Lukk meny
  • 28.12.2014
  • Temaer
  • easy come, easy go

    Dette er et innlegg jeg aldri trodde ble å se dagens lys på bloggen... Jeg har hatt det i arkivet siden april i år, og jeg har gått inn på det utallige ganger, men krysset like fort ut av det igjen. For litt siden ble jeg ukomfortabel bare ved tanken på å publisere en såpass personlig tekst om en så vanskelig tid i livet mitt på bloggen, men nå har jeg faktisk lyst til å få det ut. Jeg vil gjerne at dere skal forstå litt mer hvorfor ting har vært som de har for meg, selv om det er vanskelig å forklare og få dere til å skjønne helt hvordan jeg har hatt det. For å forstå litt mer må vi spole litt tilbake i tid, så la oss si at vi er i slutten av januar 2014. Jeg hadde en tøff start på året i begynnelsen på grunn av diverse, men slutten av januar knakk meg helt sammen. Det kom fram en del sannheter om personer i mitt liv som virkelig skuffet meg. Jeg var ikke lei meg, men jeg var sint. Jeg satt med et sinne som kunne eksplodere når som helst, jeg hadde aldri følt et så stort sinne og hat i hele mitt liv før. Innerst inne var jeg veldig lei meg og såret, men dette var noe jeg nektet å innse selv. Istedenfor skjøv jeg alt til sides og innbilte meg selv at alt var okei, jeg lekte mye sterkere enn jeg var. Jeg prøvde av en eller annen merkelig grunn å ikke la ting påvirke meg, jeg prøvde å la hverdagen fortsette som om ingenting hadde skjedd. Hvem var det jeg prøvde å overbevise? Kanskje jeg bare var for stolt til å la andre se at jeg ikke var den sterke jenta jeg trodde jeg var hele tiden. Det var så mye å takle på en gang at det tok et par uker før ting virkelig begynte å gå inn på meg, før jeg tillot meg selv å ligge med hodet gravd ned i puta mens jeg gråt og trodde at livet aldri kom til å bli bedre. Jeg gikk rundt som en apatisk zombie - jeg spiste ikke, jeg brydde meg ikke om noe, verken meg selv eller andre. Ingenting ga mening lengre. Jeg lurte på hvem jeg kunne stole på, hvem som virkelig brydde seg om meg og hvorfor i faen ting hadde endt opp slik de gjorde. Jeg følte at jeg bare levde i vente på å dø, så hvorfor kunne jeg ikke bare dø med en gang? 



    Dette er det kun et fåtall personer som har visst av, fordi jeg har vært flau over det. Jeg hadde tenkt til og skyve det vekk og glemme det - slik som jeg gjør med alt annet, men av egen erfaring vet jeg at det funker dårlig i lengden. 16. februar. En søndag. Jeg sitter alene i leiligheten, jeg tenker for mye og plutselig har jeg et ekstremt svakt øyeblikk. Jeg får et innfall der jeg sitter gravd ned i min egen depresjon, og jeg begynner å klandre meg selv for ting som overhodet ikke var min feil.. Jeg leter fram paracet, ibux og andre tabletter. Jeg svelger haugevis med paracet og annet. Før jeg gjorde det ønsket jeg å dø. Mens jeg gjorde det ønsket jeg å bli hørt, et rop om hjelp. Etter jeg hadde gjort det og tenkt meg om ti ganger, stakk jeg fingeren i halsen og spydde det opp - det gikk opp for meg at jeg skulle da faen ikke få livet mitt ødelagt på grunn av noen andre. På 20 minutter gikk jeg fra å være ekstremt deprimert med et ønske om å ta mitt eget liv til å innse at det ikke var verdt det uansett hvor såret jeg var. Jeg mener selv at jeg ikke hadde et ønske om å dø, så hvorfor jeg gjorde det skjønner jeg ikke helt selv en gang. Der og da var vel dette en mye enklere løsning enn å møte problemene. Når jeg ser tilbake på det tenker jeg at det var latterlig, at det ikke var meg i det hele tatt. Long story short: jeg ringer min bestevenninne etter jeg hadde kastet opp tabelettene, hun ringer legevakten, de ber henne om å ta meg med, hun henter meg og drar dit med meg, de kjører en del prøver og jeg blir innlagt på sykehuset og får motgift mot paracetamolen over 24 lange og kjedelige timer. Hadde jeg ikke fått denne motgiften kunne jeg ifølge legene endt opp med en lang og smertefull død ettersom leveren kunne sviktet sakte men sikkert etter et par uker på grunn av paracetamolforgiftning, men heldigvis ordnet alt seg pga en snarrådig venninne som stilte opp på sekundet. Hadde det ikke vært for henne, hadde jeg lagt meg hjemme i sengen for å sove etter jeg kastet opp tabelettene. Herregud så svak jeg følte meg når jeg hadde gjort dette, jeg som alltid hadde vært så sterk. Jeg var ekstremt sårbar, jeg hadde nådd bunnen av bunnen og alt var helt mørkt. Jeg så ikke noe håp for fremtiden, jeg tenkte ikke klart... 

