Er det noe jeg gruer meg til her i livet, så er det å bli voksen. Jo eldre jeg blir, og jo eldre de rundt meg blir, jo mer angst får jeg for å faktisk bli voksen. Jeg vil ikke kalle meg selv voksen bare fordi jeg er myndig, for jeg er jo enda tenåring og har hele livet forran meg. Hadde jeg kunne valgt, så skulle jeg ikke blitt eldre enn 21 år sånn at jeg hadde vært lovlig i USA. Vet ikke hvorfor jeg har denne frykten for å vokse opp, men jeg føler på en måte at livet bare blir mer og mer kjedelig og A4 jo eldre man blir. Jeg savner å være 15-16 år - ung, dum og viste ikke bedre. Adrenalinet man fikk av å gjøre noe bak ryggen på foreldrene, snike seg på fest og alt det andre. Det er bare 2-3-4 år siden, men det føles så utrolig mye lengre! Allerede har ting begynt å bli mer kjedelig enn det var på den tiden. Før var det sminke, gutter, fest og venner som var bildet av hvordan livet så ut. Nå er det så mye mer, og så mange flere bekymringer. Tiden har flydd avgårde, og barndommen er faktisk over for min del. Jeg tror også dere har merket at jeg er mye mer voksen på bloggen den dag i dag enn jeg var for 2 år siden. 

Det som er litt rart, er at det er jo dette jeg har gledet meg til hele ungdomsperioden. Bli voksen, bestemme selv, bo alene, gjøre hva jeg vil, tjene penger, få lappen og bil - men jeg har innsett at det var ikke så morsomt som jeg trodde det skulle være. Jeg vil ikke gå videre i livet, det er for skummelt. De små gledene man får gjennom livet setter jeg så uendelig pris på. For å nevne noen: begynte på ungdomsskolen, ble tenåring, fikk mitt første bankkort, min første jobb, første mensen, begynte på videregående, ble 16 og "lovlig", fikk mopedlappen, dagen jeg ble 18 år, lovlig ute på byen, fikk lappen og kjøpte bil, min første ferie uten foreldre, min første tattovering, flytte ut hjemmefra og alle vennene jeg har fått blant alle disse hendelsene. Men nå føler jeg de små gledene begynner  å ta slutt, for det er ikke like mye å se fram til i livet. Du har liksom opplevd nesten alle de største tingene du kommer til å oppleve. Fremover er det bare ting som få seg mann, kjøpe hus, gifte seg, få barn og sånne ting - og jeg gleder meg faktisk ikke til det. Jeg vil være ung for alltid!! Syns for eksempel ikke at mamma og pappa sitt liv ser særlig spennende og innholdsrikt ut. De gjør jo det samme hver dag, inn og ut. Det er ikke sånn jeg vil leve, jeg vil reise rundt og oppleve alt jeg klarer og etterhvert flytte til USA og starte en egen butikk.

Alt i alt tror jeg bare frykten er der fordi jeg kommer nærmere døden for hver dag som går. Tenk at vi lever dette laaaange livet og sliter oss gjennom så mye forskjellig, for og bare dø til slutt. Helvette, kan noen skynde seg å finne opp ungdomseliksir før jeg blir gammel?!?! 



- Noen andre som er redd for fremtiden?

I dag e det morsdag, og derfor vil æ dedikere et innlegg til mammaen min. Va en liten tur innom tidligere, men hadde ikke så mye tid så vi skal ta morsdagen på etterskudd. Har en liten plan om ka vi skal gjøre, men tenkte det kunne være greit å holde det hemmelig. Det skal jo være en overraskelse! Men ja - mammaen min. Du har vært mi støtte i så mange år, og æ har alltid fått råd og veiledning når æ har trengt det. Hvis æ har problema, vet æ kor æ kan snu til. Om æ bare vil prate eller være lamme, så drar æ til dæ. Vi har hatt våre ups and downs, som de aller fleste andre, men fremdeles vil du alltid være en rollemodell for mæ. Vi har gjort mye sammen opp gjennom åran, og har mange fine og minneverdige opplevelsa. Kunne ikke tenkt mæ ei anna mamma enn det æ har fått. Og uansett kor mange tattoveringe æ tar i fremtida, vil de fineste æ har alltid være dem to æ har på håndleddet mitt - for det e de to personan som betyr mest i livet mitt og som æ aldri hadde klart mæ uten. Ekstra spesiell e tattoveringa det står mamma på, for den tok æ faktisk på bursdagen din! Forresten, æ vet æ e favorittdattera di, selv om du ikke sir det høyt :)

Du betyr uendelig mye for mæ. Favorittmammaen min ♥ loveyou




Fra vi va i Los Angeles, California, i 2011. 

Så det var mange som ønsket dette, så da kjører vi på. Kjører, hehe. Tok dere den? Nei... ikke jeg heller  Siden jeg har noen yngre lesere velger jeg å skrive om både mopedlappen og billappen, så kan alle få litt tips og informasjon om hvordan min opplevelse var, hva det kostet meg osv. 

MOPEDLAPPEN; 
Jeg begynte å ta mopedlappen sommeren 2010, et par måneder før jeg fylte 16. Dette er altså aldersgrensen for å få mopedlappen. Først og fremst må du gjennomføre et trafikalt grunnkurs, dette er et kurs du trenger for å kunne øvelseskjøre hjemme/med trafikkskole både til bil og moped. Det er obligatorisk å ha dette kurset, som betyr at du MÅ. For å melde deg på dette kurset må du være 15 år. Jeg husker ikke helt hvor mange timer det går over, men tror det var 17 x 45 minutter. Det innebærer iallefall en del teori og mørkekjøring! Når du har fullført trafikalt grunnkurs får du et bevis for at du har lov til å øvelseskjøre. Hvis du er over 25 tror jeg at du ikke trenger å ta trafikalt grunnkurs. I tillegg må du ha mørkekjøring, gidder ikke skrive så mye om dette.

Etter det trafikale grunnkurset kan du begynne på selveste mopedlappen. Først har du den grunnleggende opplæringen som innebærer to teorikvelder der man tar for seg de mest nødvendige kunnskapene som trengs for å kjøre moped. Etter dette begynner den praktiske opplæringen - som er selveste kjøringen, her kjører du 14 x 45 minutter fordelt over tre eller fire dager. De første timene med kjøring brukes som regel til å kjøre mellom kjegler å lære seg med styring, bremsing og slikt for å bli trygg på mopeden/scooteren. Etterhvert kjører man i trafikken, og en av dagene kjørte iallefall jeg på langtur - litt utenfor Tromsø.

Til slutt må man avlegge en teoretisk prøve på trafikkstasjonen din for å endelig få mopedlappen. Du må være 16 år! Denne prøven baserer seg på teori som du leser fra en egen teoribok. Det er 30 spørsmål som besvares på PC, og du kan bare ha 5 feil. Jeg strøyk første gang jeg prøvde teorien, og kunne ikke prøve på nytt før etter 2 uker. Feilen jeg gjorde første gangen var at jeg IKKE leste teoriboken - denne er det lurt å lese da spørsmålene er basert på de. Jeg leste hele boken andre gangen, og i tillegg tok jeg prøver på Teoritentamen.no - etter å ha bestått var jeg lykkelig over å kunne kjøre firhjulingen min.

Prisen jeg betalte; 1500,- (trafikalt grunnkurs), 1400,- (mørkekjøring), 5900,- (grunnkurs; kjøring osv), 500,- (teoriprøve)  TOTALT; 9300 kroner


BILLAPPEN;
Først og fremst - har du tatt trafikalt grunnkurs før? Om du tok det i forbindelse med mopedlappen eller har gjort det tidligere, trenger du ikke ta det. Om ikke må du ta dette før du begynner på billappen. Når denne er i boks, kan du begynne på ditt førerkort. Første steg er å ha sin første kjøretime, du kontakter bare den trafikkskolen du ønsker å bruke. Det kan være lurt å høre litt rundt hvilke trafikkskoler folk anbefaler, fordi noen plasser sier de ofte at du trenger mange fler kjøretimer enn du gjør for at du skal bruke mest mulig penger. Jeg valgte en kjøreskole hvor jeg bruker minimalt med kjøretimer da jeg ikke hadde behov for så mange. Kjørelæreren din vil vurdere utifra noen mål på hvert trinn hvor mange kjøretimer du trenger. Jeg vil anbefale alle å øvelseskjøre med foreldre så MYE som mulig, da du får masse erfaring og behovet for dyre kjøretimer ikke er så stort lengre. Pass bare på at moren/faren din ikke sitter og sier hva du skal gjøre hele tiden mens du kjører, de kan heller si hva du gjorde feil i etterkant av kjøringen. Selvstendighet er nemlig viktig - på oppkjøringsdagen din vil ikke sensoren instruere deg om hvordan du gjør ditt og datt.

Etter vanlige kjøretimer kommer sikkerhetskurs på bane - det jeg kaller for glattkjøring. Her drar du og kjørelæreren din til en bane som er glatt, og øver på forskjellige teknikker for å unngå ulykker og lignende på vinterføre. Før dere kjører er det en liten teoridel der man lærer om sikring av personer og gods, kjøremåter osv. Glattkjøringskurset varer i 4 x 45min. Etter glattkjøringen har du landeveiskjøring som er siste trinnet før du har oppkjøring. Landevei består av 13 x 45min og går over 2 dager tror jeg. Du har først teori hvor du lærer om forskjellige ting du må vite for å kjøre på landevei og lignende, og etterpå drar dere ut og kjører på landeveier. Her lærer du forbikjøringer osv. 

Teoriprøve ved trafikkstasjonen din er også noe du må gjennomføre for å få billappen - og dette må gjøres før oppkjøringsdagen din. Teoriprøven kan du faktisk ta fra og med 6 måneder før du blir 18, så du har god tid. På prøven vil du få 45 spørsmål, og du kan bare ha 7 feil. Jeg bestod første gangen med 1 feil, brukte bare 7 minutter på prøven. Noen tips til at denne prøven skal gå lettest mulig er å øve masse på forhånd. Jeg leste gjennom teoriboken en gang, noen kapitler leste jeg mer nøye enn andre. Etterpå tok jeg en milliard tester på teoritentamen.no - ikke bruk gratisprøvene, du burde kjøpe ukespass. Da kan du øve i en uke så mye du vil! Når du bruker gratisversjonen får du mindre utvalg av spørsmål, og enklere spørsmål. Not good...

Oppkjøring er den dagen du skal kjøre med en sensor som bestemmer om du får førerkortet eller ikke. Jeg har enda ikke hatt min oppkjøring, men gruer meg veldig.. Er så redd for å bryte vikeplikten eller noe, tror jeg skal kjøre i 30km/t overalt så jeg ikke kjører så fort at jeg glemmer av reglene. Haha!!

Prisen jeg betalte; 2480,- (4 x kjøretimer), 3900,- (glattkjøring), 6800,- (landevei), 1600,- (billeie ved oppkjøring), 500,- (teoriprøve), også er jeg usikker på hva selveste oppkjøringen koster. TOTALT; 15 280,- 
 
Her kjører jeg en gammel Ford, usj...


Og her kjører jeg mamma sin nye Ford, wihu!

Så forhåpentligvis får alle som ønsker det lappen så fort som mulig. LYKKE TIL alle sammen! (Har nå brukt 1 time på dette innlegget og er drittlei...)

Hei!

Nå begynner jeg å bli ganske sliten av å tenke på det her, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å slutte. Jeg tror jeg har angst for å bli syk - ikke forkjølet eller noe, men for å få en verre sykdom om dere skjønner. For tiden er jeg syk, og alltid når jeg blir syk søker jeg opp på google alle symptomene mine og blir jo livredd når jeg leser at noen av de samsvarer med skumle sykdommer. Jeg vet jo at det helt sikkert ikke er tilfellet at jeg har de sykdommene jeg tror, men klarer ikke la være å tenke på det. For eksempel så er jeg tørst hele tiden og må på do ofte, og det er tydeligvis noen av symptomene på diabetes 1?!?! I tillegg at man er trett og slapp, noe jeg også er.. Jeg får jo nesten panikk, får lyst å oppsøke alle slags leger og sjekke meg for alle sykdommer i hele verden. De symptomene jeg nevnte nettopp er jo sikkert bare vanlig symptomer på forkjølelse eller influensa, men halloo.. hva om det ikke er det? Tenk om jeg plutselig dør en dag fordi jeg trodde jeg bare hadde en dårlig astmaperiode, men så var det egentlig en alvorlig lungebetennelse eller en svulst i lungene? Det er så skummelt å leve, og jeg hater å bli syk fordi jeg hele tiden tenker det verste. Det går så mange tanker i hodet mitt hele tiden, og det er direkte skummelt å lese på nett om symptomene sine. 

Noen tips til å slutte å tenke på dette? Det sliter meg litt for mye ut i hverdagen!



emosjonell

 Jenter har alltid det siste ordet i en diskusjon/krangel (alt en gutt sir etter det er begynnelsen på en ny diskusjon).

