg har snakket med en venninne med meg om det her, og da ga hun meg en drikk (pulver som hun rørte i vann) som smakte sinnsykt godt, og jeg fikk en syk virkning (ble helt sånn varm på huden og hun sa det var fordi det satte blodomløpet i gang) etter sånn fem minutter. Jeg merket at jeg fikk energi, som var mye sterkere enn å drikke f.eks. en red-bull. Jeg spurte hva det var og det er 100 % naturlige ingredienser (med alle vitaminer og mineraler man trenger) som man kan ta hver dag for å gi kroppen energi! Det er også sånn at man kan bruke det som energidrikk, fordi den er laget sånn at man kroppen ikke kan overdoseres (JA, selv ikke av de fettløselige vitaminene), for det kroppen ikke trenger blir skilt ut igjen! Jeg har fått prøve dette en del ganger nå og jeg har bare lyst å fortelle hele verden hvor bra det er! Jeg tror og håper at dette kanskje kan gjøre hverdagen din bedre også, og alle dere andre som kjente seg igjen i noe av dette her! Hvis du vil vite mer om det, så kan du sende meg mail på erina_johanne@hotmail.com . Jeg håper så inderlig noen som sliter med lite energi vil prøve dette her, for det er totally worth it!!

Det kan bare gå oppover fra her! Stå på <3

Hei Therese.

Først, du skylder bloggleserne dine ingenting. Et vanlig fenomen blandt de som er deprimerte er at man tenker at en ikke har det så ille sammenlignet med mange andre. Men man må ta problemene, eller utfordringene en har på alvor. Ser over her at noen mener de har det værre enn deg, men det er umulig å sammenligne sin egen smerte med andres. For deg er dette det vondeste du har erfart og da er det så vondt som det kan bli. Jeg føler med deg. Ta vare på deg selv.

Selv begynte jeg på med en doktorgrad i psykologi i veldig ung alder, og et av problemene jeg hadde var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere prestasjonspresset og forventningspresset. Jeg fikk ukentlig kommentarer fra medarbeidere at jeg måtte bli professor før jeg ble 32 osv. Det tok knekken på meg. Jeg tror du kanskje opplever litt det samme. Løsningen min var å gå til idrettspsykolog, de møter på slike utfordringer hele tiden. Kanskje det kunne vært en ide?

Hilsen Aleksander

alekanonym@gmail.com

Godt formulert, kjenner meg igjen.

Kanskje det hjelper å prate med en psykolog?

Håper ting blir bedre <3

God bedring.

Jeg tror du kommer til å klare dette.

Du er kjempe sterk.

Elsker måten du formulerer ting.

Kanskje du føler at livet er litt tomt..? Kanskje du trenger noe som lyser opp hverdagen din litt?

Jeg vet ingenting.. Jeg bare streifa over bloggen din. Synes det høres ganske tungt ut det du gjennomgår disse dagene. Jeg hadde en sånn dag en gang. Jeg var så deprimert uten grunn, at jeg bare dro hjem fra skolen. Så satt jeg i sofaen og gråt uten grunn. Faren min prøvde å trøste meg. Han sa at av og til så bare har man sånne dager da man ikke vet hvorfor.

Men så mange dager på rad har jeg aldri hatt det. Jeg synes synd på deg, og jeg ønsker deg alt godt. Prøv å gå en liten tur i skogen når det er fint vær, også bare tenker du litt. God bedring!

De dagene du ikke føler deg helt topp, vil jeg anbefale deg å heller gå en tur f. Eks i skogen i stedet for å ligge i senga. Tenker det er godt å få godt med frisk luft og avkobling når livet føles kipt.

Sara Isdahl: Så er det faktisk sånn at materielle goder og penger ikke løser alt her i livet, ei heller tusen venner. Selv de mest populære rikingene kan slite psykisk. Therese sitter med en enorm skattesmell som de færreste opplever gjennom livet, og ho er bare 19. Jeg slet utrolig økonomisk selv da jeg gikk på videregående og måtte flytte ut, så jeg vet godt at å ha penger kan være med på å fjerne enkelte byrder, men det finnes tusenvis av grunner til å være deprimert som ikke penger kan fikse. Er vel også vanskelig å stole på venner når man er en offentlig person, og er man deprimert har mange vanskeligheter med å holde kontakt med disse, så ofte er de lite til hjelp.

