repost – selvtillitsboost

Hei! Jeg poster et innlegg som jeg skrev for litt over et år siden, tenker det er noe mange av dere kunne trengt å lese 🙂

Daglig får jeg mail fra mange jenter i alle aldre som handler om selvtillit, kroppsbilde, utseende og andre problemer. Det er veldig vanskelig for meg å svare personlig på alle disse mailene, derfor prøver jeg av og til å skrive noen temainnlegg som handler om ting jeg ofte får mail om. Nå tenkte jeg å ta opp et tema som mange sliter med: nemlig selvtillit. Det er ikke lett å alltid ha selvtillitten på topp. Jeg selv har ikke driitbra selvtillit, men jeg gjør det beste for meg føler jeg – og det er det viktigste. Jeg syns selv jeg har for store hofter, for tynne armer, for udefinert mage, for lange ben osv. Listen er lang, men jeg prøver å ikke legge meg for mye opp i det. Jeg prøver heller og fokusere på de tingene jeg liker med meg selv, uansett om det er vanskelig. For det er det, tro meg. Hvorfor se på det positive når du kan se på alt du vil endre hele tiden? Skal jeg være ærlig er det veldig slitsomt, tar ofte meg selv i å tenke at “det skal jeg trene, her skal jeg ta fettsuging, her må jeg operere, jeg skal gå opp i vekt der og der” osv. Det er ikke sunt å tenke på det hele tiden, for det bryter ned selvtilliten din! 

De tipsene jeg skriver nå er ikke noe som kommer til å endre kroppen din på noen måte, det er bare enkle tips for å glemme bort selvtillitsstyret og kanskje hjelpe deg på bedre vei.

 Først og fremst: kvitt deg med negative venner. Har du venner som hele tiden slenger frekke kommentarer, prøver å få deg i et dårlig lys både når dere er alene og blant folk – hva faen? Da er det ikke en venn. Du burde heller menge deg med folk som faktisk er positive og støtter deg, fremfor noen som lett kunne sagt at “nei, den kjolen var stygg på deg” fordi de syns du så way too hot ut i den og ikke vil at du skal se bedre ut. Hvis du henger for mye med folk som slenger med leppa om alt mulig er det alt for lett å bli slik selv, og det er ikke en bra vei å gå.

 Godta komplimenter: Hver gang man får et kompliment har mange en uvane med å svare med “Takk, men jeg syns ikke det” eller den typiske Facebook-tragedien hvor bestevenninnen kommenterer profilbildet ditt “Du er så pen pusen min<3<3<3” og du svarer med “Nei, jeg er så stygg :O DU som er pen jentami<3:DDD”…. Nei, feil. Dropp det. Hvis noen gir deg et kompliment og faktisk syns noe bra om deg, burde du godta det og ta det inn til deg – at de faktisk liker det med deg som de nevnte. 

 Sammenlign deg med: DEG SELV. Det kommer sjeldent noe positivt ut av å sammenligne deg med andre. Å se på din kropp ved siden av en supertrent og fit modell vil bare gjøre det trist og deprimert om du føler at kroppen din er for stygg. Sammenlign heller bilder av deg selv for en tid tilbake siden med hvordan du ser ut i dag – er det en forbedring har du masse å være fornøyd med. Er det ikke en forbedring vet du at du må prøve hardere enn hva du har gjort tidligere.

 Positivitet: Kanskje det aller viktigste punktet. Er det for mye negativt i livet ditt, vil det bare forsterke en eventuell dårlig selvtillit. Ser du på deg selv negativt blir det enda verre. Se positivt på deg selv, tenk på alt du har og personene du har rundt deg. Hvordan kan du forbedre selvtilliten din? Finn noe positivt med deg selv, omså bare en ting, og den vil allerede være forbedret! 

 Finn dine styrker: Mange tror at de ikke er god til noe. At de er udugelige, og ikke klarer noe nyttig i livet. Det er feil – alle er god til noe. Du er kanskje ikke flink til å trene så ofte som andre, men kanskje du heller har veldig god kunnskap? Du vil komme langt i livet med bare det, tenk alle mulighetene som åpner seg da. Sannheten er at man kan ikke være god i alt, uansett hvor mye man skulle ønske det.