 Jenter bekymrer seg for fremtiden til de får seg en mann (gutter bekymrer seg ikke for fremtiden før de får seg en kone)

 En suksessfull mann er en som tjener mer penger enn konen hans kan bruke (en suksessfull kvinne er en som klarer å finne en slik mann)

 Jenter pynter seg for å shoppe, hente posten, handle på butikken osv. (gutter pynter seg for bryllup og begravelser)

 Jenter bruker mange smykker samtidig til antrekkene sine (gutter bruker kanskje en ring, og sier seg fornøyd med det)

 Jenter ser på seg selv i alle overflater som reflekterer speilbildet dems; butikkvinduer, speil, mobiltelefoner, ja til og med skallede hoder ;) (gutter ser på seg selv i speilet på badet)

 Jenter bruker i gjennomsnitt 2 år av livet sitt på å se seg selv i speilet (gutter bruker 6 måneder av livet sitt)

 Jenter blir lei seg og sint om frisøren klipper håret noen cm for mye (gutter sier til frisøren: gjør hva du vil)

 Jenter utvikler seg til kvinner (gutter utvikler seg til større gutter)

 Jenter sier i gjennomsnitt 7000 ord hver dag (gutter sier gjennomsnittlig 2000)

 Jenter er usikre på seg selv fordi de vokste opp med å sammenligne seg selv med Barbie. (gutter er selvsikre fordi de vokste opp med superhelter)

 Hvis jenter sier de er klare om 5 minutter, regn med at de er klare om en halvtime (sier gutter de er klare om 5 minutter, så er de det)

 Jenter bruker som regel en halvtime på badet om morgenen (gutter bruker så vidt fem)

 Når jenter skal ut av huset har de med seg iallefall 10 ting i vesken sin: telefon, pengebok, speil, sminke, lader til telefon, solbriller, hårbørste/kam, høretelefoner, tyggis, kamera ++ (gutter har med seg telefon, penger og eventuelt snus/røyk)

 Jenter lever lengre enn gutter:

 

 

 

 

 Hvis vi jenter bestemte her i verden:
    

   

 

 

 

 

 

 Et innlegg til ære for oss jenter (kilder: google osv) 

DEL GJERNE INNLEGGET VIDERE VED Å TRYKKE LIKER OM DU FANT DET INTERESSANT 

I går kveld ble Sigrid Giskegjerde Schjetne funnet død i Oslo etter å ha vært savnet i 1 måned. Jeg har fulgt med på denne saken helt siden hun forsvant, og alltid hatt et lite håp om at hun fremdeles var i live. Dette er en situasjon man ikke kan sette ord på, et uskyldig liv som blir så brått revet vekk fra kjært og nært er alltid utrolig trist. Måtte den/de som står bak få den straff de fortjener. Ord er alt for fattige i denne situasjonen, men jeg sender min dypeste medfølelse, kondolanse og mine varmeste tanker til familie og venner av Sigrid. Selv om jeg ikke kjenner hun på noen måte har denne saken truffet meg rett i hjertet. Hvil i fred, kjære Sigrid ♥ 

 

    

Hei!

Daglig får jeg mail fra mange jenter i alle aldre som handler om selvtillit, kroppsbilde, utseende og andre problemer. Det er veldig vanskelig for meg å svare personlig på alle disse mailene, derfor prøver jeg av og til å skrive noen temainnlegg som handler om ting jeg ofte får mail om. Nå tenkte jeg å ta opp et tema som mange sliter med: nemlig selvtillit. Det er ikke lett å alltid ha selvtillitten på topp. Jeg selv har ikke driitbra selvtillit, men jeg gjør det beste for meg føler jeg - og det er det viktigste. Jeg syns selv jeg har for store hofter, for tynne armer, for udefinert mage, for lange ben osv. Listen er lang, men jeg prøver å ikke legge meg for mye opp i det. Jeg prøver heller og fokusere på de tingene jeg liker med meg selv, uansett om det er vanskelig. For det er det, tro meg. Hvorfor se på det positive når du kan se på alt du vil endre hele tiden? Skal jeg være ærlig er det veldig slitsomt, tar ofte meg selv i å tenke at "det skal jeg trene, puppene skal få silikon, overleppa skal få restylane, jeg skal gå opp i vekt der og der" osv. Det er ikke sunt å tenke på det hele tiden, for det bryter ned selvtilliten din! 

De tipsene jeg skriver nå er ikke noe som kommer til å endre kroppen din på noen måte, det er bare enklere tips for å glemme bort selvtillitsstyret og kanskje hjelpe deg på bedre vei.

 Først og fremst: kvitt deg med negative venner. Har du venner som hele tiden slenger frekke kommentarer, prøver å få deg i et dårlig lys både når dere er alene og blant folk - hva faen? Da er det ikke en venn. Du burde heller menge deg med folk som faktisk er positive og støtter deg, fremfor noen som lett kunne sagt at "nei, den kjolen var stygg på deg" fordi de syns du så way to hot ut i den og ikke vil at du skal se bedre ut. Hvis du henger for mye med folk som slenger med leppa om alt mulig er det alt for lett å bli slik selv, og det er ikke en bra vei å gå.

 Godta komplimenter: Hver gang man får et kompliment har mange en uvane med å svare med "Takk, men jeg syns ikke det" eller den typiske Facebook-tragedien hvor bestevenninnen kommenterer profilbildet ditt "Du er så pen pusen min<3<3<3" og du svarer med "Nei, jeg er så stygg :O DU som er pen jentami<3:DDD".... Nei, feil. Dropp det. Hvis noen gir deg et kompliment og faktisk syns noe bra om deg, burde du godta det og ta det inn til deg - at de faktisk liker det med deg som de nevnte. 

 Sammenlign deg med: DEG SELV. Det kommer sjeldent noe positivt ut av å sammenligne deg med andre. Å se på din kropp ved siden av en supertrent og fit modell vil bare gjøre det trist og deprimert om du føler at kroppen din er for stygg. Sammenlign heller bilder av deg selv for en tid tilbake siden med hvordan du ser ut i dag - er det en forbedring har du masse å være fornøyd med. Er det ikke en forbedring vet du at du må prøve hardere enn hva du har gjort tidligere.

 Positivitet: Kanskje det aller viktigste punktet. Er det for mye negativt i livet ditt, vil det bare forsterke en eventuell dårlig selvtillit. Ser du på deg selv negativt blir det enda verre. Se positivt på deg selv, tenk på alt du har og personene du har rundt deg. Hvordan kan du forbedre selvtilliten din? Finn noe positivt med deg selv, omså bare en ting, og den vil allerede være forbedret! 

 Finn dine styrker: Mange tror at de ikke er god til noe. At de er udugelige, og ikke klarer noe nyttig i livet. Det er feil - alle er god til noe. Du er kanskje ikke flink til å trene så ofte som andre, men kanskje du heller har veldig god kunnskap? Du vil komme langt i livet med bare det, tenk alle mulighetene som åpner seg da. Sannheten er at man kan ikke være god i alt, uansett hvor mye man skulle ønske det.

 Hjelp andre: Dette er noe jeg elsker. Å hjelpe andre gir det så mye tilbake, den følelsen du sitter igjen med etterpå. Gi en 10er til en uteligger, hjelp moren din med søndagsvasken, jobb en vakt for en kollega som ikke kan - uansett om det er stort eller lite så er det å hjelpe en veldig positiv egenskap og jeg selv syns det gir meg en mye bedre selvfølelse. Føler meg ren, snill og omtenksom.  

 

 

  

tcmn

Er det mulig, for noen drittunger. Du kan lese saken her, men det handler altså om en gjeng idotiske unger som mobber Karen, en gammel dame, på skolebussen. Kjenner jeg ble jævlig irritert av det her, mobbing er absolutt ikke greit og er noe alle bør slå hardt ned på. Håper virkelig ikke noen av mine lesere støtter opp mot det eller driver med det selv, man bør heller hjelpe dem som mobbes! Det er ingen som fortjener det, og de som mobber andre er i mine øyne rett og slett ondskapsfull og eier ikke sympati eller vett i hodet. Jeg reagerer også på at ingen på denne bussen tar affære og gjør noe med det, i over 10 minutter sitter ungene og trakasserer den stakkars dama. De sier iallefall "fatass" sikkert 100 ganger iløpet av videoen. Hadde det ikke vært for at denne ene ungen filmet hendelsen og la det ut på youtube, kunne dette lett skjedd igjen og ingen hadde vist noe.

Mine barn skal aaaaldri få lov til å gjøre noe sånn her, skal nok klare å oppdra dem til å vite mye bedre. De skal vite at hvis jeg så mye som får høre at de har mobbet noen under noen som helst omstendigheter, så blir det et helvettes spetakkel i hjemmet!! Men man vet jo aldri, er mye rart barn finner på for å være "kul" og passe inn. Selv om jeg håper at folk har godt nok hjerte til å ikke drive med mobbing.

Hold over videoen for å se play-knappen!
 

- Hva mener du? tcmn 

Hei!

Så det var mange av dere som ønsket innlegg om barnevernet, så da kjører vi på med det. Jeg er ikke under barnevernet av noen "alvorlige" grunner, men rett og slett fordi mamma ble utslitt av meg og ikke viste hva hun skulle gjøre lengre når det kom til skolegang og festingen. Hun meldte meg vel inn til barnevernet for ca 1 år og 3 måneder siden, leverte inn en bekymringsmelding på en måte. Hun ville ha hjelp fra de, fordi hun følte at det var nødvendig med tanke på situasjonen. Hun fikk høyt blodtrykk fordi hun ble så stresset når hun ikke viste hvor jeg var, hvor dritings jeg ble de gangene jeg var ute og drakk og sånne ting. I tillegg til at hun måtte ta vare på mine to yngre småsøsken. Jeg hadde en periode i fjor da jeg var utrolig lite på skolen, ikke orket å høre på noe mamma sa og drakk meg suuuperdritings hver helg. Det var ille, til og med vennene mine ble bekymret. Så da kom barnevernet inn i bildet, og vi var jevnlig i møte med de. Vi kom sammen frem til regler som vi ble enige om, regler som gjaldt innetider, alkoholmengder osv. Fulgte de greit opp, kanskje ikke helt men jeg prøvde så godt jeg kunne.

Etterhvert ble det verre, jeg falt tilbake til samme gamle uvanen igjen. Dro ikke på skolen, drakk meg sanseløs, endte opp med blåveis osv. Spesielt da vi var i Bulgaria, da drakk jeg meg skikkelig full og sparket gjennom en glassdør barfotet så jeg måtte på legevakten og sy. Samme kvelden sto jeg og skjelte ut mamma forran alle hotellgjestene, noe som sikkert var greit flaut for henne. Etter dette ble MST koblet inn, noe som er en annen avdeling innenfor barnevernet. MST er strengere, og fulger konkrete mål til punkt og prikke i en intensiv periode på 3-6 mnd med samtaler hver uke. Vi startet opp ganske kjapt, og jeg fikk regler jeg overhodet ikke var enig i. Straffen for å bryte disse var at jeg fikk mindre penger hver uke (mer til sparing da, hehe) og andre ting. Når jeg fulgte reglene, så fikk jeg "goder" med utvidet innetider og mindre strenge regler. Hele perioden med MST var ganske slitsom samtidig som jeg bare gledet meg til å bli ferdig med det. Det kleineste med MST var at de hadde tenkt å henge opp plakater der det sto at jeg var savnet om jeg ikke var kommet hjem eller gitt lyd fra meg senest 3 timer etter innetiden, haha... Heldigvis skjedde det aldri. Tror vi holdte på i 5 måneder før vi avsluttet. Da var det tilbake til det vanlige barnevernet med oppfølgingssamtaler for å se hvordan det gikk. I dag var vi inne for den siste oppfølgingssamtalen og nå er barnevernet ute av bildet. Om jeg ønsker videre hjelp kan jeg få det fram til jeg er 23, men per dags dato ser jeg ikke noe behov for det.

Det er selvfølgelig ikke alle som opplever barnevernet på samme måte, men min erfaring har vært god. Barnevernet er altså ikke der for å ødelegge for deg, de er der for å gi deg veiledning og hjelpe deg på rett vei. Prøve å forme deg best mulig sammen med foreldrene dine frem til du blir 18 og myndig, eventuelt hjelpe deg om sitausjonen hjemme gjør at du ikke kan bo der. For noen går det ikke like bra, og det er utrolig synd. Jeg er kanskje ikke direkte glad for å ha hatt de, men de har vært til god hjelp på veien. Både jeg og mamma har hatt noen å snakke med når vi ville få ut frustrasjonen, vi har fått gode råd og vi har fått gått gjennom ting og snakket ut om ting. Hadde det ikke vært for barnevernet hadde det gått 10 ganger verre enn en ussel blåveis og noen kutt på foten, så tror at både mamma og jeg er fornøyde med det. Nå har oppførselen min blitt skjerpet til de grader, og den gale ungen som jeg var før barnevernet kom inn i bildet er nå borte. Så til dere som velger å si "hvordan kan du oppføre deg slik mot moren din, respektløst" osv, så sier jeg det samme. MEN det var før, det er ikke nå. Har som sagt endret oppførsel!