Godt å se at du lever Therese. Men, dette med depresjon er noe de fleste vestlige mennesker går gjennom i løpet av livet. Hvertfall her i Norge er det spesielt vanlig å bli deppa i tenårene. Selv om man ikke vil tro det selv, selv om jeg ikke trodde det selv, så er det ofte bare en fase. Heldigvis er det få av oss som blir alvorlig depressiv og suicidal. Men selv om dette kan gjerne bare være en fase, og vi vestlige ikke sliter stort annet enn med yrkesvalg og lignende, burde det alikevel taes på alvor. At du innså at du slet, noe mange ikke innrømmer for seg selv, er veldig stort av deg, Therese. Du må nok bare finne små lyspunkt i hverdagen som gjør dagen verdt å komme gjennom. Syntes det er forferdelig kjedelig at marijuana ikke er lovlig i Norge, da det var det som hjalp meg komme gjennom min to års lange depresjon. Jeg slutta et halvt år etter jeg ble frisk, og har ikke røyka siden. Har ikke behov lengre, fordi nå har jeg det fint. Håper du finner din "hasj" som hjelper deg, hehe. Stå på Therese!

Du e stærsk, Therese! Ikje tenk på oss bloggleseran, ta den tida du treng!

Du e en god person å førtjæn dæ aller bæste! God bedring!<3

Har slitt med det samme, men det vil bli bedre! Du må snakke med noen om hvordan du har det, vet det er tøft men det hjelper å sette ord på ting.

Jeg tror problemet ditt er, slik som du selv er innom i innlegget ditt, at du ikke har gitt deg selv tid nok til å være deg selv. Du har ikke gitt deg selv tid til å kjenne på at du er deprimert, at du trenger hjelp og at ting ikke er bra. Det er først når du innser det at ting blir bedre :) Nå har du jo det, og da går det bare en vei - oppover. Jeg har slitt psykisk nesten hele livet, helt siden jeg var ti år gammel (jeg er 24 nå), og det er kun de siste par årene jeg har kjent på at livet mitt er bra igjen. Å bli bra igjen etter en depresjon kan ta tid, men det er viktig at du tar deg tid til å bli bra igjen,. Hos meg lå de ganske dype og vonde traumer i grunn for mine problemer, så det tar nok mye mindre tid for deg å komme ovenpå igjen. Høres ut som om du er på god vei allerede! :) Blogg når du orker og føler for det, vi klarer å vente noen dager når vi vet grunnen. Tusen takk for et ærlig og bra innlegg! :)

Også må jeg bare legge til en kommentar til, rettet mot Sarah Isdah: Det er faktisk ikke slik at bare fordi du tjener greit hver måned, ikke er vokst opp i et voldelig hjem eller vært involvert i vanskelige miljøer, så har du ikke noen grunn til å slite psykisk. Man kan tjene flere millioner i året, og fremdeles være ulykkelig. Du kan vokse opp i et godt hjem, ha gode venner og en jobb med en grei lønn, og fremdeles være ulykkelig. For en teit kommentar å komme med.

Du er helt åpenlyst ikke fornøyd med deg selv, og jeg nekter å tro at silikon, restylan og tatoveringer hjelper deg. Kanskje du føler det er noe som ikke stemmer innvendig fordi du ikke lenger ligner deg selv utenpå !?

Sarah isdahl: jealousy much! Tror heller det er DU som må ta tak i deg selv ;) har du lyst å tjene ok med penger, må du jobbe hardt med å få det til. Moren min har det nesten lik som deg, forskjellen er at hun er bedre enn deg og tjener mye med penger og har bipolar ;)

Skjerp deg, og få tak i deg selv! Dra deg i nakken og jobb hardt for det du vil ha! Vil du ha mer penger enn uføretrygden gir, så skjerp deg og jobb hardt. Du kan ikke forvente å ligge hjemme og være uføre og kreve mer penger enn det du har. Vær glad for at me har slik system. Er du ikke det, ta utdannelse og jobb etterpå. Det blir bedre!

Og du. Selv om man har mye penger, venner og så videre skal man ikke være deprimert? Skjerp deg igjen. Du vet ikke om Therese har mange venner. Problemet er at du tror det, du vet det ikke.