 Hjelp andre: Dette er noe jeg elsker. Å hjelpe andre gir deg så mye tilbake, den følelsen du sitter igjen med etterpå. Gi en 10er til en uteligger, hjelp moren din med søndagsvasken, jobb en vakt for en kollega som ikke kan – uansett om det er stort eller lite så er det å hjelpe en veldig positiv egenskap og jeg selv syns det gir meg en mye bedre selvfølelse. Føler meg ren, snill og omtenksom.  

 

Tumblr_lnp5i8ql531qlmlyco1_500_large 

Cute-fashion-girl-high-heels-love-favim.com-287919_large  tcmn

økonomi er et helvette

Hei!

Jeg syns egentlig det her er litt flaut å ta opp, men dere vet jo alt om meg så hvorfor ikke. Den siste tiden har jeg slitt ganske mye på det økonomiske plan, mest på grunn av det ekstreme forbruket jeg har. Når jeg har fått regninger, har jeg bare lagt de til sides uten å åpne de. Det har resultert i veeldig mange inkassosaker som gjør at jeg sløser med penger (for hadde jeg betalt i tide, hadde jeg jo spart flere tusener av kroner), jeg hadde til og med en inkassosak fra januar som jeg fant ut av i august. Den var på tur til å gå til rettsak, og det er ille. Jeg har null kontroll på økonomien, det er helt håpløst. Man blir på en måte deprimert av det, for man vet ikke hvor man skal begynne eller hva man skal gjøre. I tillegg til at jeg har så mye ubetalt, så har jeg nettopp svidd av veldig mye penger på ferie, ting til leiligheten og annet tull som jeg heller kunne spart. Spiser ute alt for ofte, og sparer ikke et eneste rødt øre. Alle pengene jeg får inn på konto går til uviktige ting. Jeg har faktisk ikke snøring på hvor mye i måneden jeg bruker, men det er langt mer enn de fleste voksne. Og da går ingenting til ting som er absolutt nødvendig. I går fikk jeg et lass med regninger og inkassosaker, som jeg kviet meg til å åpne. Da begynte jeg faktisk å gråte for at jeg har vært så ute på kjøret med alt det her.. 

Derfor innså jeg i dag at nok er nok, kontaktet mamma og fikk hun til å hjelpe meg å ordne opp med alle ubetalte regninger og ringe alle inkassoselskapene for å få orden. Så nå har jeg betalt det som jeg hadde til nå, men det kommer sikkert enda mer i posten. Det er ikke det at jeg ikke har penger, for det har jeg, men de pengene jeg har skal gå til noe helt annet og mye viktigere. I tillegg har jeg en del penger på BSU konto som kun kan brukes til bolig, og sparekontoer hvor jeg sparer opp penger fordi jeg er skyldig staten, og de kødder man ikke med. 

Jeg har jo ikke noen andre enn meg selv å skylde på, men lurte egentlig på om noen av mine lesere har slitt med det samme, og har noen gode tips å komme med når det gjelder budsjett og å ikke bruke unødvendige penger? Sparingstips, tips til å være flinkere med regninger – ja, egentlig tips og triks når det gjelder alt med økonomi. Jeg vet at mange unge sliter med det her. 

 


I går var “UBETALT” full og den andre så og si tom, mens i dag…

 
.. er det motsatt! For første gang på lenge er “UBETALT” tømt, og GUD det er deilig.

kjæreste?

Hei!

Det er mange som har spurt om dette nå, siden jeg har nevnt at jeg har kjæreste. Og ja, det stemmer. Jeg, av alle, har faktisk fått meg det. Trodde aldri denne dagen skulle komme, iallefall ikke før om maaaange år. Jeg har alltid tenkt “neei, jeg er ikke noe kjærestejente” og at jeg ikke kom til å klare å holde på en person. Men ting har forandret seg, jeg syns det er rart og kanskje litt skummelt å tenke på at jeg har forpliktelser og sånn. At jeg er i et forhold liksom, det er så uvant. At jeg kan kalle noen kjæreste, føler meg så sinnsykt klein hver gang jeg bruker det ordet, haha.. Men ja, han heter iallefall Marius og er verdens snilleste og beste gutt. Har egentlig ikke møtt noen snillere, han er god tvers igjennom 🙂 Tror ikke jeg skal skrive så mye om han enda, dere får heller bare vente å se om det dukker opp noe mer på bloggen.