- Er det noen andre som er inn under barnevernet, hvorfor, hva er deres opplevelse med de? 

Hei!

Er mange av dere som spør hvordan forhold jeg har til moren min og sånne ting, så tenkte å skrive litt om det nå. Jeg er vel ikke akkurat foreldres drømmebarn, det kan jeg si med en gang. Jeg gjør stortsett som jeg vil, selv om jeg har regler. Spesielt i helgene, siden jeg bor i mamma sitt hus må jeg følge "husets" regler (noe jeg syns er LOOOL), men det skjer ikke så ofte. Kun når jeg føler for det om dere skjønner? Når jeg drar ut i helgene og generelt når jeg er på besøk hos venner, så maser mamma sykt mye på meg om hvor jeg er, når jeg kommer hjem og blablabla. 

Ikke ta det feil, jeg er jo selvfølgelig dritglad i mamma. Hun er en fantastisk person, men kanskje litt mer som en venninne? Haha, hun deler hele livet sitt med meg, jeg sitter og hører på, men jeg deler ikke livet mitt tilbake med hun. Kan jo innrømme at jeg er litt shitkid som faktisk setter festlivet litt høyere enn å følge reglene, men så er jeg jo snart 18 år og siden det bare er 105!!!! dager til, så føler jeg at jeg kan gjøre som jeg selv føler for. Og det at jeg skal flytte ut med en gang jeg er 18 er ikke fordi jeg hater mamma, for det gjør jeg ikke, det er fordi jeg er generelt lei av å bo hjemme. Lei av å bo oppi småsøsknene mine hele tiden, maset om å rydde rommet, stå opp, rydde opp etter meg, passe barna, gjøre ditt og gjøre datt. Vil liksom stå på egne ben om dere skjønner? Alle blir jo lei foreldrene sine til slutt, selv om det ikke handler om at man ikke liker dem. Man har jo tross alt bodd sammen med personen i 18 år, som er utrolig lenge. Tenk deg å bo med en venninne i 18 år, hvor lei du hadde blitt da. Jeg tror faktisk at mitt og mamma sitt forhold kommer til å bli bedre når jeg flytter ut, for da slipper vi å irritere hverandre hver dag sånn som jeg føler vi gjør nå, det blir mindre uenigheter, mindre krangler og de gangene vi treffes blir det mye hyggeligere!

Hun er ikke førstevalget mitt til å reise på ferie med, hun er ikke den første jeg ringer om det har skjedd noe, hun er ikke den jeg spør om råd i livet mitt angående vanlige tenåringsproblemer - jeg føler at det er det man har venner til og ikke mødre. Mødre er til for å slenge deg rundt som en hushjelp, piske deg på skolen og sørge for at du faen ikke ender opp som et dophue mens du er under dems tak. De skal lage grunnmuren i livet ditt og passe på at du har det bra frem til du er 18 eller velger å flytte for deg selv, og det er akkurat det mamma har gjort. Selv om det har vært en litt irriterende reise så langt, så er jeg glad for at hun har vært den hun har! Ellers kunne det gått mye verre, og det er jeg 100% sikker på. Hun er fantastisk på de fleste områder, og jeg ville ikke byttet hun ut for noe i verden. Jeg tror kanskje at en liten grunn til at vi krangler så mye er fordi vi er alt for like? Begge er sta, står på sitt og har sterke meninger osv. Som mor, som datter - er det ikke det man sier?

Min mamma er en mamma, jaja. Haha, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, love you ♥

Og til alle dere som sier dette er respektløst, så sier jeg meg bare uenig. Det er mange som har et slikt forhold til foreldrene sine, og at jeg velger å faktisk skrive det betyr ikke at det er noe mer respektløst. Jeg setter pris på mamma mer enn dere aner, hun er en av de jeg verdsetter mest i livet mitt. Hadde noe skjedd med hun, så hadde jeg ikke ant hva jeg skulle gjøre. Men selv om du er så ekstremt glad i en person, så betyr det ikke at alt er helt nydelig og forholdet går smertefritt. Alle har sine ups and downs, og det ligger mer bak ting enn dere tror. Og at jeg oppfører meg som en hver annen tenåring i helgene osv betyr ikke at jeg ikke viser respekt ovenfor mamma, jeg har en helt normal oppførsel som alle andre på min alder.

Mange som leser bloggen min har seg den formening at mitt liv er "perfekt". At jeg ikke har noen større problemer enn at blogg.no ikke virker, at jeg må ta buss selv om jeg hater det eller at jeg forsover meg til skolen. Selv om det for mange kan fremstå som jeg ikke har mye problemer, er det mye jeg ikke deler på bloggen. Jeg føler ikke at alt trenger å bli skrevet på nettet for at bloggen min skal være bra - jeg vil føle meg selv komfortabel med hva dere vet om meg. At 40 000 - 45 000 mennesker i Norge skal vite alt om meg er en ganske skremmende tanke, og man vet aldri hvordan informasjonen jeg deler kan bli mistolket og misbrukt. Jeg velger derfor det jeg føler at dere trenger å vite, og velger og ikke brette ut livet mitt fullstendig i håp om å bli en større og bedre blogger.

Jeg har slitt med mitt i livet - jeg har gjort ting mot bestevennene mine og fått tilgivilse for noe jeg ikke selv vet om jeg ville tilgitt. Jeg har vært en rebell i hjemmet, stukket av når jeg har vært barnevakt for å dra på fest (egoistisk og dumt valg). Jeg har gjort mye dumt og mye jeg angrer på den dag i dag, men life goes on og man må bare tenke positivt fremover. Prøve å endre på det som man tidligere har feilet med, og få en vending i livet. Tenke langsiktig og vise hvem du bryr deg om. Det viktigste i livet er absolutt ikke å være rik på penger, men å være rik på alt annet. Venner, hendelser i livet, erfaringer og alt annet som er verdt å huske og ta med seg videre i livet. 

Hele veien gjennom bloggtiden min har jeg alltid vært veldig bestemt på at jeg ikke skal putte opp en falsk fasade for å virke som en perfekt blogger som svever rundt på en rosa sky. Jeg har alltid prøvd å fremstille "TCMN" så lik virkelighetens meg som mulig. Jeg har alltid vært ærlig og virkelig prøvd å ikke bli sett på som en som aldri gjør noe galt, en feilfri og perfekt person - for det finnes ikke. Alle gjør sine feil i livet, jeg har kanskje gjort enda flere feil enn mange av dere, nettopp fordi jeg er menneskelig. Det jeg mener er at jeg er akkurat som dere, som alle andre. Det dere som har meg som "forbilde" egentlig har, er dere selv. For jeg har feilet like mye i livet som dere har eller kommer til å gjøre, jeg har samme problemer som alle andre! 

Hei!

Det er ofte lesere som spør meg om hvordan mitt forhold til gutter er, om jeg blir lett forelsket og sånne ting. Er det nå jeg skal skrive "I fuck on the first date"?... Jeg har aldri vært i noe fast forhold - ikke fordi jeg er stygg eller noe (lol, det er jeg jo ikke???). Haha neida, men det er vel fordi jeg hater følelsen av å være avhengig av noe og følelsen av at man må forholde seg til regler. Jeg er jo en festglad jente, og hadde jeg hatt type tror jeg at det hadde gått skeis hvis jeg kysset på en annen gutt hver helg. Ikke at jeg gjør det heller da, men dere skjønner greia? Selvfølgelig er det ikke sikkert at det hadde skjedd, fordi man gjør jo ikke sånn som regel hvis man er i et forhold. Den følelsen av å være avhengig av noe er også ganske skummel, dere vet jo jenter, drama og sjalusi.

Samtidig har jeg alltid vært ekstreeemt sjenert, jeg hater å være alene med en kis som jeg nesten ikke kjenner. Greit når man blir tryggere på dem og bedre kjent, men i starten syns jeg alltid det er så kleint. Om jeg blir lett forelsket? Nei.. Betatt kan jeg godt bli, men jeg blir veldig fort lei av gutter. Jo mer tid jeg tilbringer med dem, jo mer feil begynner jeg å legge merke til. Det er en veldig negativ egenskap jeg har, er så utrolig irriterende. 

Singel 4 ever med andre ord :)

 
  

Ingen som vil ha meg eller? Whæææt

- Hvordan er ditt forhold til gutter? 

Var mange som ville jeg skulle spre dette budskapet, og det passer utrolig bra fordi vi har om Joseph Kony på skolen for tiden. Jeg vet filmen er ganske lang, så mange av dere orker ikke se den en gang tipper jeg, men det er verdt det! Den er laget av Invisible Children for å gjøre Kony kjent. Det er fordi de trenger støtte for å få han arrestert. Dere som ikke vet hvem Joseph Kony er, så er han leder for LRA, Lords Resistance Army, og han har bortført og tvunget over 30 000 barn til å bli barnesoldater. Guttene blir utstyrt med våpen, tvunget til å drepe sine egne foreldre. Jentene blir gjort til sexslaver. Han har faktisk fått holde på med dette helt siden i 1987 - det er helt sykt at ingen har stoppet denne galskapen enda. Se filmen og spre budskapet!!

 

Janteloven. Loven som Aksel Sandemose skrev. Benytter vi oss overhodet av den, den dag i dag? Jeg mener at vi gjør det, selv om det er veldig ubevisst. Hvor ofte tar du deg selv i å ikke like en person som har oppnådd mer enn deg selv? Hvor ofte irriterer du deg over den smarteste i klassen? Hvor mange ganger har du baksnakket noen med dine venner, på grunn av at den personen tror den er noe? Jo, alle gjør dette til tider. Tenk tilbake, og tenk deg godt om - bruker du virkelig ikke janteloven?

Nå vil jeg gå litt nærmere inn på budene i janteloven, og under hvert bud kan dere lese et bud fra antijanteloven.

1. Du skal ikke tro du er noe.
Du er enestående.
- Hvis man ikke skal tro man er noe, hva skal det bli av hver enkelt person da? Jeg opplever mye gjennom kommentarer på bloggen akkurat dette punktet, at jeg tror jeg er noe fordi jeg ligger på 1. plass. Jeg tror jeg er kjendis, jeg tror jeg er så pen osv. Selv om jeg aldri har sagt at jeg tror det, drar mange automatisk konklusjoner om at det er slik jeg er - og sånn er det bare. La meg si dere noe: jeg tror jeg er noe. Jeg tror jeg er en god person, jeg tror jeg er en flink blogger, jeg tror jeg er omtenksom, jeg tror jeg er pen. Ja, dere leste rett. Jeg tror jeg selv er pen, fordi jeg liker mitt eget utseende. Jeg vil heller tenke godt om meg selv, enn å gå rundt og hate meg selv og hvordan jeg ser ut.

2. Du skal ikke tro du er like mye verd som oss.
Du er mer verdt enn noen kan måle.
- Vi skal altså tenke dårlig om oss selv - vi skal være mindre verdt enn alle. Dette blir helt feil i mine øyne. Jeg syns man skal tenke positivt, at man er veldig mye verdt for mange personer. Jeg syns jeg er verdt mye for både mine venner, familie og meg selv. Jeg synes jeg er verdt like mye som alle andre. DU er verdt like mye som alle andre, og som meg.

3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du kan noe som er spesielt for deg.
- Jo, du skal tro du er så smart som bare det. Du må ha troen på deg selv, og tro at du har et godt hode. Jeg tror jeg er smart, og kan få 6 i alle fag. Jeg tror jeg er så smart at jeg kan gjøre en forskjell i samfunnet. Jeg tror jeg er så smart at jeg finner bedre løsninger på problemer enn andre kan. 

4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
Du har noe å gi andre.
- Vær deg selv, vær en bra person og still deg på linje med alle andre. Som sagt - alle er like mye verdt og ingen er bedre enn andre i mine øyne. Selvfølgelig liker jeg enkelte personer bedre enn andre, men det handler om personlighet og hva jeg faller for hos de rundt meg. Det handler også om hvor godt man kjenner en person. Ikke døm andre, og ikke klassifiser personer. Have an open mind!

5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
- Du vet mye, og du kan til og med vite mer enn andre. Ikke bry deg om hva andre sier. "Du vet best selv". Gjennom bloggen har jeg opplevd utrolig mange kommentarer som påpeker både det ene og det andre om meg som overhodet ikke er sant - men fremdeles står de på sitt. Jeg skal altså bare være stille, fordi de vet best? Nei, jeg nekter. JEG vet alt om meg selv så mye bedre enn alle andre, og nekter å bli hysjet på for å sitte å høre på løgner om meg selv.