Vet du at tcmn fikk baksmell på halv million nettopp? Er jo mye mer enn de fleste får, og veldig få av ungdommer får slike baksmell på stor regning? Penger er ikke alt, men den kan skape trygghet.

Vil du ha det bedre enn det du har nå, så er hardt arbeid eneste som duger :-) lykke til, og håper du blir friskere snart.

Håper du får det mye bedre nå Therese! Livet ditt er langt i fra enkelt, det er forferdelig enkelt se fordi, du kan ikke gjøre som meg, skrive hva du liker om sex på jentesnakk uten at det kommer i avisa eller på en sladreblogg.

Jeg håper å tror nok at du kommer til å bli bedre, savner innleggene dine, det gav meg en inspirasjon i hverdagen :)

Peis på, Therese <3

Det er alltid starten som er vanskelig du må bare gjennom det vonde så blir alt bra igjen<3

Værsåsnill, ikke slutt å blogge! Høres sikkert jævlig klisjé ut, men livet har opp og nedturer, sånn er det bare. Noen ganger føles livet bare helt dritt ut men dette endrer seg jo :) Stå på, men ta den tiden du trenger. Elsker virkelig bloggen min, du er forbildet mitt Therese og jeg ser opp til deg :) Takk for at du er den du er <3

Selv om du ikke greier å sette ord på hva det er som er galt så er det ganske forståelig.

Før du vet ordet av det snur nok ting seg tilbake igjen og du finner glede og mening.

DU fortjener å ha det så bra som mulig <3

Jeg tror vi alle har vert i eller kommer til å møte samme nedgang i livet. Takk for at du deler dette med oss, stå på dette fikser du! Sett deg små mål med god belønning :D Ikke gi deg. Lykke til!

Jeg har vært igjennom en slik periode selv. Alt var et ork. Og før jeg ble sykmeldt gikk jeg på autopilot. Det var ingenting i blikket mitt når folk så på meg eller prøvde å ha en samtale med meg. Jeg var rett og slett tom! Du kommer deg opp igjen! det tar bare litt tid! Blir bedre etter at du har fått slappet av litt, og blitt satt igang igjen med daglige rutiner :)

Vet du, dette klarer du. Søk etter billigbilletter innimellom, se fremover til tiden du er ferdig som lærling. Da kan du jobbe i hele Norge, også på Kløfta dersom du ønsker det. Jeg vet det kan virke lenge akkurat nå. Men sett det i perspektiv! Hva er vel den tiden mot resten av ditt liv, eller mot resten av dine søsken sitt liv?

Dropp alkoholen er mitt første bud! Alkohol kan ødelegge mye, man har det kanskje gøy en liten stund, men det ødelegger mye annet.. Gå heller lange turer, lag god mat med venner, inviter til brettspill eller lignende. Spis bedre mat, ha på vekkerklokke selv om du ikke har planer, lag en liste over ting du skulle ha gjort, huk av når du har gjort dem, overrask deg selv og utfordre deg! Si fine ting til deg selv, tenk tilbake på hva du faktisk har klart å gjøre, se hvor du er, se hva du kan bli.

Besøk noen! Ta med en blomst, eller noe fint! Men det viktigste er at du gjør det i sitt eget tempo.. Jeg hadde en periode i livet jeg bare lå i senga å hatet meg selv og livet, bestemte meg for at nå var det nok, og gjorde alt jeg skulle gjøre og ville gjøre, så gikk jeg på en smell igjen.. Husk at psyken din er noe man må ta vare på :)

celine leanda

celine leanda

det kommer til å ordne seg! fy søren for noen fine bryn du har fått ! wow

Der er hun jo, Therese, hvor har hun vært? Godt å se at du åpner deg og takker dine lesere til tross for MYE kritikk og hat i kommentarfeltet over lengere tid nå, ikke så godt å høre hvordan du har det..men det har jeg (og mange andre) sett, spessielt i mangelen på livsgnist i blikket ditt.

Men dette klarer du, når man når bunnen er det bare en vei å gå og det er opp.. finn frem tauet og klatre deg oppover.. jeg har selv vært der da jeg var på din alder, og når du har kommet deg ut av det vil du føle deg som en mer fullstendig person som kjenner dine grenser og du vil bli tryggere på deg selv!