Og ja, er vel derfor jeg ikke har brukt så mye tid på bloggen de siste månedene..

vil ikke

Er det noe jeg gruer meg til her i livet, så er det å bli voksen. Jo eldre jeg blir, og jo eldre de rundt meg blir, jo mer angst får jeg for å faktisk bli voksen. Jeg vil ikke kalle meg selv voksen bare fordi jeg er myndig, for jeg er jo enda tenåring og har hele livet forran meg. Hadde jeg kunne valgt, så skulle jeg ikke blitt eldre enn 21 år sånn at jeg hadde vært lovlig i USA. Vet ikke hvorfor jeg har denne frykten for å vokse opp, men jeg føler på en måte at livet bare blir mer og mer kjedelig og A4 jo eldre man blir. Jeg savner å være 15-16 år – ung, dum og viste ikke bedre. Adrenalinet man fikk av å gjøre noe bak ryggen på foreldrene, snike seg på fest og alt det andre. Det er bare 2-3-4 år siden, men det føles så utrolig mye lengre! Allerede har ting begynt å bli mer kjedelig enn det var på den tiden. Før var det sminke, gutter, fest og venner som var bildet av hvordan livet så ut. Nå er det så mye mer, og så mange flere bekymringer. Tiden har flydd avgårde, og barndommen er faktisk over for min del. Jeg tror også dere har merket at jeg er mye mer voksen på bloggen den dag i dag enn jeg var for 2 år siden. 

Det som er litt rart, er at det er jo dette jeg har gledet meg til hele ungdomsperioden. Bli voksen, bestemme selv, bo alene, gjøre hva jeg vil, tjene penger, få lappen og bil – men jeg har innsett at det var ikke så morsomt som jeg trodde det skulle være. Jeg vil ikke gå videre i livet, det er for skummelt. De små gledene man får gjennom livet setter jeg så uendelig pris på. For å nevne noen: begynte på ungdomsskolen, ble tenåring, fikk mitt første bankkort, min første jobb, første mensen, begynte på videregående, ble 16 og “lovlig”, fikk mopedlappen, dagen jeg ble 18 år, lovlig ute på byen, fikk lappen og kjøpte bil, min første ferie uten foreldre, min første tattovering, flytte ut hjemmefra og alle vennene jeg har fått blant alle disse hendelsene. Men nå føler jeg de små gledene begynner  å ta slutt, for det er ikke like mye å se fram til i livet. Du har liksom opplevd nesten alle de største tingene du kommer til å oppleve. Fremover er det bare ting som få seg mann, kjøpe hus, gifte seg, få barn og sånne ting – og jeg gleder meg faktisk ikke til det. Jeg vil være ung for alltid!! Syns for eksempel ikke at mamma og pappa sitt liv ser særlig spennende og innholdsrikt ut. De gjør jo det samme hver dag, inn og ut. Det er ikke sånn jeg vil leve, jeg vil reise rundt og oppleve alt jeg klarer og etterhvert flytte til USA og starte en egen butikk.

Alt i alt tror jeg bare frykten er der fordi jeg kommer nærmere døden for hver dag som går. Tenk at vi lever dette laaaange livet og sliter oss gjennom så mye forskjellig, for og bare dø til slutt. Helvette, kan noen skynde seg å finne opp ungdomseliksir før jeg blir gammel?!?! 



– Noen andre som er redd for fremtiden?

min favoritt

I dag e det morsdag, og derfor vil æ dedikere et innlegg til mammaen min. Va en liten tur innom tidligere, men hadde ikke så mye tid så vi skal ta morsdagen på etterskudd. Har en liten plan om ka vi skal gjøre, men tenkte det kunne være greit å holde det hemmelig. Det skal jo være en overraskelse! Men ja – mammaen min. Du har vært mi støtte i så mange år, og æ har alltid fått råd og veiledning når æ har trengt det. Hvis æ har problema, vet æ kor æ kan snu til. Om æ bare vil prate eller være lamme, så drar æ til dæ. Vi har hatt våre ups and downs, som de aller fleste andre, men fremdeles vil du alltid være en rollemodell for mæ. Vi har gjort mye sammen opp gjennom åran, og har mange fine og minneverdige opplevelsa. Kunne ikke tenkt mæ ei anna mamma enn det æ har fått. Og uansett kor mange tattoveringe æ tar i fremtida, vil de fineste æ har alltid være dem to æ har på håndleddet mitt – for det e de to personan som betyr mest i livet mitt og som æ aldri hadde klart mæ uten. Ekstra spesiell e tattoveringa det står mamma på, for den tok æ faktisk på bursdagen din! Forresten, æ vet æ e favorittdattera di, selv om du ikke sir det høyt 🙂