    Jeg kunne aldri funnet på noe slikt igjen den dag i dag, jeg har mye mer respekt ovenfor meg selv enn jeg hadde på den tiden. Når jeg ser tilbake på det nå, tror jeg at det var dette som gjorde at jeg kom meg videre. At jeg kom meg litt ovenpå igjen.. Det var, i fare for å høres for klisjè ut, på en måte en liten milepæl i livet mitt. Det fikk meg til å innse at livet er verdt så mye mer, det stopper ikke bare fordi du havner på bunnen - selv om det der og da ser ut til at det ikke blir noe bedre. Men det gjør det, tro meg. Jeg har vært der selv, og jeg kom meg opp. Det tar tid, jeg har fremdeles dager jeg faller litt tilbake - men det er så mye bedre nå enn det var for litt siden. Jeg har vokst på det, og jeg har kommet meg sterkere ut av det. Nå lar jeg meg selv kjenne smerte og skuffelse, istedenfor å skyve vekk problemene tar jeg meg faktisk tid til å la ting gå inn på meg. For uansett hvor mye man skyver det til sides for å slippe å takle det, så vil det slå tilbake på deg før eller senere -  og da slår det tilbake hardt. Det var det som knakk meg.

     

  • 28.12.2014 20:22
  • Temaer
  • 235 kommentarer
  • 26.12.2014
  • Hverdag
  • i dont dress to impress you

    Hei!

    Så det var en del av dere som reagerte på kjolevalget mitt på julaften.. vel, jeg syns kanskje det er hakket mer trasig at enkelte bruker juletiden sin på å bry seg om hva en person de verken kjenner eller har noe med å gjøre, velger å kle sin egen kropp i på julaften. Påvirket det på noe slags vis deg og din families feiring at jeg kledde meg i noe du syns var for utfordrende? Om dere syns det var anstendig eller ei spiller for meg ingen rolle, jeg pyntet meg ikke for dere eller noen andre - men for meg selv. Og hva familien min sa? De syns den var fin. Jeg feiret bare med mamma og de to småsøsknene mine, og det var forøvrig mamma som foreslo den kjolen blant de fire kjolene jeg vurderte. Lillesøster's kommentar til kjolen var "åååh, så fin kjole du har - og med paljetta!!". Kanskje vi bare er litt mer liberale på det området enn andre familier :)

    Bruk nå heller tiden i julen på viktigere ting, hva du mener er rett og galt å kle seg i stemmer ikke nødvendigvis for andre. With that said, hvordan har juledagene deres vært så langt? Når jeg tenker meg om har jeg KUN ligget på sofaen og sett julefilm etter julefilm med godteriskåla i fanget - med et par avbrekk hvor jeg har reist meg opp i sittende stilling fordi jeg har fått servert mat fra verdens beste mamma. Jeg føler nesten at jeg har sjekket inn på hotell, men er det ikke slik det skal være når man kommer hjem på besøk til foreldre? Nå er det bare tre dager til jeg reiser hjem igjen og skal jobbe litt frem til vi skal ringe inn det nye året, så jeg må bare nyte hverdagen uten plikter så godt jeg kan!

     

  • 26.12.2014 16:29
  • Hverdag
  • 87 kommentarer
  • 25.12.2014
  • Hverdag
  • merry xmas

    Hei og riktig god jul til dere alle!