... og håret ditt er forresten fantastisk! Får lyst til å klippe håret mitt

Syns det er kjempe bra at du snakker åpent om det for jeg tror egentlig mange føler seg sånn, men ikke alle tør å snakke om det... Jeg forstår deg og føler med deg hvertfall. Trenger ikke nevne ting spesifikt, men gjennom livet og spesielt det siste året har det skjedd en del som har trukket meg ned, men etter at det ble slutt med typen nå i sommer nådde jeg også virkelig bunnen. Det var grusomt, og jeg tror virkelig ikke jeg har opplevd noe vondere. Det var bruddet i tillegg til så mye annet, det virket som om Gud steinet meg med alt av negative ting, alt virket bare urettferdig og det høres kanskje overdrevent ut for andre, men akkurat da ville jeg ikke leve lenger. Jeg følte at etter alt jeg hadde prøvd for å være et godt menneske mot andre og meg selv så fikk jeg ingenting av det, og det virket ikke som det var noen mening med livet når jeg ikke så glede ved noen ting. Nå er det 1-2 mnd siden bruddet og det går jo bedre. Man kan på en måte si at det kom noe slags positivt ut av det; det er jo det folk pleier å si når noen når bunnen. at nå kan det bare gå oppover og man kan finne noe positivt ved situasjonen? Vel. Jeg fikk en liten realitetssjekk hvertfall. Før jeg ble sammen med typen(eksen) så hadde jeg også alltid sånn tilstand hvor jeg bare var halvveis OK. Men da jeg fikk han ble jo alt fantastisk bra. Men hvertfall, bruddet fikk meg til å innse at grunnen til at jeg aldri har følt meg helt glad og at hver gang jeg møter noen så blir jeg fullstendig avhengig av den personen for å få lykke, er fordi jeg mangler kjærlighet i livet. Alltid gjort. Kjærlighet fra mamma, pappa, familien generelt og ikke minst fra meg selv. Det har skapt et stort tomrom i livet som jeg prøver å fylle med fine vesker, klær, reiser og fester i håp om å erstatte noe jeg alltid har manglet. Men man blir ikke glad av sånne ting, det innser man etterhvert. Vet egentlig ikke hvor jeg vil med denne teksten, men.. Kanskje du føler noe av det samme? Håper hvertfall det ordner seg for deg etterhvert <3 klem<3

u go giirlfriend!! <3

Kjempefint at du deler dette, så slipper det å komme teite kommentarer av folk som maser på at du skal blogge hele tiden... Stå på, og lykke til videre :D

Du orker ikke å være med venner - du skal være glad du har venner i det hele tatt. Jeg er deprimert fordi jeg ikke har venner, og skulle gjerne vært mer sosial. Du skal være glad du er frisk og at du våkner hver morgen. Å være glad er et valg. Du bestemmer hvor mye du skal få gjort og hva slags humør du skal være i :-) Husk det!

Heier på deg :)

Om jeg var deg ville jeg oppsøkt en psykolog da det høres ut som du sliter noe voldsomt med psyken. En sykemelding vil ikke hjelpe i lengden, bare gi deg litt pusterom. Håper det ordner seg for deg

Det er i motbakker det går oppover, er det ikke det dem sier? Jeg har hatt sånne perioder i livet mitt selv men kom meg oppigjen, nå er jeg på tur ned igjen så må prøve og holde motet oppe.

Kan jeg bare spørre hvor på kløfta? Jeg bor her selv, og hvilken skole dem går på, har en lillebror som går på åreppen, jeg gikk på bakke for en del år siden. Er ikke så mye og gjøre her men er veldig stille og godt.

Det hjelper ikke bare med en to ukers sykemelding. Du må få deg en psykolog og faktisk jobbe med problemet. Du veit ikke hva problemet er en gang... Du har virkelig behov for en psykolog kjære deg!

Har hatt akkurat samme perioden som deg en stund, begynner å bli lysere nå heldigvis. Prøv å tenk positivt og fokuser på ting som inspirerer deg og gjør deg glad :)

Håper det snart ordner seg for deg!

du kommer deg gjennom dette, så sterk er du! <3 hadd det sånn selv i 2 år for noen år tilbake, jeg kan ikke gi deg noen gode råd for å komme seg gjennom det, for jeg vet egentli ikke hva jeg gjorde selv, vil bare si at jeg skjønner akkurat hvordan du har det, og etterhvert vil alt bli bedre :)

Nå fikk jeg sett en annen side av deg. Det likte jeg veldig godt. Stå på, du er sterkere enn du tror :) God bedring!