Du betyr uendelig mye for mæ. Favorittmammaen min ♥ loveyou


Fra vi va i Los Angeles, California, i 2011. 

veien til lappen

Så det var mange som ønsket dette, så da kjører vi på. Kjører, hehe. Tok dere den? Nei… ikke jeg heller :( Siden jeg har noen yngre lesere velger jeg å skrive om både mopedlappen og billappen, så kan alle få litt tips og informasjon om hvordan min opplevelse var, hva det kostet meg osv. 

MOPEDLAPPEN; 
Jeg begynte å ta mopedlappen sommeren 2010, et par måneder før jeg fylte 16. Dette er altså aldersgrensen for å få mopedlappen. Først og fremst må du gjennomføre et trafikalt grunnkurs, dette er et kurs du trenger for å kunne øvelseskjøre hjemme/med trafikkskole både til bil og moped. Det er obligatorisk å ha dette kurset, som betyr at du MÅ. For å melde deg på dette kurset må du være 15 år. Jeg husker ikke helt hvor mange timer det går over, men tror det var 17 x 45 minutter. Det innebærer iallefall en del teori og mørkekjøring! Når du har fullført trafikalt grunnkurs får du et bevis for at du har lov til å øvelseskjøre. Hvis du er over 25 tror jeg at du ikke trenger å ta trafikalt grunnkurs. I tillegg må du ha mørkekjøring, gidder ikke skrive så mye om dette.

Etter det trafikale grunnkurset kan du begynne på selveste mopedlappen. Først har du den grunnleggende opplæringen som innebærer to teorikvelder der man tar for seg de mest nødvendige kunnskapene som trengs for å kjøre moped. Etter dette begynner den praktiske opplæringen – som er selveste kjøringen, her kjører du 14 x 45 minutter fordelt over tre eller fire dager. De første timene med kjøring brukes som regel til å kjøre mellom kjegler å lære seg med styring, bremsing og slikt for å bli trygg på mopeden/scooteren. Etterhvert kjører man i trafikken, og en av dagene kjørte iallefall jeg på langtur – litt utenfor Tromsø.

Til slutt må man avlegge en teoretisk prøve på trafikkstasjonen din for å endelig få mopedlappen. Du må være 16 år! Denne prøven baserer seg på teori som du leser fra en egen teoribok. Det er 30 spørsmål som besvares på PC, og du kan bare ha 5 feil. Jeg strøyk første gang jeg prøvde teorien, og kunne ikke prøve på nytt før etter 2 uker. Feilen jeg gjorde første gangen var at jeg IKKE leste teoriboken – denne er det lurt å lese da spørsmålene er basert på de. Jeg leste hele boken andre gangen, og i tillegg tok jeg prøver på Teoritentamen.no – etter å ha bestått var jeg lykkelig over å kunne kjøre firhjulingen min.

Prisen jeg betalte; 1500,- (trafikalt grunnkurs), 1400,- (mørkekjøring), 5900,- (grunnkurs; kjøring osv), 500,- (teoriprøve)  TOTALT; 9300 kroner

BILLAPPEN;
Først og fremst – har du tatt trafikalt grunnkurs før? Om du tok det i forbindelse med mopedlappen eller har gjort det tidligere, trenger du ikke ta det. Om ikke må du ta dette før du begynner på billappen. Når denne er i boks, kan du begynne på ditt førerkort. Første steg er å ha sin første kjøretime, du kontakter bare den trafikkskolen du ønsker å bruke. Det kan være lurt å høre litt rundt hvilke trafikkskoler folk anbefaler, fordi noen plasser sier de ofte at du trenger mange fler kjøretimer enn du gjør for at du skal bruke mest mulig penger. Jeg valgte en kjøreskole hvor jeg bruker minimalt med kjøretimer da jeg ikke hadde behov for så mange. Kjørelæreren din vil vurdere utifra noen mål på hvert trinn hvor mange kjøretimer du trenger. Jeg vil anbefale alle å øvelseskjøre med foreldre så MYE som mulig, da du får masse erfaring og behovet for dyre kjøretimer ikke er så stort lengre. Pass bare på at moren/faren din ikke sitter og sier hva du skal gjøre hele tiden mens du kjører, de kan heller si hva du gjorde feil i etterkant av kjøringen. Selvstendighet er nemlig viktig – på oppkjøringsdagen din vil ikke sensoren instruere deg om hvordan du gjør ditt og datt.