6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
Du har store ubrukte ressurser.
- Jeg tror jeg er mer enn andre. Jeg tror jeg er en større blogger enn andre, jeg tror jeg er en bedre venn enn andre, jeg tror jeg er smartere enn andre. Selvfølgelig kan man tro man er mer enn andre mennesker. Lev livet ditt akkurat som du selv ønsker, og vær stolt over deg selv. Vis deg fram, rampelyset er ditt.

7. Du skal ikke tro du duger til noe.
Du duger til noe.
- Hvis alle skulle tro at de ikke duger til noe som helst, hadde vi ikke hatt noen store personer i dagens samfunn. Vi hadde ikke hatt noen ledere, og ingen som kunne gjøre en forskjell. Alle hadde hatt dårlige tanker om seg selv. Nei, STOPP der. DU duger til noe. Jeg duger til noe! Alle duger til noe, det handler bare om å finne ut hva. Kanskje jeg ikke er så flink med husarbeid, men jeg er helt rå å lage gode burgere.

8. Du skal ikke le av oss.
Du kan godta andre.
- Du har full rett til å le av andre, selv om man ikke skal le av personer på en ond måte. Prøv heller å le med andre, enn av. Hvordan føler du deg hvis mennesker rundt deg ler av deg fordi du gjør noe feil? Det føles veldig nedlatende ja, og du føler deg dårlig. Men hvordan føler du deg derimot hvis mennesker rundt deg ler MED deg? Jeg selv elsker den følelsen.

9. Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
Det er noen som er glad i deg.
- Jeg har venner, familie, alle mine nære og kjære. De bryr seg om meg, de vil mitt beste, de ønsker at jeg skal ha det bra - akkurat på samme måte som jeg ønsker alt godt for dem. Det er mange som er glade i meg, kanskje enda flere som er glade i deg. Du er elsket av noen, aldri glem det.

10. Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Du har evnen til å forstå og lære av andre.
- Man kan alltid lære av andre. Mange har kanskje lært å bli en bedre blogger av meg, mange har kanskje lært å bry seg mer om andre av meg fordi jeg gjør det? Jeg vet ikke, men jeg tror at man alltid har godt av å lære ting når man omgås med andre. Du blir aldri for gammel til å lære :)

Vi må bli flinkere til å tenke positivt, og la være å fokusere på evnen til å trykke hverandre ned. Fokuser derfor på budene skrevet under hvert enkelt jantelov-bud, de i kursiv skrift. Det er så mange som bruket janteloven til å mobbe og undertrykke andre mennesker. Det er nok vanskelig å unngå å bruke den i det hele tatt, men man skal være forsiktig så man ikke sårer andre. 

Hei!

Nå vil jeg fortelle dere om en liten opplevelse jeg nettopp har hatt. Det har seg nemlig slik at noen har misbrukt et bilde av meg i en pornoreklame. Jeg er ikke helt sikker på hvilken nettside det er snakk om enda, men har fått flere mail fra personer som har sett dette - og i dag sendte en kompis meg print screen av en side der reklamen lå ute på. Jeg har store planer om å finne ut hva slags side som distruberer disse reklamene med mitt bilde - det er jo ulovlig tror jeg? Bildet som er brukt er jo riktig nok et tullebilde fra den dagen på bloggen hvor jeg overdrev, men uansett..

Først nå merker jeg at man skal være forsiktig med hva man laster opp på nett. Drøye bilder, videoer og alt slikt kan absolutt bli misbrukt - men alle tenker jo "det blir nok ikke å skje med meg". Hadde aldri trodd jeg kom til å bli puttet på en reklame for "rå sex" og utgitt for å være 24 år gamle LivXoXo.. Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere denne saken - men til bunns i den skal jeg iallefall.

Her er reklamen jeg er på, skal angivelig være forskjellig navn på meg på flere reklamer.

Hei!

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra skolen. Første jeg så var noen som skrev på facebook at det var 18-års aldersgrense på solarium. Måtte jo selvfølgelig sjekke dette opp, og i følge VG blir det 18 år fra 1. juli neste år. Vet ikke helt hva jeg synes om det, man velger jo selv om man vil utsette seg for den skaden like så mye når man er 15 år som når man er 18 år. Men samtidig er man jo mye klokere når man er eldre, er en del mindreåringer som griller seg i solarium uten å tenke over konsekvensene - deriblant meg. Det er ikke noe problem for meg at det blir aldersgrense, fordi jeg blir jo 18 neste år. Tenk på hvor mye solsenterene blir å tape på dette, de tjener godt på mindreårige som soler seg!

Alt i alt er det et godt tiltak for å skåne de yngre, men hadde jeg vært under 18 da så hadde jeg nok skaffet meg fakeleg for å ta sol uansett selv om det også er ulovlig. Det er akkurat som med alkohol, vi under 18 får ikke kjøpt men allikavel raver vi rundt på fester med alkohol i blodet ;)

Hva mener du?

meg;);)

Er en stund siden jeg var i Lillestrøm, men jeg sa jo til dere jeg skulle fortelle hvorfor. Grunnen er egentlig ikke noe komplisert, dere vet jo hvor mye foreldre sliter med tenåringer? Jeg tenker egentlig motsatt, at vi sliter med foreldrene... hehe, jeg vet om en person som gleder seg til å bli 18 (ja, det er meg hvis du lurte!!!!). Kjøper inn pappesker og står klar når klokken slår 00.00 på bursdagen min neste år. Leilighet her kommer jeeeeg!

Vel vel, tilbake til saken - lillestrøm. Mamma så seg lei på meg fordi jeg ikke kom meg på skolen, sov hele dagen, dro ut i helgene og festet som en eller annen gal alkoholiker hver fredag og lørdag, dreit i alt og hele livet mitt på det tidspunktet var bare et eneste stort rot. Hadde egentlig bare gitt opp alt som heter plikter og regler, og funnet ut at jeg skulle gjøre det jeg selv ville og til slutt ble det litt i overkant. Hun valgte derfor å sende meg en uke ned til Lillestrøm, hvor eks-stefaren min som jeg har et godt forhold til, bor. Her skulle jeg altså tenke over livet og roe meg ned, finne ut av at det finnes viktigere ting enn festing. Det fungerte så som så, er jo enda litt for glad i festing, men har skjerpet meg litt!

For ja, jeg er ikke en perfekt person. Jeg har gjort sååå mange feil, ting som jeg angrer veldig på. Men det er livet - du lærer av dine egne feil. Nå virker det da som jeg må feile litt flere ganger på samme område før jeg lærer, men det får bare være. Ting som å kjøre hjem i fylla på firhjulingen, bli full og våkne opp med en blåveis uten å huske noe, jeg har ekstremt høyt fravær på skolen, slite med å holde avtaler, få oppsigelsesvarsler osv. Dette er ting som jeg i ettertid bare tenker "lol, shitkid" om og blir egentlig litt flau over at det er meg. Ting som jeg selv vet at jeg ikke vil gjøre igjen!




// bilder fra da jeg var i lillestrøm

Nei, jeg skal ikke begynne å engasjere meg sykt mye i pelsindustrien, og prøve å overbevise dere om at jeg er sååå i mot pels når jeg faktisk har kjøpt meg en Canada Goose, det blir for teit - selv om jeg har mine synspunkter som er negative mot pelsindustrien. Skal heller skrive om en sak som jeg syns er mye viktigere.

Tenk å være et hjemløst og utsultet barn, og ikke ha noen sted å dra? Du må forsørge familien din med det utrolig lille du har og det du får tak i, folk rundt deg dør av fattigdom, du er 12 år og har ikke opplevd det som kalles barndom. Du har ikke opplevd julen, og mest sannsynlig vil du ikke oppleve den heller.

Hver dag dør ca 16 000 barn av sult-relaterte problemer. Et barn hvert femte sekund. I 2008 døde 9 millioner barn før de fylte 5 år, hvor 1/3 av disse dødsfallene var på grunn av sult. I 2005 levde 1,4 billioner mennesker fra utviklingsland på maks 1,25 dollar om dagen. Minst hver femte barn i USA lever under fattigdomsgrensa. Nå er det snart jul, og i Bodø lever rundt 600 barn under fattigdomsgrensa. To jenter er redd for at disse barna ikke skal få julegaver, og bruker sin fritid på å samle inn gaver til disse. Hvilken fantastisk innsats!!!

Organisasjonen World Food Programme samler inn penger til barn som sulter. Hjelp å bygge en verden uten sult. 1 dollar gir 4 kopper, og du kan donere penger. Du kan også gjøre en forskjell uten å gi dine egne penger. HER kan du via FreeRice svare på spørsmål (et spill på en måte), og for hvert riktige svar doneres det 10 riskorn til sult. HER kan du ta en kort IQ test, og for hver person som tar testen doneres det et varmmåltid til et barn som lever i sult.

ALLE kan gjøre en forskjell! Start i dag :)



se så lett, har svart på spørsmål som tok 3-4 minutter og har allerede donert 150 riskorn.

Herreguuud som mange av dere tok av i jakkeinnlegget. Selvfølgelig er det synd på dyrene osv, men tror dere ikke at Canada Goose som er en så anerkjent merkevare ville ha blitt avslørt tidligere om den brutale pelsdyrhåndteringen sin hvis tilfellet virkelig var slik som på den videoen som florerer rundt på nettet? Videoen inneholder jo absolutt ingen bevis for at det er Canada Goose sin virksomhet, det virker jo heller som at det bare er noen som har startet et rykte.

Tror ikke dere at PETA og alle andre dyrevernsorganisasjoner er all over Canada Goose for å følge med på pelsdyrhåndteringen demmes? De har fulgt nøye med Canada Goose i flere år sikkert, og hvorfor skulle det først NÅ oppdages at det er slik de skaffer dyrene sine... Det vekker litt mistanke hos meg om at videoen kan være fake/tilhøre en annen virksomhet.

I tillegg, hvis dere leser Canada Goose sin fur policy lyder det "Canada Goose kjøper ikke pels fra gårder av noe slag - noensinne!" som vil si at de aldri kjøper fra en tilfeldig gård der folk ikke vet hvordan dyrene har blitt behandlet. Dere kan lese hele fur policyen her! 

Også vil jeg bare si at jeg er utrolig glad i dyr, men jeg elsker ikke en coyote like mye som jeg elsker min egen hund. En Coyote er ikke menneskets beste venn. Det er et villdyr, og det er ikke en utrydningstruet art heller. Coyoter har evnen til å angripe, men de unngår for det meste kontakt med mennesker siden de er redd for oss. Det har kanskje ikke vært så mange tilfeller hvor mennesket har blitt angrepet, men det har vært flere tilfeller med barn. For meg kommer det helt ann på hvilket dyr det gjelder når det kommer til pels.

Jeg velger altså å kjøpe meg Canada Goose basert på mine egne meninger, ikke deres. Og det som står ovenfor er et lite utdrag av hva jeg mener om pels. Det er faktisk ikke alle som har like sterke tanker og brenner like mye for ting som enkelte gjør. Dere får hate meg for det om dere vil, men jeg har tatt min beslutning. Siden jeg mest sannsynlig kjøper brukt er den allerede solgt, og da er jo allerede "skaden" skjedd på dyret.. Mye mulig akkurat du syns meningene mine er blåst i hodet og helt idiotiske, men sånn får det bare være!

Hei!

Nå må jeg begynne å motivere meg selv litt, livet mitt har ikke vært "i orden" i det siste. Det er alt for mye rot, det svømmer over med ting jeg har å gjøre som jeg hele tiden glemmer, jeg er ikke motivert nok til skole osv. Tenkte derfor å skrive en liten liste over ting jeg skal bli flinkere til, ha som et lite "uformelt" mål!

 Først og fremst skal jeg bli flinkere på skolen. Skal komme tidsnok daglig, gjøre alle oppgavene vi får i timene, alle innleveringer og øve til prøvene for å få best mulig karakter. Må tenke mer positivt på skolen, og gi meg selv litt motivasjon!

 Pengebruk. Jeg er utrolig dårlig til å fordele pengene mine ut over hele måneden. Siden jeg sparer så mye av lønnen min, og kun disponerer 5000 kr til fritt bruk så må jeg være flinkere og fordele pengene slik at jeg ikke går med 5 kroner den siste uka hver måned. Det er utrolig irriterende, iallefall når jeg må mase på venner om å låne penger fordi jeg har klart å bruke opp mine egne på mat og annet tull.

 Roe ned helgene. Har hatt den perioden i livet mitt der jeg har følt jeg har måttet feste hver helg. Kanskje ikke at jeg har måttet, men jeg har villet. Har vært så rastløs at jeg ikke klarte å sitte inne, og jeg hater og gå glipp av ting. Det er ikke sunt og feste for ofte, derfor skal jeg roe meg kraaaaftig ned. Er jo mye koseligere og ha en chillekveld med noen venninner - du husker iallefall hele kvelden!