Jeg har fulgt bloggen din leenge, husker ikke når jeg begynte å lese den! Selv om du ikke blogger på en stund titter jeg alltid innom, og blir like glad hver gang det kommer et innlegg :-) jeg skjønner at du har det tungt, men tiden hjelper, tro meg. Stå på Therese, du er en super jente!!

http://www.thonshopping.no/kjopesentre/romerikssenteret/ledige-stillinger/dyktig-frisor-med-godt-kundenettverk-/

Ledig stilling som frisør på Kløfta :))

"Jeg skal anstrenge meg for å få det lettere". Hører du paradokset i det?

Har vært gjennom mye av det samme. Følelsen av å ikke helt skjønne noe er galt, før du virkelig går på en smell. Jeg har vært gjennom depresjon og til og med selvmordsforsøk - men jeg dro meg selv ut av det. Men, uten profesjonell hjelp gikk jeg senere på en ny smell, og slet med enormt med søvnen. Dette, på tross av at det var to år siden depresjonen.

For din egen del, Therese - kontakt psykolog. Få noen å snakke med. Få følelsene og tankene ut av systemet, og noen til å hjelpe deg med å bearbeide dette. Å reise vekk i to uker er sjelden nok. Kanskje der og da, men ting kan så lett dukke opp igjen. Tilbakefall.

Igjen - snakk med psykolog. Selv gikk jeg til behandling i 6 mnd og har nå aldri hatt det bedre.

Dette klarer du!👍

hei desverre e du ikke aleina å har det sånn , men ønsker at dagene dine blir bedre å smilene ikke trengs å være anstrengende eller noe sånt , utifra utseende e du jo utrolig vakker , men uten smil får du ikke vist din beste side,

like åpenheten din & ikke gje opp får det kan kun gå en vei å det e nemmelig opp Therese

TUSEN takk for dette innlegget, Therese!! Å dele dette med leserne er så viktig og modig gjort av deg, og vit at mange av oss setter stor pris på det og er forståelsesfulle. Psykiske problemer er et svært viktig tema, og det er fantastisk at du setter deg ned å skriver om det. Som du sier selv så er det ikke alltid lett å forklare - og nettopp det er viktig å få frem. Stå på, jeg heier på deg. Husk at du en gang kommer til å se tilbake på denne tiden, for den tilstanden du befinner deg i nå kommer ikke til å definere fremtiden din. Husk det. <3

Stå på, Therese!

Håper ting ordner seg for deg! Skjønner godt hvordan du har det, og det er ikke lett, men du virker som ei sterk jente så satser på du klarer å komme deg gjennom det:-) Lykke til videre!

Det du beskriver i begynnelsen av innlegget passer skremmende godt med slik jeg også har hatt det en god stund nå. Det er så godt å høre at jeg ikke er alene om den rare følelsen. Håper du føler deg bedre snart, masse lykke til til deg! :) <3

Hei Therese

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg hadde det sånn selv for et halvt års tid tilbake. Og det var definitivt noe av det værste jeg hadde opplevd i hele mitt liv. Men jeg kom meg gjennom den værste kneiken og har det en del bedre idag. Men jeg tar en dag av gangen. Du kommer til å få det kjempe bra, bare gi det litt tid. Å hold motet oppe :) du har en fin blogg og mye bra innlegg, så stå på og ikke minst kos deg :)

Her tenkt over noe litt rart:

Du og Sophie har vert på topplista ca like lenge. Dere fant dere kjæreste nesten samtidig (siste kjæreste). Dere flyttet begge to for dere selv (når du flyttet ut fra tuva). Det ble slutt med kjærestene. Begge var nedfor. Begge var sjukemeldt. Begge resiste vekk en stund. Og no tenker BEGGE mye mer positivt på ting!!... Litt rart å tenke på at alt dette er helt tilfeldig (???) ....