Etter vanlige kjøretimer kommer sikkerhetskurs på bane – det jeg kaller for glattkjøring. Her drar du og kjørelæreren din til en bane som er glatt, og øver på forskjellige teknikker for å unngå ulykker og lignende på vinterføre. Før dere kjører er det en liten teoridel der man lærer om sikring av personer og gods, kjøremåter osv. Glattkjøringskurset varer i 4 x 45min. Etter glattkjøringen har du landeveiskjøring som er siste trinnet før du har oppkjøring. Landevei består av 13 x 45min og går over 2 dager tror jeg. Du har først teori hvor du lærer om forskjellige ting du må vite for å kjøre på landevei og lignende, og etterpå drar dere ut og kjører på landeveier. Her lærer du forbikjøringer osv. 

Teoriprøve ved trafikkstasjonen din er også noe du må gjennomføre for å få billappen – og dette må gjøres før oppkjøringsdagen din. Teoriprøven kan du faktisk ta fra og med 6 måneder før du blir 18, så du har god tid. På prøven vil du få 45 spørsmål, og du kan bare ha 7 feil. Jeg bestod første gangen med 1 feil, brukte bare 7 minutter på prøven. Noen tips til at denne prøven skal gå lettest mulig er å øve masse på forhånd. Jeg leste gjennom teoriboken en gang, noen kapitler leste jeg mer nøye enn andre. Etterpå tok jeg en milliard tester på teoritentamen.no – ikke bruk gratisprøvene, du burde kjøpe ukespass. Da kan du øve i en uke så mye du vil! Når du bruker gratisversjonen får du mindre utvalg av spørsmål, og enklere spørsmål. Not good…

Oppkjøring er den dagen du skal kjøre med en sensor som bestemmer om du får førerkortet eller ikke. Jeg har enda ikke hatt min oppkjøring, men gruer meg veldig.. Er så redd for å bryte vikeplikten eller noe, tror jeg skal kjøre i 30km/t overalt så jeg ikke kjører så fort at jeg glemmer av reglene. Haha!!

Prisen jeg betalte; 2480,- (4 x kjøretimer), 3900,- (glattkjøring), 6800,- (landevei), 1600,- (billeie ved oppkjøring), 500,- (teoriprøve), også er jeg usikker på hva selveste oppkjøringen koster. TOTALT; 15 280,- 
 
Her kjører jeg en gammel Ford, usj…


Og her kjører jeg mamma sin nye Ford, wihu!

Så forhåpentligvis får alle som ønsker det lappen så fort som mulig. LYKKE TIL alle sammen! (Har nå brukt 1 time på dette innlegget og er drittlei…)

redd for å bli syk

Hei!

Nå begynner jeg å bli ganske sliten av å tenke på det her, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å slutte. Jeg tror jeg har angst for å bli syk – ikke forkjølet eller noe, men for å få en verre sykdom om dere skjønner. For tiden er jeg syk, og alltid når jeg blir syk søker jeg opp på google alle symptomene mine og blir jo livredd når jeg leser at noen av de samsvarer med skumle sykdommer. Jeg vet jo at det helt sikkert ikke er tilfellet at jeg har de sykdommene jeg tror, men klarer ikke la være å tenke på det. For eksempel så er jeg tørst hele tiden og må på do ofte, og det er tydeligvis noen av symptomene på diabetes 1?!?! I tillegg at man er trett og slapp, noe jeg også er.. Jeg får jo nesten panikk, får lyst å oppsøke alle slags leger og sjekke meg for alle sykdommer i hele verden. De symptomene jeg nevnte nettopp er jo sikkert bare vanlig symptomer på forkjølelse eller influensa, men halloo.. hva om det ikke er det? Tenk om jeg plutselig dør en dag fordi jeg trodde jeg bare hadde en dårlig astmaperiode, men så var det egentlig en alvorlig lungebetennelse eller en svulst i lungene? Det er så skummelt å leve, og jeg hater å bli syk fordi jeg hele tiden tenker det verste. Det går så mange tanker i hodet mitt hele tiden, og det er direkte skummelt å lese på nett om symptomene sine. 