 Mer orden i livet. Jeg hater når livet er et eneste rot. Det ser ikke ut på rommet mitt, krangler mye med mamma, jeg glemmer avtaler, har lite tid til de vennene jeg vil være sammen med og jeg har ikke orden på ting jeg egentlig burde ha orden på. Skal bli myye bedre på alle disse områdene.

 Og sist, men ikke minst, bloggen! Fra nå av skal jeg fokusere litt mer, oppdatere ukens leser (har hatt problemer med å endre det i designet, men skal få fikset det i morgen!), oppdatere jevnlig - minst 2 ganger daglig, ha videoer litt oftere (ikke forvent hver uke) og bli flinkere til å ta bilder av det jeg gjør. 

- Har du noe du må få mer motivasjon til å gjøre? 

 

Hvordan er det egentlig å ha så mange lesere? Jo, det er kjempekoselig. Det er så utrolig hyggelig å få så mange positive tilbakemeldinger, og at folk faktisk vil lese om mitt liv, mine venner og alt annet jeg velger å poste her. Jeg blir utrolig glad av både mail, telefoner, kommentarer og folk som kommer bort. Selv om det ikke alltid passer seg, så setter jeg alltid pris på det.

Men vi har selvfølgelig alle "bedreviterne" som absolutt skal finne noe å "klage" på i kommentarfeltet. De vet så mye mer om deg enn du gjør selv. Du får vite masse om deg selv som du aldri har vist før. Du har plutselig knallgult hår, bruker 3 tonn brunkrem og solpudder, du lyver om ditt og datt, du bruker 10 bher og 1000 innlegg, du har gjort det og det fordi det har noen hørt et rykte om. Dere skjønner poenget? Det er ganske irriterende, så la folk leve i den "troen" de vil uten at du skal komme og si at livet dems er sånn og sånn.

Det går mye rykter om folk, og spesielt oss bloggere. Blogg har blitt utrolig populært, og mange vet hvem vi er. Derfor føler noen seg fristet til å sette ut rykter, eller spre de videre. Man skal ikke tro på alt man hører, og derfor burde man heller ikke gå og si noe man ikke vet om er sant eller ikke. Jeg hater rykter, og når du hører et rykte er det som oftest et rykte med mindre det er bevis eller ting som tyder på at det er sant.

Ellers syns jeg blogg er utrolig gøy, og spesielt å ha så mange lesere! 

Et innlegg jeg postet for et år siden. Velger å poste det igjen, er et viktig tema!

Mange tenker ikke før de sier til andre at "Herregud, du er alt for tynn, legg på deg." eller "Du er et vandrende skjelett". Dere må tenke på at folk kanskje blir såret? Går du rundt og sier til tjukke mennesker "Herregud, du er aalt for tjukk, slank deg"eller "Du er en vandrende kjøttbolle"? Nei, det er akuratt slik dere sier til de som er tynne. Tror du at de som er tynne faktisk ikke tar seg nær av noe eller blir såret om du går å sier sånn? Du ville jo ikke sagt slik til en tykk person, så hvorfor til en tynn person? Skal de liksom tåle så mye mere, skal de liksom bare ta imot dritt folk sier og leve med det? Nei - der synes jeg grensen går.

Noen har høy forbrenning og er derfor tynn, mens andre har kanskje lav forbrenning og har mye lettere for å veie et par kg for mye. Det er slik vi er skapt. Hvis man ikke klarer å legge på seg uansett hvor mye man spiser, så er det jo ikke ens egen feil! Klarer man ikke slanke seg uansett hva man prøver, er det ikke ens egen feil det heller. Tenk litt før dere går rundt og kommenterer alle andres kropp.

Anoreksi:
Det er faktisk verden som skaper anoreksi. Det er menneskene i verden. De som går og kommenterer andres kroppsfett eller hvor stygg andre er, dere må være klar over at noen kan ta seg så ufattelig nær av det at de kan få store forstyrrelser og i mange tilfeller kan de få spiseforstyrrelser. Over 100 000 mennesker i Norge har spiseforstyrrelser, og langt under 10 000 av dem er gutter. Det vil si at jentene er de som spiseforstyrrelsene som anoreksi og bulimi rammer. Og det er jo litt logisk at jenter er mest utsatt, for vi jenter går jo og snakker så jævlig mye dritt om hverandre hele tiden! Og vi er ikke noe bedre enn de vi snakker dritt om akuratt...

Anoreksi kan være grunnen til død like mye som kreft kan, så anoreksi er ikke noe til å skyve under en stol. Kjenner du eller har noen omkring deg med anoreksi, prøv å hjelpe! Jeg har hørt at det er vanskelig å komme seg ut av det, så prøv å hjelpe alle så godt som mulig. Jeg har ikke anoreksi, jeg er bare tynn fra naturens side, men jeg har fått noen kommentarer opp igjennom livet om at jeg har det. Har egentlig bare lært meg å leve med det, og ikke bry meg så veldig mye. Merker jo at jeg av og til bare skulle ønske at jeg kunne veie et par kg til, men det kommer sikkert med årene.

Og en ting til: Selv om en er tynn eller tykk, så er alle nydelig på sin egen måte! Mange blir sikkert til å si at det er mye verre å være overvektig, og at de heller ville vært undervektig. Mye mulig dere har rett i det, men sånn som jeg ser det så er det like tungt å legge på seg som å legge av seg. Mange får utrolig dårlig selvtillit av å være for tynn, akuratt som litt tyngre folk får dårlig selvtillit av å være større enn de andre.

- Hva er din mening? Ser du på deg selv som tynn, "normal" eller tykk?

Først vil jeg bare dele en rørende histore jeg fikk som kommentar på innlegget under av ei som heter Johanne. Vil bare kondolere masse til deg, og tuuusen takk for at du ville dele det. Jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men du er en sterk person!  

"Hei! Faren min ble revet bort fra meg 11-9-01.

Han var på ferie sammen med den nye konen hans. Jeg skulle egentlig være me , men ombesemte meg i siste liten. De skulle se på tårnene. De var et uskyldig ektepar som fikk livet sitt frastjålet av terrorister. Jeg gråter hver dag. Jeg kjenner meg igjen i det denne jenta sier. I begynnelsen ville jeg bare dø jeg også. Men nå er jeg 22 år, og jeg skjønner ikke at det har gått ti år. Jeg husker dagen som om den var igår. Jeg kom hjem fra et besøk hos en venninne. Jeg åpnet døra og ropte. Alt jeg fikk til svar var et hulk. Jeg sprang inn i stuen, hvor moren min satt på gulvet med telefonen i hånda og gråt. Hun gråt på en måte jeg aldri har sett noen gråte på. Jeg spurte hva det var men fikk ikke noe svar. Bare hulk. Jeg hørte noen lyder fra badet. Jeg gikk for og sjekke . Der sto farmor foran speilet og gråt på samme måte som mamma. Ikke hun svarte meg heller. Jeg ble sint og nyskjerrig og jeg ropte. Jeg ropte mens tårene rant. Hva er det som skjer ropte jeg. Mamma kom inn på badet.Vi må snakke.... Vi satte oss i stua. Kan noen si meg hva som skjer!? Det har vært en kjempestor og forferdelig ulykke vennen min, sa hun. Det er noen veldig slemme folk som har styrtet noen fly inn i tvillingtårnene. Men.. men er det ikke der pappa er? sa jeg.

Jeg begynte og hulke. Jeg gråt og gråt og klarte ikke og slutte. Men så brøt farmor inn. Det er ikke sikkert han er død. De har ikke identifisert de døde enda.

De neste dagene var et rent helvette for meg og familien min. Det kom folk vi aldri hadde møtt med blomster og hilsener. Etter noen uker reiste mamma for og identifisere han. Han hadde verken kommet hjem eller ringt så jeg hadde mistet håpet fullstendig. Mamma kom hjem etter noen uker. Hun var likblek og så rett og slett ikke ut. Jeg og farmor skjønte hva hun kom til og si.

RIP alle som har mistet sine kjære. Jeg kan med et tungt, men ørlig hjerte si at jeg vet akkuat hvordan dere ha det. Therese du har hjulpet meg gjennom dette."

Også vil jeg bare ta opp en ting, og det er dere utrolig respektløse folk som kommenterer ting som ABSOLUTT ikke passer seg på sånne innlegg som det jeg skrev under. Dere som begynner og rette på ting, dere som klager på at jeg har funnet informasjon på nett. Hva så om jeg henter fakta på nett? Hva så om overskriften er lik andre bloggere sin? Hva så om pårørt ikke er et ord? Hva så om DU ikke bryr deg?! Innlegget var ikke for at dere skulle klage, det var for å vise MIN støtte til personer som syns den dagen er tung. Det var for å vise at JEG bryr meg, at JEG også sørger i dag. At JEG har et hjerte, som alle andre også burde ha.  

Og å komme med kommentarer om "kan du linke meg, sjekk bloggen min, konkurranse på bloggen min" and so on. Herregud, har ikke ord. Det viser jo selvfølgelig at dere ikke leser innleggene før dere kommenterer, men det er noe dere burde gjøre i dette tilfellet. SPESIELT du som kommenterte dette "Hvem faen bryr seg? Jaha, visste dere at 17 000 barn dør av sult hver eneste dag?" Vel, si det den dagen du mister noen på en så urettferdig, hard og brutal måte. Vi er mennesker, det er normalt å bry seg. Du kan jo ikke eie et særlig stort hjerte. Selvfølgelig dør det alt for mange mennesker hver dag, men som noen kommenterte så prøver vi å gjøre det vi kan for å bekjempe og forhindre fattigdom og sult. Men du kan ikke sammenligne det med terrorangrepene - hvor noen kaldblodige mennesker har PLANLAGT å drepe et stort antall uskyldige mennesker. Har lyst å sammenligne deg med de som planla dette, for de tenkte vel også "Hvem faen bryr seg?". JEG BRYR MEG. Hva sa du når Norge opplevde angrepene for snart 2 måneder siden? "Hvem faen bryr seg?" Vel, stortsett hele Norge og mange mange andre land.

Sånn, god natt. Takk for fine kommentarer ellers <3 

bilde // google 


bilde // meg


Tuva og meg i fakkeltoget etter Utøya og Oslo-bombingen

Nå er det hele 10 år siden terrorangrepet mot USA. Al Qaida kapret fire sivilie fly, hvor to av de ble styrtet inn i Twin Towers med få minutters mellomrom, et ble styrtet inn i Pentagon i Washington DC og det fjerde flyet gikk i bakken i Pennsylvania.

Det første flyet ble styrtet inn (790 km/t ca) i tvillingtårnene havnet mellom 94. og 98. etasje på det nordligste tårnet. Flydrivstoffet ble antent og satte i gang en intens brann. Neste fly styrtet inn (980 km/t ca) i det sørlige tvillingtårnet mellom 78. og 84. etasje og startet også en intens brann. Det sørlige tårnet kollapset ca 55 minutter etter at det ble truffet. Hele området rundt ble dekket av en enorm gråhvit sky av pulverisert gips og betong. Det nordlige tårnet raste sammen ca 1 time og 42 minutter etter det ble truffet.

Utrolig mange personer mistet livet. 2602 i tårnene og på bakken rundt, 125 i Pentagon, 246 ombord på flyene. 24 personer er fortsatt meldt savnet. I tillegg de 19 kaprerne som også døde. Blant de døde var det 343 brannkonstabler, 23 politimenn og 37 som var ansatt ved New Yorks havnevesen. Rundt 2900 uskyldige mennesker mistet livet i dette terrorangrepet.

Når vi så hvor pårørt hele Norge ble av Utøya og Oslo-bombingen hvor vi mistet mange uskyldige mennesker, så kan vi tenke oss hvor pårørt USA ble av disse handlingene. Ikke bare døde nesten 3000 mennesker, men alle pårørende som ble igjen og alle skadde som enda preges av terrorangrepet. Det er utrolig tist å tenke på, og jeg føler med alle og en hver.

Nå er det 10 år siden og dette må være en tung dag for mange i USA, sikkert i Norge og mange andre land også. Dette terrorangrepet har preget hele verden, det er pårørende i alle mulige land. Jeg har tenkt mye på dette i dag, og sender mange varme tanker til alle.

HVIL I FRED TIL ALLE LIV SOM GIKK TAPT!

ei jente som mistet faren sin i terrorangrepet, utrolig trist å høre på. begynner å gråte!

Nå har jeg tenkt å ta opp et ganske viktig tema. Nemlig forbilde.

Får veldig mange kommentarer hver dag om at jeg er et stort forbilde og slikt, og det er jo selvfølgelig noe jeg tar hensyn til. Prøver å ikke blogge for mye om ting som jeg helst vil skjerme dere for, siden jeg har en del unge lesere. Blant annet festing, solarium og sånt. Ting som kan være skadelig på lang basis. Med en gang jeg legger ut noe som kan gi feile signaler til leserene mine, får jeg kommentarer som "Du er et dårlig forbilde!! Tenk på leserne dine" og "Nå jeg ALL respekt for deg". Det syns jeg er litt rart, for ja - ALLE mennesker gjør feil i livet. Ingen er perfekt.