wow, jeg har det akkurat sånn

Ville egentlig bare si at jeg har hatt det AKKURAT sånn det siste halvåret. Men jeg er en sånn person som alltid skal fikse ting selv, og det tok 6 mnd før jeg gikk til legen, og fikk bekreftet at jeg var deprimert.. Skal til psykolog denne uken for første gang, selv om ting er endel bedre nå og jeg egentlig føler jeg ikke trenger det lenger, men tenker det kan være greit å bare få pratet med noen, så har jeg hvertfall prøvd. Hjalp veldig bare å snakke med fastlegen min i 20 min! Kanskje det kan hjelpe for deg også, om du ikke allerede har gjort det?

anonym kommentar kl 02:58: touche! Men er det ikke rart? Det har blitt sånn at unge folk i dag sliter med at de forsøker å ha det bedre, at de prøver å være glad.. jeg er bekymret for generasjon vår! Aldri har vi hatt en så selvsentrert generasjon unge mennesker hvor alt handler om å bedre seg selv, bli best, være alt på en gang (god kone, god husmor, tidenes kokk, karrierekvinne, treningsnarkoman med sterilt hjem til en hver tid), og i hele virrvarret har vi glemt at vi faktisk er mennesker.. vi alle mobber oss selv, og ikke er jeg noe bedre selv..

I think it's brave of you to write this down on your blog. It's so hard these days to say that one is depressed without getting lots of criticism. I think it's great that you are working through this and have sought medical help. It is important that you realize that you are always halfway and that isn't good enough anymore and that you need to a whole person before you can try to contribute to the lives of your loved ones as a friend, a sister, a daughter osv. Wishing you good luck and the best in overcoming this tough period in your life.

Stå på, Therese! Du er en fantastisk person, dette kommer du deg igjennom. Håper på å få høre mer fra deg i nærmeste fremtid, elsker bloggen din! Og, for all del, lykke til <3

Jeg sleit med depresjoner i mange år, grunnet veldig mange ting. Jeg prøvde psykolog, men han nevnte lykkepiller allerede første timen jeg hadde med han. Da ble jeg faktisk så forbannet at jeg aldri dro tilbake. Styr unna lykkepiller så langt det går. Jeg kjenner altfor mange som han gått på en skikkelig smell og aldri kommer til å kunne slutte. Jeg tok meg selv i nakken og sa til meg selv at dette skulle jeg fikse! Jeg har nok brukt endel år, skal jeg være ærlig. Nå har jeg det veldig bra. Vil du vite hva som gjorde størst utslag? At jeg sluttet på prevensjon. Det var faktisk helt sykt hvor lettet jeg følte meg. Alt ble mye lettere! Hormoner kan være svært skummelt og spille mye puss med psyken. Prøv for en periode å kutt ut prevensjon (bruk selvfølgelig kondom)! Du er nok dessverre i den "rette" alderen nå, der psyken blir satt på spill. Tiden leger virkelig alle sår! Jeg lover deg. Stå på!

Du er sterk! Og ting tar dessverre tid, men en dag vil ting ordne seg. Det tror jeg du vet <3

Bor forresten i Lillestrøm som ikke er så langt unna Kløfta, heheh :)

Hvordan leppestift bruker du ?💕

Masse lykke til Therese, håper du får det bra.♥

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Hatt en tom følelse inni meg , vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jobber også som frisør så skjønner hva du mener når man må klistre på et smil dagen lang. Stå opp, håper du blir bedre :-)

Synes det er bra at du er så ærlig :-) jeg er innom bloggen din ofte, og synes du er kjempeflink. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver! Tror egentlig mange gjør det. Jeg sliter selv, men klarer ikke sette ord på hva. Jeg har en kjæreste som er veldig støttende, men det blir vanskelig for både han og meg, når jeg ikke aner hva som egentlig plager meg. Det er veldig frustrerende. Stå på videre! <3

Utrolige fine ord, dette hjalp meg får å forstå at det ikke er bare meg som har det vondt iblant.Håper deg det aller beste og jeg vet du kommer til å få det godt en dag. Ønsker deg alt godt og lykke til,noen ganger kan det også være godt å ta litt tid fra bloggen og fokusere på livet, men det bestemmer du helt selv, ser at du liker å blogge å kommer til å støtte deg i det. Å skal bare si at du er en helt utrolig person ❤️😍

Bare hyggelig. At jeg følger deg, mener jeg.

Stå på! Du er sterk!!!!!

Skriv en ny kommentar