Noen tips til å slutte å tenke på dette? Det sliter meg litt for mye ut i hverdagen!


emosjonell

jenter altså..

 Jenter har alltid det siste ordet i en diskusjon/krangel (alt en gutt sir etter det er begynnelsen på en ny diskusjon).

 Jenter bekymrer seg for fremtiden til de får seg en mann (gutter bekymrer seg ikke for fremtiden før de får seg en kone)

 En suksessfull mann er en som tjener mer penger enn konen hans kan bruke (en suksessfull kvinne er en som klarer å finne en slik mann)

 Jenter pynter seg for å shoppe, hente posten, handle på butikken osv. (gutter pynter seg for bryllup og begravelser)

 Jenter bruker mange smykker samtidig til antrekkene sine (gutter bruker kanskje en ring, og sier seg fornøyd med det)

 Jenter ser på seg selv i alle overflater som reflekterer speilbildet dems; butikkvinduer, speil, mobiltelefoner, ja til og med skallede hoder 😉 (gutter ser på seg selv i speilet på badet)

 Jenter bruker i gjennomsnitt 2 år av livet sitt på å se seg selv i speilet (gutter bruker 6 måneder av livet sitt)

 Jenter blir lei seg og sint om frisøren klipper håret noen cm for mye (gutter sier til frisøren: gjør hva du vil)

 Jenter utvikler seg til kvinner (gutter utvikler seg til større gutter)

 Jenter sier i gjennomsnitt 7000 ord hver dag (gutter sier gjennomsnittlig 2000)

 Jenter er usikre på seg selv fordi de vokste opp med å sammenligne seg selv med Barbie. (gutter er selvsikre fordi de vokste opp med superhelter)

 Hvis jenter sier de er klare om 5 minutter, regn med at de er klare om en halvtime (sier gutter de er klare om 5 minutter, så er de det)

 Jenter bruker som regel en halvtime på badet om morgenen (gutter bruker så vidt fem)

 Når jenter skal ut av huset har de med seg iallefall 10 ting i vesken sin: telefon, pengebok, speil, sminke, lader til telefon, solbriller, hårbørste/kam, høretelefoner, tyggis, kamera ++ (gutter har med seg telefon, penger og eventuelt snus/røyk)

 Jenter lever lengre enn gutter:

 

 

 

 

 Hvis vi jenter bestemte her i verden:
    

   

 

 

 

 

 

 Et innlegg til ære for oss jenter (kilder: google osv) 

DEL GJERNE INNLEGGET VIDERE VED Å TRYKKE LIKER OM DU FANT DET INTERESSANT 

 

hvil i fred

I går kveld ble Sigrid Giskegjerde Schjetne funnet død i Oslo etter å ha vært savnet i 1 måned. Jeg har fulgt med på denne saken helt siden hun forsvant, og alltid hatt et lite håp om at hun fremdeles var i live. Dette er en situasjon man ikke kan sette ord på, et uskyldig liv som blir så brått revet vekk fra kjært og nært er alltid utrolig trist. Måtte den/de som står bak få den straff de fortjener. Ord er alt for fattige i denne situasjonen, men jeg sender min dypeste medfølelse, kondolanse og mine varmeste tanker til familie og venner av Sigrid. Selv om jeg ikke kjenner hun på noen måte har denne saken truffet meg rett i hjertet. Hvil i fred, kjære Sigrid ♥ 

 

    

selvtillitsboost!

Hei!