Og det er mange som kommenterer at jeg må ta hensyn til de yngre, og det er jo forsåvidt sant - men hvis de er så unge at  de føler en trang til å herme etter meg med alt jeg gjør så er de litt for unge til å sitte på nett spør du meg. Hadde jeg blogget om absolutt alt jeg gjør til en hver tid ville sikkert noen blitt sjokkert og jeg hadde sikkert mistet mange lesere, for en person er ALDRI slik en blir fremstilt på bloggen. På den andre siden er jeg en utrolig ærlig person som ikke legger skjul på så mye, så dere lesere vet det meste om meg. Jeg svarer ærlig på spørsmål, jeg skriver ingen løgner på bloggen og jeg inkluderer dere i det meste som skjer i hverdagen min. 

Tenk bare hvor skremmende det egentlig er å blotte ut livet sitt på den måten jeg gjør, hvor hvem som helst kan lese det og alt man gjør blir på nettet i en laaaang stund. Når du skal søke jobb kan arbeidsgiveren din enkelt søke deg opp på nett og få opp hele bloggen din, alt det dumme du har lagt ut som du ikke tenker over og alle dumme bilder du har delt med så og si hele verden. Dette burde jeg selv også begynne å tenke mye mer over.

Mange av dere stiller dere også veldig kritisk til reklame. Dette er noe jeg er veldig nøye med. Skriver jeg et reklameinnlegg for et produkt - er dette noe jeg alltid gjør dere klar over. Enten ved å skrive at jeg fikk det i posten eller at innlegget er i samarbeid med den og den nettsiden. All reklame jeg skriver inneholder 100 % ærlige meninger om produktet. Enkelte andre toppbloggere skriver nesten alltid at de har kjøpt det, og jeg ser med en gang om det er kjøpt eller om det er reklame. Jeg syns det er utrolig dårlig gjort å lyve til leserne sine på den måten, og det er faktisk ulovlig å gjøre det. Man SKAL nevne at det er reklame. Når man sier man har kjøpt et sponset produkt er det å villede leserene sine, noe som er ulovlig. 

Gamle bilder




Hva mener du, og hvordan stiller du deg til reklame innlegg?

Det er så utrolig mange som spør om selvtillit, hvordan de kan få bedre selvtillit, hvordan jeg har fått det og om jeg kan hjelpe de. Sannheten er at selvtillit er noe man må klare å få selv. Du må lære deg å akseptere deg selv som den personen du er, akseptere hvordan du ser ut og klare å leve med det. På en måte lære deg å elske deg selv. Er du missfornøyd med vekta di, kan du alltid gjøre noe med det. Hvis du føler at du må gå ned i vekt for at selvtilliten din skal bli bedre, så kan du jo prøve det.

Jeg selv har slitt mye med selvtilliten min opp gjennom årene. Mamma har vært min beste støtte oppi alt dette, men samtidig den verste. Har hatet hun for at hun har født meg og at jeg har arvet genene hennes, men elsket hun for at hun har hjulpet meg opp gjennom årene og vært gjennom mye av det samme som jeg har. Når jeg bodde i Oslo slet jeg ikke noe særlig med det, men når jeg flyttet opp hit i 6. klasse ble det liksom verre og verre. Ble mobbet for at jeg var så liten, begynte på ungdomsskolen 137 cm høy og 29-30 kg. Var liten og tynn som en fyrstikk, og så ut som jeg egentlig hørte hjemme i 5. klassen. Slet veldig mye med dette, og var på x antall sykehus besøk for å finne ut hvorfor jeg vokste så tregt. Fant ut at skjellett-alderen er 2 år forsinket, så derfor vokste kroppen min 2 år senere enn den skulle. Dette måtte jeg bare akseptere, var ingenting å gjøre med det. Var et tema hos sykehuset å sette meg på veksthormoner, men de fant ut at det ikke var nødvendig. Fikk så store håp når jeg i en alder av 13 år fikk vite jeg kunne begynne på det, men de håpene ble knust. Akkurat der og da føltes det ut som om hele verden raste sammen for meg...

Er enda ganske liten og tynn, men er ikke sykelig tynn og er heller ikke så lav som folk flest tror. Er snart 160 cm, og jeg veier 42 - 43 kg. Jeg har til og med lengre ben enn Tuva, jeg har faktisk sykt lange ben. Det er en av tingene jeg ikke liker med meg selv. Siden jeg har såpass lange ben ser jeg enda tynnere ut enn jeg er.

Saken er altså at jeg har ikke verdens beste selvtillit. Jeg liker ikke fregnene mine, jeg syns jeg er for tynn, for lav, for mye fregner, for spiss nese, for tynne armer, for lange ben, for små pupper and so on. De fleste tingene her er ting som kommer til å komme med årene: jeg kommer til å gå opp i vekt, vokse et par cm til, få større pupper osv. Men det har mye å si hvordan du ser på det. Hvis du konstant går og tenker over disse "problemene" kommer du ikke til å få noen selvtillit at all. Du må egentlig prøve å bare se bort i fra det, og tenke på dine positive sider. Jeg er glad for at jeg er den jeg er. Uansett hvordan jeg ser ut, så hadde jeg alltid funnet noe å klage på. Jeg har lært meg selv å akseptere meg for den jeg er, noe som er viktig.

Prøv å fokusere på det du liker med deg selv, og ikke tenk over det negative. Da skal du se at du får mye bedre selvtillit og folk merker det på deg. Vet ikke helt om jeg fikk fram noe poeng i dette innlegget, skrev egentlig bare ned alt jeg hadde på hjertet.

Jeg sier bare:

fuck you haters

og:

vis deg selv fram, ingen skal kunne ta fra deg at du er fornøyd med kroppen din eller deg selv.
 
jordan pruitt // outside looking in

En fin sang dedikert til Eva Kathinka Lütken som omkom på Utøya. Skrevet og produsert av Daniel Johannessen aka Dj Zapper. 



Tekst:
Sorgen er stor, i Norge der jeg bor
Der alle holder hender, selv med dem vi ikke kjenner
Kjærlighet er noe ingen vil miste, der alt blir forsterket
i det triste

Jeg har en venn, som jeg ikke får se igjen
Jeg hadde en venn, som jeg ville gi en klem
Jeg har en venn, som jeg ikke får se igjen
Jeg hadde en venn, som jeg ville gi en klem

Minner er noe alle vil ha, fra dagen vi møttes og frem til i dag
Et lys til minne, om alt det vi hadde.
Lek og latter, er minner som ingen kan forandre

Jeg har en venn, som jeg ikke får se igjen
Jeg hadde en venn, som jeg ville gi en klem
Jeg har en venn, som jeg ikke får se igjen
Jeg hadde en venn, som jeg ville gi en klem

Jeg har en venn, som jeg ikke får se igjen
Jeg hadde en venn, som jeg ville gi en klem
Jeg har en venn, som jeg ikke får se igjen
Jeg hadde en venn, som jeg ville gi en klem 

Alt som har skjedd i dag, helt grusomt! Tenker meg at det ikke passer seg med rosablogging hvor jeg viser frem hvor materialistisk jeg er, nå vil jeg heller rette litt fokus mot bombingen i Oslo og følge med på den saken. Sender alle varme tanker og følelser jeg klarer å finne til alle som er involvert, skadd eller drept rundt bombingen i Oslo og skytingen på Utøya. Helt forferdelig. Håper virkelig ikke det blir noe mer! 

Jeg følger med på nyhetene og er inne å oppdaterer nettavisene, så vi får heller snakkes i morgen når "ilden" har roet seg litt. Og jeg håper ikke at noen av deres kjære eller nære er involvert, skulle helst ønske ingen var involvert i dette. At det ikke skjedde i det hele tatt. Skummelt å tenke på at terrororganisasjonen Al-Qaida driver og sender ut enda flere trusler, blant annet mot statsministeren og Norge. (Det med Al-Qaida skrev jeg før gjerningsmannen var funnet, og det er faktisk sant at de sendte ut trusler. De hiver seg med på all terror som skjer. Det er ikke rasistisk av meg å skrive at Al-Qaida sendte ut trusler, og iallefall ikke at de er en terrororgansisasjon når det er det de her. Herregud, blir kvalm av folk som skal kommentere feilene i en sånn her sak. Det viktigste nå er å tenke på omfanget av skadene blant folk, pårørte, skadde, omkomne og alle rørte.)

Nå skal jeg faktisk bare skrive ned alt som faller meg inn, har ingenting annet å gjøre akkurat nå. Bortsett fra å sove da, selv om det får vente litt. Har heldigvis fri fra skolen i morgen, digg! Er det forresten mange som ikke klarer å se bilder i innleggene mine? Har dere prøvd en annen nettleser? Byttet tilbake designet foreløpig til jeg finner ut hva som er galt. Klarer dere å se alt nå?

Har fått meg nytt yrke hvis dere lurte, ifølge noen av dere. Nå jobber jeg som hore, blogger og hore, det blir blogghore. Jepp! Haha, skjønner virkelig ikke hvorfor folk gidder å ta seg tid til å kommentere så usaklige ting. Fikk noen kommentarer om at jeg sikkert kommer til å ende opp som en glamourmodell full av silikon, restylane og botox - hva så om det skjer? Er jo mitt liv, så jeg velger jo klart selv hva jeg skal bli. Ikke at jeg har noen planer at all om noe glamourmodell yrke, er for liten til det og synes heller ikke det er noe særlig fint.

Jeg er også ei bitch som noen så fint sa det. Siden jeg ikke blogger så mye, sånn ca 1 - 2 innlegg om dagen kanskje. Men jeg har faktisk et liv, i tillegg holder jeg på å lete etter et passelig videoredigerings program til videobloggen jeg har. Tusen takk for alle tips som kom inn, skal sette meg ned i morgen og lete! Videoen er forresten en video der jeg ordner meg. Noen sier jeg burde legge opp videoblogging, fordi jeg ikke hadde utstråling. Vel, jeg bruker ikke å videoblogge så ofte, og man blir vel flinkere etter hvert som man gjør det oftere? Føler meg litt ubekvem med å sitte å smile til ingenting på en video, så virker sikkert uinteressert og sur. Den hårvideoen hadde jeg trossalt vært på jobb nettopp _hele_ helgen, fredag, lørdag OG søndag. Enda satte jeg meg ned for å lage en video - kun for å gjøre dere fornøyde.

Nok skravling for nå, tenker å ta kvelden. Satser på bedre blogging i morgen! 

no matter what people say, show the world your pride

Var en søt leser som lurte på hvorfor jeg fremstiller meg så dårlig.

Jeg vet jeg skriver mye om at jeg er så lat, jeg snuser for mye, kaster snus overalt, er egoistisk og frekk mot vennene mine, gir litt faen i skolen og egentlig bare virker som en douchebag. Først og fremst er det vel fordi jeg ikke vil fremstå som en perfekt liten dukke som aldri gjør noe galt - jeg vil ikke utelate alt det negative for å være et perfekt forbilde for andre, når jeg i bunn og grunn er en helt vanlig jente med helt vanlige "feil". Derfor skriver jeg mye negativt om meg selv på bloggen, for å vise dere at jeg er som alle andre - og ikke minst at jeg vil være ærlig om meg selv.

Det kan bli litt slitsomt i lengden, og mye av det jeg skriver om meg kan virke dumt. Mange tror sikkert jeg er veldig misfornøyd, og bare hater livet mitt. Det gjør jeg ikke. Og når det gjelder skole: det er absolutt ikke kult å være slapp og gi faen i skolegangen. Skolen er viktig for fremtiden din, iallefall når du går på videregående. Dere kan tro jeg angrer stort på det fraværet jeg selv har pådratt meg, som nå skal følge meg når jeg søker jobb. Jeg angrer like mye på alle timene jeg ikke har vært fullt så konsentrert, for da har jeg gått glipp av masse viktig stoff til tentamener, noe som kan resultere i dårlige karakterer hvis jeg ikke tar et skippertak og pugger gjennom alt. Så dere må være flink, gjør deres beste og ikke sov dere gjennom skoleårene. Det kommer til å slå tilbake på deg en dag!

En ting til: snus. Det er absolutt ikke kult å snuse heller! For det første, ser det kjempestygt ut. Ikke bare på jenter, men på gutter også. Spesielt løssnus - fysj. I tillegg lukter det ikke noe godt, det lukter jævlig ekkelt. Det ser også sinnsykt ekkelt ut. For det andre, så er det skadelig for tenner og tannkjøtt. Du får gule tenner, tannkjøttet trekker seg sakte men sikkert oppover og tennene blir enda mer utsatt for råte og drit. For det tredje, det er dyrt. Hvis du snuser 2-3 bokser i uken, som meg, så vil det bli ca 200 kroner - noe som tilsvarer nesten 800 kroner i måneden. Det kunne du heller brukt på noe sunt som for eksempel 160 epler à 5 kr per stykk? 

