Lukk meny
  • 17.09.2014
  • Mine kjøp
  • den perfekte jakken?

    Hei!

    Dagen i dag har gått ganske fort. Først var jeg på jobb til rundt 3, også dro jeg rett til Max på Underdawg for å fortsette litt på sleeven. Huden min er veldig vanskelig å jobbe med grunnet alt for mye solarium opp gjennom årene, så det tar litt lengre tid enn jeg trodde det skulle gjøre da jeg først begynte å tatovere armen, meeeen - den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Gleder meg til den dagen jeg kan gå ut fra tatoveringsstudioet og endelig vite at "NÅ er armen ferdig!", men jeg har allerede begynt å planlegge neste prosjekt så jeg blir nok aldri ferdig haha! Etter en kort tatoveringstime dro jeg til pappa og spiste middag, og nå skal jeg hente Malin (som jeg ikke har sett på evigheter) og være litt sammen med henne.

    Forresten, er det noen av dere som er like kresne på jakker som meg? Jeg eier nesten ikke jakker fordi jeg finner aldri, og da mener jeg aldri, en jakke jeg liker. Enten er den for lang, for stor, for ditt eller for datt. Jeg har liksom ingen jakker jeg kan bruke når jeg skal ut på byen eller andre steder hvor jeg vil kle meg litt mer ordentlig. Har kun skinnjakke, vinterjakke og en haug gamle jakker som jeg ikke passer lengre. Har lenge vært på utkikk etter en litt finere kåpelignende jakke som ikke er for lang, som har en fin form og ja.. vanskelig å forklare.

    Det siste året har jeg kjøpt sånn ca 0 jakker. Denne som jeg kjøpte i går er det nærmeste jeg har kommet meg en jakke, bare at det er en genser og jeg fryser i den allerede nå som det er 10 grader ute haha... Noen som har tips til fine jakker som passer til en lav og (alt for) tynn person?



    Denne er fra Only, kostet 339,- og jeg har str xs :)

  • 17.09.2014 20:57
  • Mine kjøp
  • 93 kommentarer
  • 16.09.2014
  • Temaer
  • nå er det nok



    Hva skal man egentlig si til andre, når man ikke helt selv vet hva det er som er galt? Når noe inni deg forteller deg at "jeg har det ikke bra", uten at du finner noe konkret grunn til hvorfor. Slik har jeg hatt det lenge nå, så lenge at jeg ikke husker når det startet. Jeg fortalte dere jo for en god stund siden at jeg var deprimert.. Det gikk nedover først, så gikk det oppover en liten periode. Så kom bruddet med eksen min, og jeg nådde bunnen helt - jeg var så langt nede som jeg kunne komme. Etter det har jeg aldri kommet meg helt opp igjen, det er et eller annet som plager meg - men jeg klarer ikke sette ord på hva det er fordi jeg vet ikke selv. Jeg tror kanskje jeg har glemt av meg selv litt oppi alt som har skjedd det siste halvåret, at jeg har klistret på et smil i de øyeblikkene det gjaldt og taklet ting i ettertid. Jeg har så vidt kommet meg gjennom hverdagen, og her for et par uker siden sa det bare stopp - da klarte jeg ikke mer. Jeg fikk nok av å gå rundt og late som at alt var OK. Jeg fikk nok av å slite meg gjennom dagen, klistre på meg titalls falske smil til alle kundene gjennom arbeidsdagen for så å bruke de siste 10% av energien min på å være med venner når jeg egentlig bare ville sitte hjemme alene og stirre i en vegg. Jeg fikk nok av alt. Når dagen var over, var jeg helt tom for energi. Kom hjem til et rot uten like, for å legge meg i en seng fylt av rot hvor jeg ble liggende i flere timer helt til jeg sovnet. Slik gikk hver dag, og jeg kviet meg for å stå opp om morgenen for da var det bare å starte om igjen på den onde sirkelen jeg var i. Hva er det slags hverdag liksom? 



    Når det kom til det punktet at jeg rett og slett ikke giddet mer, dro jeg til legen og fikk ordnet meg sykemelding. Så nå har jeg vært sykemeldt i to uker, og det har vært GODT. De to ukene har jeg tilbringt sørpå, nærmere bestemt på Kløfta. Hvorfor? Jo, for halvannen måned siden flyttet nemlig mamma og småsøskenene mine dit. Dette har jeg tatt veldig tungt på, jeg syns det er så utrolig kjipt at jeg ikke får være en del av hverdagen til Thia og Julian mens de vokser og blir eldre. Derfor dro jeg ned og overrasket mamma og de og tilbringte litt tid der. Det hjalp faktisk litt på at jeg dro sørover og fikk sett hvordan de hadde det og alt det der - jeg er ikke like "bitter" eller hva jeg skal si for at de har flyttet. Jeg tar litt lettere på det, og tenker litt mer positivt rundt det hele. Nå har jeg omsider kommet meg hjem til Tromsø, startet å jobbe igjen og jeg er egentlig ganske positivt innstilt på å få det litt bedre framover. Jeg skal virkelig anstrenge meg for at ting skal bli lettere, for nå er jeg faktisk møkklei av å bare være halvveis OK. Og hva skjer når jeg som person bare er halvveis? Alt jeg gjør og foretar meg blir halvveis, det er bloggen min et solid bevis på. Egentlig burde den vært slettet for lenge siden, men da hadde jeg nok angret i ettertid. Så da får jeg bare krysse fingrene for at jeg klarer det denne gangen. Det at jeg nå har delt det med dere gir meg en liten reminder om at jeg har sagt at jeg skal gjøre mitt beste og anstrenge meg for å komme meg over kneika og få det bra med meg selv - så det at dere vet gir meg motivasjon til å klare det.



    Det er så vanskelig å skrive om noe når man ikke helt klarer å forklare hva det er man mener, men jeg håper det ga litt mening for dere iallefall. Jeg skal prøve å få blogget oftere, jeg lover ingenting - men det gir meg virkelig noe å åpne meg på bloggen fordi jeg får så utrolig mange gode tilbakemeldinger og gode råd som hjelper meg stort når jeg har det kjipt. Dere hjelper meg på en måte å komme meg ovenpå, noe jeg virkelig trenger. Jeg elsker jo å blogge i utgangspunktet, men når man ikke har livsgnist eller noen motivasjon i hverdagen så er det ikke alltid førsteprioritet å knipse selfies og dele dagens gjøremål med flere tusen lesere.

    Må bare få sagt det - dere er ufattelig tålmodige med meg. At dere enda titter innom her daglig er helt ufortjent, men samtidig betryggende - tusen takk ♥

  • 16.09.2014 19:13
  • Temaer
  • 166 kommentarer
  • Flere innlegg i Blogg

    hits