    Jeg har endelig tatt meg juleferie, så nå befinner jeg meg på Kløfta hos mamma hvor jeg har vært siden tirsdag. Nå er julaften overstått, noe som gikk veldig greit for seg. Mamma serverte god julemiddag, småsøsknene var storfornøyde etter gaveåpningen og jeg har fått med meg kveldens Harry Potter-film på TV2 Zebra. Ellers har vi bare slappet av, noe som er utrolig deilig i julen er at vi alle har mer enn nok av tid så man trenger ikke stresse med noe som helst. Me like!

    Har dere hatt en fin dag? Fått mye fine pakker?

  • 25.12.2014 00:43
  • Hverdag
  • 65 kommentarer
  • 16.12.2014
  • Mine kjøp
  • den perfekte cardiganen

    Åååh, jeg er så glad nå. Jeg har endelig funnet den perfekte cardiganen til å bruke til fest, og ikke minst til å ha utenpå kjolen nå til jule- og nyttårsfeiringen! Cardiganen er fra Nelly, og den er så utrolig fin. Sjelden jeg blir forelsket i klær, men nå må jeg ærlig innrømme at jeg er litt in love. Prislappen er på 799 kroner, så den kostet litt i forhold til hva jeg ellers legger av penger i et enkelt plagg, men den virker til å være i god kvalitet. Den er litt tung, noe jeg dog hadde forventet da den er fylt til randen av paljetter. Jeg har brettet opp ermene litt på bildet, så ermene er egentlig paljetter hele veien ned. Jeg har min i str XS, men som dere ser kan den godt passe for de som bruker S også.

    Kjolen på bildene er også fra Nelly, og den er jeg minst like fornøyd med. Jeg kjøpte den på salget, og på bildene av modellen virket den veldig gjennomsiktig så jeg var litt nervøs for akkurat den biten - men utifra hva jeg har erfart er den i normalt lys ikke så gjennomsiktig. Når jeg derimot står i flombelysningen jeg bruker til bloggbildene kan man skimte litt gjennom. Kjolen har jeg i XS og den er utrolig trang til meg, så jeg vil påstå at kjolen er liten i str. Det virker også litt som at jo trangere den er på deg, jo mer gjennomsiktig blir den.

    Cardiganen finner du HER, og kjolen finner du HER til 124 kroner (burgunder her, grønn her - burgunderfargen er ikke på salg) ♥ 






    Hva synes du? 

  • 16.12.2014 22:56
  • Mine kjøp
  • 59 kommentarer
  • 15.12.2014
  • Produkter
  • cold days

    (sponsede produkter) NB: Rabattkoden tcmnskjerf gir deg 60 kr avslag på alle skjerfene, koden varer til og med 1. mars 2015! 

    Hei!

    Nå som det er vinter her i nord og gradestokken er godt under 0, trenger man gode plagg for å holde seg varm. Et must for meg i vintersesongen er skjerf, og jeg er så heldig at jeg har sikkert 10-15 skjerf fra BuyHelse.no i forskjellige farger. Jeg kan altså være rimelig sikker på at jeg har et skjerf som passer til et hvert antrekk. Nå nylig fikk jeg tilsendt 4 skjerf i klassiske farger. Et sort, et i fargen "mud", et mørkegrått og et lysegrått. Skjerfene er store og er så og si identisk Acne, bare billigere. De er av 100% lammeull, så de varmer godt og er myke og gode. Jeg klarer nesten ikke velge lengre hvilken farge jeg vil bruke de enkelte dagene, for alle er så fine. Skjerfene passer også perfekt som julegave til mamma, søster, bestemor eller venninner. BuyHelse sender ut samme dag som bestilling og har en leveringstid på 1-3 dager - så om du ønsker å bestille før jul bør du gjøre det snarest ♥



    Her er skjerfet i lysegrått, så fiiiint! 







    Forresten, så har telefonen min blitt ødelagt. Jeg har en iPhone 5C, og skjermen er bare helt sort. Den lyser opp når jeg trykker på hjemknappen, men den lyser bare svart. Jeg får varsler og telefonen i seg selv fungerer, men skjermen har tatt kveld. Noen som vet hva det kan være? Nå skal jeg komme meg bortover på jobb, det er siste hele arbeidsuke for min del og den kommer til å være rimelig hektisk med masse kunder og fulle lister. Må hive i meg noen knekkebrød først, så vi blogges senere! xoxo


  • 15.12.2014 12:18
  • Produkter
  • 85 kommentarer
  • Flere innlegg i Blogg

    hits