Siden jeg har skrevet mye negativt om meg selv, har jeg derfor tenkt å skrive noen positive ting til en forandring.  

- Jeg er utrolig omtenksom og hjelpsom. Jeg tenker mye på at de rundt meg skal ha det bra, og jeg vil alltid væ re der og stille opp for de når de trenger det. Er også kjempeflink å hjelpe til hvis noen spør.

- Jeg er ganske smart. Smartere enn de fleste vennene mine, synes nå jeg da. På skolen kan jeg være kjempeflink når jeg vil, og kunne som sagt hatt bare 5'ere og 6'ere om jeg hadde gitt litt mer av meg selv. Det skal jeg gjøre når 2. året kommer, da skal det være nesten null fravær og kun gode karakterer.

- Jeg har alltid vært flink med småsøskenene mine og hjulpet mamma. Vært barnevakt når det trengs, sånn at mamma kan få litt fritid av og til. Er ikke så morsomt, men whatever.

- Jeg er glad i gutter. Haha, vet ikke om det akuratt er en "positiv ting", men av og til liker jeg bedre å henge med gutter enn jenter. Vet ikke hvorfor egentlig.. Også elsker jeg Justin Bieber!

- Er veldig flink til å ha orden i rotet mitt på rommet. Hvis alt ligger slengt utover gulvet, vet jeg at mobilladeren ligger under den genseren, øredobbene mine ligger i en random kurv full av drit osv.

- Jeg digger dere lesere!

Fikk et spørsmål om hvor jeg ser meg selv om 10 år. Har grublet på dette i et par dager, men er ganske sikker i min sak nå. Selvfølgelig kan jo mye gjøre at jeg endrer mening i løpet av årene som kommer, men hvem vet.

Jeg ønsker meg ikke et "vanlig" liv med 2 barn, mann og en hektisk hverdag. Hvor jeg først drar på jobb, så rett for å hente barna i barnehagen, hjem og lage middag, rydde, se på TV også ta kvelden. For så å ende opp som alenemor og få en enda mer hektisk hverdag. Jeg synes det blir for kjedelig, og man lever jo bare en gang.

Selv ønsker jeg å oppleve verden. Besøke mange land og kulturer, besøke kjente severdigheter. Vil gjøre noe med livet. Få en god karriere og tjene mye penger så jeg har mulighet til å reise rundt i verden. Etterhvert, når jeg blir eldre, kan jeg begynne å tenke på å slå meg til ro. Jeg har ikke lyst å ende opp som mamma allerede når jeg er 20. Jeg vil vente med "voksenlivet", og heller ha det gøy og få gjort ting jeg virkelig har lyst til. Selvfølgelig skal jeg jobbe fra jeg blir 18, men vil ikke binde meg med et barn. Jeg vet hvor stuck man er og hvor lite man kan gjøre når man først har fått seg en unge. 
 




c-l-o-s-e-u-p-!



Nå skal vi kjøre til Malangen, så vi blogges når jeg er framme. Hvor ser DU deg selv om 10 år?

Søndag 27.02 i 5-6 tiden på morgenen ble Thomas Woll Nicolaysen sist sett i byen (med rødbanken) og gående sørover i Storgata. Han skulle mest sannsynlig mot Bjerkaker, men dette kan vi ikke vite for sikkert.

Et innlegg jeg postet for et år siden. Tenker å poste det igjen, er et viktig tema!

Mange tenker ikke før de sier til andre at "Herregud, du er alt for tynn, legg på deg." eller "Du er et vandrende skjelett". Dere må tenke på at folk kanskje blir såret? Går du rundt og sier til tjukke mennesker "Herregud, du er aalt for tjukk, slank deg"eller "Du er en vandrende kjøttbolle"? Nei, det er akuratt slik dere sier til de som er tynne. Tror du at de som er tynne faktisk ikke tar seg nær av noe eller blir såret om du går å sier sånn? Du ville jo ikke sagt slik til en tykk person, så hvorfor til en tynn person? Skal de liksom tåle så mye mere, skal de liksom bare ta imot dritt folk sier og leve med det? Nei - der synes jeg grensen går.

Noen er bare ikke genetisk anlagt for å legge på seg mye mer, og noen er ikke genetisk anlagt for å få av seg mange kiloene. Noen er tynn fra naturens side, noen er tykk fra naturens side. Det er slik vi er skapt. Hvis man ikke klarer å legge på seg uansett hvor mye man spiser, så er det jo ikke ens egen feil! Klarer man ikke slanke seg uansett hva man prøver, er det ikke ens egen feil det heller. Tenk litt før dere går rundt og kommenterer alle andres kropp.

Anoreksi:
Det er faktisk verden som skaper anoreksi. Det er menneskene i verden. De som går og kommenterer andres kroppsfett eller hvor stygg andre er, dere må være klar over at noen kan ta seg så ufattelig nær av det at de kan få store forstyrrelser og i mange tilfeller kan de få spiseforstyrrelser. Over 100 000 mennesker i Norge har spiseforstyrrelser, og langt under 10 000 av dem er gutter. Det vil si at jentene er de som spiseforstyrrelsene som anoreksi og bulimi rammer. Og det er jo litt logisk at jenter er mest utsatt, for vi jenter går jo og snakker så jævlig mye dritt om hverandre hele tiden! Og vi er ikke noe bedre enn de vi snakker dritt om akuratt...

Anoreksi kan være grunnen til død like mye som kreft kan, så anoreksi er ikke noe til å skyve under en stol. Kjenner du eller har noen omkring deg med anoreksi, prøv å hjelpe! Jeg har hørt at det er vanskelig å komme seg ut av det, så prøv å hjelpe alle så godt som mulig. Jeg har ikke anoreksi, jeg er bare tynn fra naturens side, men jeg har fått noen kommentarer opp igjennom livet om at jeg har det. Har egentlig bare lært meg å leve med det, og ikke bry meg så veldig mye. Merker jo at jeg av og til bare skulle ønske at jeg kunne veie et par kg til, men det kommer sikkert med årene.

Og en ting til: Selv om en er tynn eller tykk, så er alle nydelig på sin egen måte! Mange blir sikkert til å si at det er mye verre å være tykk enn tynn, og at de heller ville vært tynn enn tykk. Mye mulig dere har rett i det, men sånn som jeg ser det så er det like tungt å legge på seg som å legge av seg. Mange får utrolig dårlig selvtillit av å være for tynn, akuratt som litt tyngre folk får dårlig selvtillit av å være større enn de andre.

- Hva er din mening? Ser du på deg selv som tynn, "normal" eller tykk?

Spørsmålsrunde fram til 21.30!! Svarer på de spørsmålene jeg rekker, og de som ikke er for private :) Bare å kjøre på, lager video med svar som kommer ut iløpet av kvelden håper jeg :)

Dette er egentlig et ganske privat innlegg, men for alle dere som har meg som forbilde - dere må vite at jeg har mine feil jeg også. Nå som jeg er ungdom, tøyer jeg grensene og liker aller helst å gjøre ting som det passer meg. Dette innlegget er en unnskyldning til min mamma for alt jeg har gjort... so here we go.

Unnskyld mamma for at jeg ikke er den perfekte jenta som aldri gjør noe galt. Jeg vet du blir skuffet over meg, og det har du absolutt all grunn til. Du tror kanskje at jeg har absolutt null samvittighet og driter i alt, men det gjør jeg ikke. Vårt forhold har vel vært som en stor berg og dal bane. Du kan ikke stole på meg, og jeg kan nesten ikke stole på meg selv heller. Har gjort mange ting som jeg angrer på i ettertid, og derfor vil jeg beklage for at jeg har oppført meg som en drittunge.

Beklager for alle løgnene jeg har fortalt til deg, og for at du ikke kan stole på meg.
Beklager for at jeg var en tyv for flere år siden, og ikke sluttet selv etter å ha bli tatt.
Beklager for at jeg aldri står opp om morgenen når du vekker meg, og forsover meg.
Beklager for at jeg driter litt for mye i skolen, og har alt for mye fravær.
Beklager for at jeg kjørte ulovlig uten lappen på firehjulingen i sommer.
Beklager for at jeg stikker av på natta og drar på fest uten at du vet det.
Beklager for at jeg kjørte firhjuling med ulovlig passasjer og ble stoppet av politiet.
Beklager for at jeg er superlat, og ikke rydder når du ber meg om det .
Beklager for at jeg nesten aldri svarer telefonen når du ringer, hører den ikke.
Beklager for at rommet mitt alltid ser ut som et horehus, og jeg ikke gjør noe med det.
Beklager for at jeg er frekk i kjeften og sover i timene på skolen.
Beklager for at jeg har røyket tidligere, og holdt det skjult for deg.
Beklager for at jeg er superdårlig på å gå tur med hundene, og bruker veranda heller.
Beklager for at jeg er våken til langt på natt, og bare får meg 3 timer søvn.
Beklager for at jeg har gjort alt jeg har gjort.

Egentlig så er jeg bare glad i deg, men det tror jeg du vet! Love u mommy <3

Endelig fredag! Er forresten et intervju med meg på http://julia.no - dere kan lese det her. Ukas tema på Julia er nemlig blogging, så derfor har de intervjuet blant annet meg, Haawt og noen andre. Tror også det kommer ut et intervju med Voe i løpet av denne uken, så bare følg med.

I går så jeg på en dokumentar om Katie Piper - hun var tidligere modell og programleder. I mars 2008 ble livet til denne kvinnen brått snudd på hodet. Katie ble angrepet på gaten. En mann, Stefan Sylvestre, kastet syre i ansiktet på Katie. Hele ansiktet smeltet bokstavelig talt bort. Hender og brystkassen ble også skadet. Katie ble også blind på det ene øyet. Dette syreangrepet viste hun hvem som hadde gjort. Nemlig eks-kjæresten Daniel Lynch. Han har tidligere blitt anmeldt for å kaste kokende vann i ansiktet til en annen mann, noe som Katie ikke var klar over.

Etter angrepet ble hun behandlet på et sykehus hvor de fjernet alt hud og skinn fra ansiktet hennes. De gjenoppbygde ansiktet med "falsk" hud. I oktober 2009 valgte hun å gå ut med historien sin i denne dokumentaren som ble sendt på TV2 først i går.

Grunnen til angrepet skal være at eks-kjæresten Daniel trodde Katie hadde anmeldt han for voldekt. Han voldtok og banket opp Katie på et hotell de hadde leid. Han truet også å skjære opp ansiktet med et barberblad, henge henne og stikke henne flere ganger i armene. Katie valgte å ikke anmelde forholdet siden hun var redd for hva han kom til å gjøre. Daniel hadde nevnt til Katie at hvis hun anmeldte det, skulle han ødelegge ansiktet hennes.

To dager etter angrepet beklaget Daniel og ba hun gå på en internettkafe for å lese et brev han hadde sendt hun på facebook. Det hun ikke viste var at Stefan hadde fått instrukser fra Daniel om å være i nærheten når hun kom mot internettkafeen. Når Stefan oppdaget Katie, gikk han mot henne med en pappkopp. Katie trodde han ville ha penger, så hun begynte å lete fram småpenger. Plutselig får hun syre kastet på seg og hun springer inn på en cafè. Der ringer de ambulanse og hun kommer seg på sykehuset.

Hun har nå vært gjennom 40 operasjoner for å fikse ansiktet. Hun må også gå med en plastmaske 23 timer i døgnet, da denne plastmasken skal gjøre at arrene blir mindre synlige.

Det er en helt grusom historie, og jeg kan ikke fatte at noen kan gjøre noe sånn mot et annet menneske! Heldigvis fikk de to gjerningsmennene straff. Daniel fikk 16 år i fengsel, og Stefan fikk 12 år.

Etter og før angrepet.


Plastmasken som skal dempe arrene.


En del av skadene fra den etsende syren hun fikk kastet på seg. Litt av denne syren svelgte hun også!




Nesen er også blitt ødelagt. På dokumentaren kan man se at hun har et rør i nesen som skal hjelpe hun og puste tror jeg det var. Her står hun med Simon Cowell som har hjulpet hun med å starte opp "The Katie Piper Foundation". Ikke foundation som i sminke altså :)


Jeg synes Katie har fått et vakkert utseende til tross for angrepet. Doktoren har gjort en kjempegod jobb, og Katie stråler og ser flott ut.

På denne videoen kan du se angrepet, spol til 4:35.

Så du dokumentaren i går?

I går var jeg, Tuva, Charlotte og Linn-Sofi i byen. Når vi tok buss til byen, var det ei sur bussjåfør-dame som slapp oss på. Vi alle tenkte bare "omg, e det mulig å være så bitch??". Vi tenkte ikke mere på hun dama før jeg og Tuva skulle ta bussen hjem igjen.