Daglig får jeg mail fra mange jenter i alle aldre som handler om selvtillit, kroppsbilde, utseende og andre problemer. Det er veldig vanskelig for meg å svare personlig på alle disse mailene, derfor prøver jeg av og til å skrive noen temainnlegg som handler om ting jeg ofte får mail om. Nå tenkte jeg å ta opp et tema som mange sliter med: nemlig selvtillit. Det er ikke lett å alltid ha selvtillitten på topp. Jeg selv har ikke driitbra selvtillit, men jeg gjør det beste for meg føler jeg – og det er det viktigste. Jeg syns selv jeg har for store hofter, for tynne armer, for udefinert mage, for lange ben osv. Listen er lang, men jeg prøver å ikke legge meg for mye opp i det. Jeg prøver heller og fokusere på de tingene jeg liker med meg selv, uansett om det er vanskelig. For det er det, tro meg. Hvorfor se på det positive når du kan se på alt du vil endre hele tiden? Skal jeg være ærlig er det veldig slitsomt, tar ofte meg selv i å tenke at “det skal jeg trene, puppene skal få silikon, overleppa skal få restylane, jeg skal gå opp i vekt der og der” osv. Det er ikke sunt å tenke på det hele tiden, for det bryter ned selvtilliten din! 

De tipsene jeg skriver nå er ikke noe som kommer til å endre kroppen din på noen måte, det er bare enklere tips for å glemme bort selvtillitsstyret og kanskje hjelpe deg på bedre vei.

 Først og fremst: kvitt deg med negative venner. Har du venner som hele tiden slenger frekke kommentarer, prøver å få deg i et dårlig lys både når dere er alene og blant folk – hva faen? Da er det ikke en venn. Du burde heller menge deg med folk som faktisk er positive og støtter deg, fremfor noen som lett kunne sagt at “nei, den kjolen var stygg på deg” fordi de syns du så way to hot ut i den og ikke vil at du skal se bedre ut. Hvis du henger for mye med folk som slenger med leppa om alt mulig er det alt for lett å bli slik selv, og det er ikke en bra vei å gå.

 Godta komplimenter: Hver gang man får et kompliment har mange en uvane med å svare med “Takk, men jeg syns ikke det” eller den typiske Facebook-tragedien hvor bestevenninnen kommenterer profilbildet ditt “Du er så pen pusen min<3<3<3” og du svarer med “Nei, jeg er så stygg :O DU som er pen jentami<3:DDD”…. Nei, feil. Dropp det. Hvis noen gir deg et kompliment og faktisk syns noe bra om deg, burde du godta det og ta det inn til deg – at de faktisk liker det med deg som de nevnte. 

 Sammenlign deg med: DEG SELV. Det kommer sjeldent noe positivt ut av å sammenligne deg med andre. Å se på din kropp ved siden av en supertrent og fit modell vil bare gjøre det trist og deprimert om du føler at kroppen din er for stygg. Sammenlign heller bilder av deg selv for en tid tilbake siden med hvordan du ser ut i dag – er det en forbedring har du masse å være fornøyd med. Er det ikke en forbedring vet du at du må prøve hardere enn hva du har gjort tidligere.

 Positivitet: Kanskje det aller viktigste punktet. Er det for mye negativt i livet ditt, vil det bare forsterke en eventuell dårlig selvtillit. Ser du på deg selv negativt blir det enda verre. Se positivt på deg selv, tenk på alt du har og personene du har rundt deg. Hvordan kan du forbedre selvtilliten din? Finn noe positivt med deg selv, omså bare en ting, og den vil allerede være forbedret! 

 Finn dine styrker: Mange tror at de ikke er god til noe. At de er udugelige, og ikke klarer noe nyttig i livet. Det er feil – alle er god til noe. Du er kanskje ikke flink til å trene så ofte som andre, men kanskje du heller har veldig god kunnskap? Du vil komme langt i livet med bare det, tenk alle mulighetene som åpner seg da. Sannheten er at man kan ikke være god i alt, uansett hvor mye man skulle ønske det.

 Hjelp andre: Dette er noe jeg elsker. Å hjelpe andre gir det så mye tilbake, den følelsen du sitter igjen med etterpå. Gi en 10er til en uteligger, hjelp moren din med søndagsvasken, jobb en vakt for en kollega som ikke kan – uansett om det er stort eller lite så er det å hjelpe en veldig positiv egenskap og jeg selv syns det gir meg en mye bedre selvfølelse. Føler meg ren, snill og omtenksom.  

 

Tumblr_lnp5i8ql531qlmlyco1_500_large 

Cute-fashion-girl-high-heels-love-favim.com-287919_large  tcmn