Vi var med Narvesen når vi skulle gå til bussen, og den skulle gå 23:38. Klokka var vel 23:33 når vi så bussen komme og sprang til der den stoppet og slapp av folk. Det var et avstigningbusstopp, men vi sprang bort og banka på frontdøra flere ganger. Så er det hun sure busskjærringa igen. Hun snur hodet mot oss og bare rister og sier at vi ikke får komme på. Hun stod der 1 minutt etter vi begynte å banke på, så hvorfor ikke bare åpne den jævla døra og slippe oss inn? Er hun skada?

Siden vi ikke fikk komme inn, begynte vi å springe til neste busstopp der folk går på. Vi sprang dit før bussen kjørte, og hun viste at vi ble til å springe dit. Så kjørte bussen forbi, og vi sprang fortere. Den skulle gå 23:38 fra det busstoppet, og vi rundet svingen 23:35. Med en gang den idiotsjåfør dama så oss i speilet, lukket hun dørene og kjørte!

ER DET MULIG? Fy faen for en dårlig kundeservice. Vi var jo ikke for sen til bussen der, hun kjørte 3 minutter for tidlig KUN fordi jeg og Tuva kom springende og hun så oss. Det busstoppet der bruker de til og med å vente helt til de skal kjøre, så jeg og Tuva ble jo så klart jævlig provosert.

Den busskjærringa har alltid vært ei sur kjærring, men nå hater jeg hun. Altså, tenk om hun selv var i den situasjonen. Tenk om vi virkelig MÅTTE rekke den bussen. Åh, kundeservicen til Cominor er noen ganger til å spy av. Iallefall når de ansetter ei så respektløs og frekk dame.

Jeg og Tuva skulle egentlig fått gratis taxi hjem av Cominor, for det der var absolutt det mest idiotiske jeg har vært med på. Cominor er forresten busselskapet i Tromsø....

Surfet rundt på facebook i går, og la merke til noen som la ut en link til en film som viser hvor farlig lastebilers blinde soner faktisk er. Jeg ble ganske interessert i å se på videoen, så jeg så hele. Det var utrolig spennende og lærerikt faktisk, skulle ikke trodd jeg fant det særlig interessant egentlig.

Derfor vil jeg dele videoen med dere. Her har dere filmen:


Det er stortsett samme filmen som jeg så. Hvis du vil se den jeg så, som er ca 2 minutter lenger eller noe, kan du gå inn på linken her: http://www.bt.no/nyheter/trafikk/Lastebilens-blinde-sone-1084892.html

Les også hva som står i artikkelen under filmen på linken over.

De fleste har vel fått med seg cat(blogg)fighten. Ida Wulff slår til med et rykte hun har hørt, og Voe tar seg nær av ryktet. Vel, Ida postet et rykte som hun skrev tydelig at var et rykte. Hun uttrykte sine meninger angående saken, noe som er fullstendig lovlig - men kanskje litt feil å poste det når hun ikke vet fakta? Jeg vet ikke, men jeg tror Voe tok det litt personlig selv om jeg overhode ikke syns den saken var rettet mot Voe som person. Ida har gjort jobben sin som blogger, informert om meningene sine og skrevet et rykte som hun stiller spørsmål ved om er sant. Men som noen sa, hun har flere tusener lesere og da er det kanskje ikke så passelig å spre et rykte før man vet fakta?

Det er helt riktig av Voe å informere sine lesere om at dette er ikke sant, noe jeg skjønner godt at hun gjorde. Blir helt feil om mennesker skal gå å tro at faren til Voe gjør noe slikt. Bloggverdenen har blitt fullstendig drama.

Skal ikke utelukke at det kan være noe juks på blogglisten, da blogg.no att på til fjerner folk fra listen pga. at de bytter plattform eller om det er en sex-blogg så er den ikke verdig sin plass. Dette syns jeg er helt feil. Listen skal vise en oversikt over hvem som har flest lesere. De begynte med sprøytet sitt om at topplisten skal vise de mest leste aktive bloggene på blogg.no, men vi har jo "Mest aktiv" listen for de aktive bloggene. Har du mest lesere, skal du selvfølgelig få være på listen! Syns det viser at de er uprofesjonelle om de driver å fjerner f. eks. en sexblogg fra listen. Dette gjorde de fordi det blir for grovt for fjortisene som klikker seg nedover listen, men hallo? Det er jo foreldres ansvar hva ungene leser om, og hvor mange andre plasser finner vi ikke grovere ting? Redtube, youporn, xhamster, 2girls1cup and so on.... Nei, hallo! Det skader ikke å lese om noe sånt, det er naturlige ting....

http://kristinaandersen.no ble fjernet fra listen når hun sluttet å blogge, men de fjernet ikke http://thegiant.blogg.no når han sluttet! De så til slutt sin nødt og satte Kristina tilbake til listen - innen hun var røket ned til under 25 plass. Way to go, blogg.no.

Uansett, det er ikke annet å gjøre enn å stille et stort spørsmålstegn ved det hele.


- What do you think? Rett eller galt av Ida wullf å stille spørsmål ved et rykte?

HAR DU IKKE SETT DAGENS EPISODE AV PARADISE - STYR UNNA!!

Satt nettopp å så på Paradise Hotel. Dere kan kalle meg teit eller hva dere vil fordi jeg henger meg så mye opp i et spill, men jeg reagerte så sykt at jeg kjenner jeg blir forbanna! Victoria kom inn på tirsdag eller noe, og da tenkte jeg at "ja, jeg får vel gi hun en ny sjangse". Nå angrer jeg på at jeg i det hele tatt tenkte tanken! Hun er altså så falsk mot Karoline. Tenk så gode venner de var, og i dag på parsermonien dolker Victoria Karoline i ryggen. OG STIAN FOR FAEN! Nå mista han meg som tilhenger, den idioten der.

Tenk at noen kan være så hensynsløs og kald som Victoria og Stian. Kjente jeg ble irritert, for det der var bare helt tragisk. HELVETTE HELLER!!!! Victoria kan etter alt jeg bryr meg bare reise. Og det at hun sa hun er småforelska i alle guttene og kliner med Emil i dusjen er så råttent, når Thea og Emil har noe på gang. Håper noen setter denne dama virkelig på plass, for hun må virkelig jekke seg ned et par tusen hakk!

Det at Karoline bare gikk forbi Stian og Vic når hun sa hadet digger jeg - Karoline er en utrolig fornuftig og rettferdig person, så jeg syns oppførselen hennes i kveld var på sin plass. Felte en del tårer når de sa farvel. Forresten, så digger jeg også Stine fordi hun står for hva hun sier og gjør.

GO KAROLINE, BURN STIAN OG VIC!! Dette var tragisk..... Forresten, hva het den sangen som ble spilt når Karoline og Mari sa hadet til alle?

når skal du innse at du er ginger og ikke kan bli brun? du burde ikke lege så mye "press" på bloggen. Din hud + solarium i 30 minutter? :o i tilegg til betakaroten.. Og det gamle slaordet ditt var "liten kropp" og noe annet. okeeeeeeey

//en tekst jeg skrev på skolen for lenge siden, ikke så veldig bra. litt rotete :(

Mennesker har fem sanser - smak, lukt, berøring, syn og hørsel - og en hjerne til å behandle innspill fra disse sansene, blant andre funksjoner. Vi snakker hele tiden om hvordan man ikke skal "dømme en bok etter sitt omslag" eller "dømme en person av hans utseende", men sannheten er at utseende er det eneste vårt syn tar inn. Denne følelsen av synet er en av bare fem koblinger vi har til verden utenfor våre organer. Derfor, uansett hvor mye vi prøver å ikke dømme ting eller folk basert på utseende, kan vi ikke noe for det, fordi personlighet og lignende alltid kommer etter utseende. Utseende er det første ens syn legger merke til - og det første en blir til å skape meninger om.

Vi bombarderes dag inn og dag ut med mediebilder av mennesker som har blitt kunstig pen. Dessverre lever mange mennesker etter det de ser gjennom media, og så ubevisst, tror mange at det er slik vi "skal" se ut. Det de ikke vet er at disse menneskene tilbringer nesten all sin tid med personlige trenere og ernæringseksperter for å holde tritt med sterk konkurranse fra andre for å være "perfekt" i omverdenen deres. Resten av oss må arbeide for et levende, så vi kan ikke bruke 30-40 timer i uken på helsestudio.

Vårt samfunn ønsker å se "perfekt" ut, det er en besettelse, men vi bør se på ens hjerte. En person kan se perfekt og nydelig ut for øyet å se på, men de kan ha det svarteste hjertet en kan finne. Det er hjertet som er viktig. Det er dette som menes med at det indre telles.

"Ekte" folk trenger er representasjon i media! 

Men HVORDAN oppnå skjønnheten som er så viktig nå til dags?
Skjønnhet og kroppsform går hånd i hånd. En god skjønnhets rutine, blant annet hudpleie, hårpleie og mosjon er viktig for å sikre at utseendet ditt er på sitt beste. Se deg rundt og du vil se vakre menneskener. I filmer, på forsidene på magasiner og på TV-reklame vil du se vakre og veltrente mennesker. Vakre modeller blir betalt masse penger for å fremme ulike produkter og denne strategien fungerer etter skjønnhet og velvære er kvalifiserende egenskaper. Hvis noen har et pent ansikt, men en tjukk og uren kropp, kan han eller hun kan forbli uoppdaget i verden, siden fettet på personen vil skremme bort media. Modeller er en kombinasjon av skjønnhet og veltrent kropp, siden en vakker kropp kompletterer et vakkert ansikt. En modell er en som må se bra ut i klær, både formelle og uformelle, så å se bra ut over hele seg er ganske viktig.

Hvis du ser en vakker og veltrent person, er det lett å tenke at han eller hun var født på den måten, og er heldig. Det er sant av og til, men de fleste må jobbe hardt fysisk for å holde det til det nivået de er på. De må passe på hva de spiser, og få masse mosjon. Disse menneskene kan også ha hatt operasjoner, for eksempel fettsuging eller Botox-injeksjoner. De kan være iført mye og tykke lag med sminke. De kan ha hatt ansiktsbehandling. Skjønnhet, velvære og en veltrent kropp er ikke ofte oppnåelig hvis du gjør noen innsats i det hele tatt.

Skjønnhet kan være så mangt!

Trine

Trine

Mamma'n

Så vær varsom dere med kommentarene - min mor leser bloggen min! HAHA, ironi ofc :)

I min familie ligger det mye astma. Både jeg, storebror og lillebror har arvet astmaen til bestefar. Nå var jo bestefar en sterk astmatiker, og han røyket mye i tillegg så da ble han gående rundt med oksygenaparat. Husker han brukte å si at det var nesten som å puste gjennom et sugerør de siste årene han levde. Rip bestefar!

Iallefall, jeg har astma men ikke så veeeldig mye. Den er der og den merkes når jeg anstrenger meg, så jeg tror jeg har det som kalles for anstrengelsesastma. Broren min har en veldig sterk astma, han er ofte veldig dårlig og blir kjempefort andpusten. Lillebror har ikke fått noe kraftig astmaanfall foreløpig, så vi får se hvordan det går opp igjennom årene med han.

Fram til jeg var 2 år hadde jeg vært innlagt på sykehuset 8 ganger(!!!) på grunn av astmaen, og jeg mener at astma ikke er noe å tulle med. Det kan være dødelig, og hvis man får et virkelig alvorlig anfall og ingen hjelp så skal du ikke se bort i fra at det kan gå utrolig dårlig.

Til vanlig må jeg bruke en medisin, eller "diskus" som heter Seritide. Når jeg er dårlig bruker jeg Ventoline, den blå diskusen. Jeg elsker Ventoline, den er så herlig å ta når jeg er litt tett i pusterøret.

Iallefall, har DU astma eller kjenner du noen som har det?

Meg og min kjære Ventoline Diskus <3 Kaller han for Lille Hjelper.


Men når Ventoline er tom, da blir jeg sur på han. Hater virkelig når den blir tom! Kun 60 doser på den da...


Hvis man tar alt for mange astmadoser, kan man bli litt sånn her. Så pass på!

Hei!

Mange har jo spurt om jeg og >> TUVA << kan ha en videoblogg sammen. Derfor tenkte vi at vi skal lage en MÅ GJØRE-video. Den vil bli spilt inn i kveld mest sannsynlig, så dere må være kjappe med forslagene deres.

SEND INN FORSLAG til ting vi MÅ gjøre. Vi velger ut rundt 5-10 ting vi MÅ gjøre på video, så det er bare å være kreativ her. Dere må sende inn forslag fort slik at vi får spilt inn filmen i kveld.

Mange har jo også spurt om jeg kan ha en må-gjøre video så da passer jo dette ypperlig. Da er det bare å skrive i kommentarfeltet, så kommer videoen så fort som vi har tid. Er forresten sammen med Tuva nå.